SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa vil markere den internasjonale solidaritetsdagen 29. november ved å presse utenriksministeren på regjeringens holdning til Norges anerkjennelse av Palestina. Stortinget vedtok 14. november Ap og Sps kompromissforslag om at regjeringen skal være forberedt på «å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale». Både SV og Rødt var partier som ville gå for en uforbeholden anerkjennelse.
Spørsmålet er omstridt også internt i Ap. Oslo Ap vedtok nylig vedtok at de krever at Norge anerkjenner Palestina.
«SV etterlyser ein plan frå regjeringa for å følgja opp vedtaket Stortinget nettopp gjorde. Vedtaket var eit steg på vegen, og det må ikkje bli ei sovepute», skriver Fiskaa i en e-post til Dagsavisen.
«Israels grufulle krig»
Fiskaa mener det haster å anerkjenne Palestina som egen stat, og mener det ville være et håndfast tiltak for å erstatte voldsbruken i Gaza med politiske forhandlinger. Et Palestina med en avklart folkerettslig status vil ha større tyngde i framtidige forhandlinger, mener hun, i det hun ser som et ujevnt maktforhold mellom Israel og Palestina.
Hun har levert inn spørsmålet: «Stortinget vedtok nyleg å be regjeringa anerkjenna Palestina som ein eigen stat på eit tidspunkt der ei anerkjenning kan ha positiv innverknad på ein fredsprosess. Kva er regjeringa sin plan for at dette kan skje, og kva for argument har utanriksministeren for at ei anerkjenning kan ha positiv innverknad på ein fredsprosess?»
Utenriksministeren vil også få spørsmål om Palestina og Gaza fra SV-leder Kirsti Bergstø og Stine Westrum fra Rødt. Bergstø vil vite om utenriksministeren om er enig i at den internasjonale tilstedeværelsen i palestinske områder bør økes.
«Israels grufulle krig mot Gaza har rettet verdens øyne mot et folk som i årtier har vært undertrykt og diskriminert. Blokade, okkupasjon, trakassering, vilkårlig fengsling, vold og drap er snarere normalen enn unntaket for det palestinske folk», skriver Bergstø. «I altfor lang tid har verdenssamfunnet lukket øynene, og den internasjonale tilstedeværelsen har blitt svekket snarere enn styrket de siste årene», fortsetter hun.
Rødts Stine Westrum vil spørre utenriksministeren om regjeringen mener at Israel har et særlig ansvar for gjenoppbygging av sivil infrastruktur på Gazastripen, og i så fall: «Hvordan vil regjeringen sørge for at Israel også blir holdt økonomisk ansvarlig for sine ødeleggelser der?»
Det blir utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) som svarer på utenriksminister Espen Barth Eides vegne. Selv er han denne uka på Natos utenriksministermøte i Brussel. Der sa han blant annet at han frykter at Vesten kan tape troverdighet på grunn av sprikende holdninger til Israel og konflikten på Gazastripen, ifølge NTB.
– Jeg er veldig bekymret for effekten på Vesten og Nato av det som skjer i Gaza. For der Ukraina-saken har vært samlende, så har vi en dyp strategisk splittelse når det gjelder forståelsen av Midtøsten, sa Eide tirsdag.
Oljefondet i Israel
Også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil få sine Gaza-utfordringer fra opposisjonen på venstre side i den ordinære spørretimen onsdag.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski krever svar fra finansminister Vedum på hva han mener om at Statens pensjon utland (SPU), også kjent som Oljefondet, har investert 13,9 milliarder dollar «i selskaper som bidrar til Israels folkerettsstridige okkupasjon av Palestina». Hun viser til kampanjen «Don’t Buy into Occupation Report». 24 organisasjoner, blant andre LO og Norsk Folkehjelp, står bak rapporten, som har undersøkt investeringene i okkuperte områder.
«Av finansinstitusjonene som er undersøkt, er SPU den største investoren i selskaper som er involvert i ulovlige bosettinger. Vil regjeringen vurdere og ta initiativ til at SPU ikke skal være investert i selskaper som bidrar til folkerettsstridig okkupasjon?» spør Kaski.
Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen har spørsmål til Vedum om Oljefondet og investeringer i Israel. «Oljefondet har investert i 66 selskaper som gjennom sin virksomhet støtter opp under og tjener på de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk område og okkupasjonsøkonomien ellers, ifølge Norsk Folkehjelp og Fagforbundet», skriver Rødt.
«Oljefondet har tidligere ekskludert selskaper som har drevet forretningsvirksomhet på okkupert land. Eier oljefondet i dag selskaper som er involvert i den ulovlige okkupasjonen, og vil statsråden i så fall ta initiativ til at oljefondet ekskluderer selskapene fra fondet?»
[ Vi må aldri glemme Salomon ]
FNs internasjonale dag
Også Rødts Hege Bae Nyholt vil i sitt spørsmål minne utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim om at nettopp 29. november er FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folk.
Hun skriver at Israel gjennom 75 år har «belastet det palestinske sivilsamfunnet gjennom å ødelegge infrastruktur, institusjoner og arbeidsforhold, blant annet ved å raide og terrorstemple sivile menneskerettsorganisasjoner som Al-Haq», og at Norge har vært en viktig støttespiller for å bidra til at palestinerne kan bygge opp sitt sivilsamfunn. «Hva tenker statsråden om at en rekke institusjoner i Palestina igjen er ødelagt som et resultat av den massive bombingen av Gaza?» spør Nyholt.
I tillegg skal statsminister Jonas Gahr Støre stille i den spontane spørretimen, og det er vel ikke helt usannsynlig at det kommer spørsmål om Gaza til ham også.
[ Mener regjeringen burde hente flere ut fra Gaza ]
Les mer om Israel-Palestina-konflikten
