Krigen i Ukraina, terroren i Israel og Israels krig på Gazastripen har ett til felles: Sivile lidelser. De fleste reagerte spontant med avsky ved synet av Hamas’ terrorangrep mot det sørlige Israel 7. oktober, akkurat som vi følte sjokk og avsky da Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina 24. oktober i fjor. Akkurat som Israels bombing av Gaza og drap på over 12.000 palestinere gir de samme opprørende følelsene. Neste reaksjon er viljen til å gjøre noe.
De færreste har mulighet til å gjøre noe direkte i konflikter, men mange kan vise sin solidaritet. Å heise Palestinas flagg på FN-dagen for solidaritet med det palestinske folk, ville vært en solidaritetshandling fra det offisielle Stavanger til det palestinske folk. Ikke til Hamas, Palestinas flagg er ikke deres flagg, men til folket terrororganisasjonen skyver foran seg.
Det letteste er å gjøre som flertallet i Stavanger bystyre gjorde mandag, å droppe den sterke symbolhandlingen heising av Palestinas flagg ville ha vært. Ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) sto selv på talerstolen og viste til at det ikke er tradisjon for slik flaggheising, selv om Stavanger og flere andre kommuner allerede bruker flaggstengene ved rådhusene til å markere solidaritet med utsatte grupper. Gaza-krigen var bakgrunnen for ordførerens dialogmøte med ulike trossamfunn 8. november, og der fortsetter Hegdal i forgjengernes konstruktive spor. Dialogmøter, deltakelse på høytider som ramadan er bidrag til at Stavanger er en by for alle sine innbyggere. Solidariteten bør ikke stoppe der.
Anklager om antisemittisme sitter løst når vi skal snakke om Midtøsten-konflikten. En av statsminister Benjamin Netanyahus og flere av hans forgjengeres strategier, er å stemple enhver kritikk av staten Israels handlinger som antisemittisme. Der ligger mye av berøringsangsten til politikere i Norge og Stavanger. Holocaust bidro til forståelse for å etablere staten Israel, men ett folks tragedie gir dem ikke rett til å holde et annet folk nede. Den jødiske fredsbevegelsen viser at det er mulig å ha to solidaritetstanker i hodet samtidig. Kommuner fører ikke utenrikspolitikk, men siden 2. verdenskrig har det vært tradisjon for å se utover egne grenser. Stavanger har allerede vist engasjement i Midtøsten ved å opprette vennskapsby-forhold med Nablus i Palestina og Netanya i Israel. Flagging ville med andre ord ha skjedd i kontekst av både FNs solidaritetsdag og Stavangers vennskapsby i Palestina.
Frykten for å ta parti i Midtøsten-konflikten ser ut til å være det viktigste argumentet for å la være å gjøre noe 29. november. I Oslo skal Palestinas flagg vaie fra rådhuset på solidaritetsdagen. Noen dager før skal Hamas’ terrorangrep også markeres på Oslo rådhus. Markeringene er allerede kritisert for falsk balanse, men er i det minste et forsøk på kompromiss som Stavangers nye flertall kunne ha lært noe av.
