Mens blant andre SV og Rødt vil at Norge uten forbehold skal anerkjenne Palestina som egen stat og så raskt som mulig, fikk regjeringen 14. november flertall i Stortinget for at Norge skal være forberedt på å anerkjenne Palestina «på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale». I en nøye planlagt «Palestina-stafett» med spørsmål til regjeringen i Stortingets spørretime onsdag, forsøkte SV å få svar på når og hvordan denne lovede anerkjennelsen skal skje.
– Hva er regjeringens plan? spurte SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa.
– Jeg tror ingen i dagens turbulente, uoversiktlige og tragiske situasjon har en plan for hvordan det politiske sporet skal tas framover. Men alle leter desperat etter veien videre, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) på vegne av utenriksministeren og regjeringen.
Bortreiste statsråder
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var selv fortsatt på NATOs utenriksministermøte i Brussel. Også justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var bortreist, så Tvinnereim måtte svare på nesten alle spørsmålene i Palestina-stafetten, der SV og Rødt vekslet på å spørre. Men næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) kunne i alle fall forsikre SVs Torgeir Knag Fylkesnes at det ikke er snakk om at Norge selger våpen til Israel nå når de er i konflikt med Hamas.
To spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om Oljefondet og investeringer som bidrar til «Israels folkerettsstridige okkupasjon av Palestina» falt bort fordi de fra SV og Rødt som skulle spørre hadde måttet melde forfall.
[ Palestina-aksjon på Oslo S ]
Utålmodighet
Tvinnereim forsøkte å holde koken, og forsikret på sin side flere ganger om at ingen er mer utålmodig enn regjeringen når det gjelder å anerkjenne Palestina som egen, selvstendig stat. Det er bare ikke riktig å gjøre det nå. Men hun kunne heller ikke si noe om når det skal skje.
– Vi vil bidra til å få partene tilbake til forhandlingsbordet. For det finnes ingen militær løsning på denne konflikten, den må løses politisk. I likhet med en rekke andre land støtter vi tostatsløsningen. Regjeringen ønsker står klare for å anerkjenne en palestinsk stat når vi mener det vil bidra til best mulig til en politisk løsning, sa Tvinnereim.
– Det er avgjørende for regjeringen at en anerkjennelse av Palestina bidrar konstruktivt, og ikke negativt inn i en framtidig politisk prosess fram mot en endelig avtale. En slik anerkjennelse kan kun gjøres en gang, fortsatte hun.
[ Presser regjeringen på Palestina ]
Israel og Sverige
Fiskaa takket for svarene, men:
– Jeg hører også at regjeringen ikke har en konkret plan, heller ikke for hva som skal til for å få prosessen inn på det politiske sporet. Det å anerkjenne Palestina vil være et viktig steg i retning av en politisk prosess. Har Palestina en avklart folkerettslig status vil det gi dem mer tyngde i framtidige forhandlinger, mente SVs utenrikspolitiske talsperson.
Hun trakk fram at da Norge i 1948 anerkjente Israel som selvstendig stat, var det for å gi landet tyngde i politiske forhandlinger.
Da trakk Tvinnereim fram Sverige, som anerkjente Palestina i 2014.
– Det skapte mye oppmerksomhet, men bidro ikke til en positiv dynamikk i forhold til forhandling mellom partene. Tvert imot, det medførte at Sverige ble satt på sidelinjen og det medførte at det ikke ble møter på utenriksministernivå med Israel før for to år siden, sa Tvinnereim.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
