Nyheter

2000 tilfeller av ulovlig ferdsel i året: – Det er ingen bråbremsing på jernbanen

Frister det å krysse jernbanen for å spare tid? Det kan få fatale følger.

Du er ute og går. Kanskje skal du hjem. Du vet du må krysse jernbanen, men neste planovergang ligger så langt unna, synes du.

Det er jo ikke noe tog her nå. Også sparer du så mange minutter. Du «skal bare», som Albert Åberg pleier å si.

Pål Buset er prosjektleder for holdningsskapende arbeid i Bane NOR.

– Det er mange kategorier av folk som av en eller annen grunn har forvilla seg ut i sporet. Det kan bli rapportert om mann med hund. Mann med hund tenker kanskje at det ikke er så farlig, og at det er oversiktlig. Men det som er med toget, er at det går på skinner. Det kan ikke svinge unna, det kan veie 500 tonn og det har hjul av stål. Det bruker langt over en kilometer på å stoppe opp. Det er ingen bråbremsing på jernbanen.

Det sier Pål Buset, som jobber med holdningsskapende arbeid i Bane NOR.

2000 tilfeller i året

Drammens Tidende melder at de i Drammen ser en økende trend med barn som oppholder seg i eller ved sporet ved jernbanen. Tirsdag morgen skrev Dagsavisen om at en kvinne ble funnet gående i sporet ved Oslo S.

Buset forteller at det er opp ned og hvor mye som blir rapportert fra år til år.

– Men det ligger vel i snitt på 2000 tilfeller av ulovlig ferdsel i året. Det er folk som av en eller annen grunn er ute i skinnegangen, men det gjelder også på planoverganger. Så sant en planovergang gjøres riktig, har man lov til å være der. Men man skal ikke være der når toget kan ventes, lyd og lys blinker, eller bommen er nede eller på vei ned.

Årsakene til at folk er i sporet varierer.

– Det er tilfeller der barn utforsker eller leker og av en eller annen grunn kommer ut på sporet. Det kan være folk som tar en snarvei over til andre siden, det er skiløpere utover vinteren, eller det kan være rus eller psykiatri.

Skiløper i feil spor

Med rundt 4300 kilometer jernbane, er det ikke lett å få med seg alt. Skiløpere kan kjefte på folk med hund i skisporet, men det er ikke nok lokførere eller jernbanepersonell til å kjefte på skikledde friskuser i jernbanesporet.

– De som jobber med for eksempel brøyting hos oss, ved fjellovergangene, ser at det er mye spor på kryss og tvers til tider langs sporet, og i sporet. Men det er ikke så ofte vi observerer de som lager disse sporene. Jeg tror det er store mørketall her, og vi får ikke med oss alt og er avhengig av at noen ser og rapporterer inn, sier Buset.

Så både mann med hund og utålmodig skiløper må holde seg unna sporet. Og det må de lære seg tidlig.

Buset og kollegaene jobber med å få en systematikk i hvordan de har kontakt med skoler. Som han poengterer er det heldigvis færre ulykker i jernbanen enn i veitrafikken, men jernbanen har ikke det samme apparatet som Trygg Trafikk har, som sikrer at det blir snakka om trygg ferdsel.

– Vi har lagd oss et system der vi sender ut informasjon og oppfordrer skolene til å snakke med elever og foresatte om jernbanen. Alle skoler i jernbanekommuner skal få informasjon annethvert år, og så har vi tettere kontakt med skoler som ligger nær jernbanen.

Slik håper de å holde den nedadgående trenden med hendelser med barn i sporet på, vel, riktig spor.

– Ifølge den overordna statistikken for landet de siste ti år, er det i sum en nedadgående trend med hendelser med barn i spor, sier Pål Buset i Bane NOR.

Store konsekvenser

For en ting er at hendelser som dette kan påvirke punktligheten i togtrafikken:

– Det er over tusen tog i bevegelse inn og ut fra Oslo S hvert eneste døgn. Kommer noen av dem skeiv ut, forplanter det seg fort utover store deler av Østlandet og skaper forsinkelser.

En annen ting er det Buset er aller mest opptatt av, at mennesker ikke skal bli påkjørt eller skadet på jernbanen.

– I ytterste konsekvens påvirker det jo de som sitter forrest i toget, lokførerne. Det er en påkjennelse å kjøre tog og vite at du i ytterste konsekvens kan ende med å ta livet av et annet menneske. Det kan være lett å glemme.

Avslutningsvis har han en liten tilleggsopplysning det kan være verdt å ta med seg.

– Vi har en kjøreledning med 15000 volt over hodet der. Ikke gå der toget går.

Mer fra Dagsavisen