Jobber mot arbeidslivskrim: Kuttes i budsjettet

– Pengene fra Oslo kommune er jo den viktigste inntektskilden vi har. Dette blir vanskelig for oss, sier Lars Mamen.

Han er daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn, som jobber blant annet for å hjelpe ansatte i byggebransjen som blir utnytta av kriminelle arbeidsgivere. Nå må de, som han sier, spytte i nevene og grave i verktøykassa for å finne noen andre som kan finansiere drifta, i stedet for å være ute på arbeidsplassene.

– Jeg synes det er veldig trist. Også at det sosialdemokratiske byrådet kutta, sier han.

Det nye byrådets forslag til Oslobudsjett kom nemlig denne uka. Og på samme måte som i det rødgrønne byrådets forslag til budsjett, som kom før valget, har Høyre/Venstre-byrådet valgt å kutte bevilgningene til prosjektet med 600.000 kroner. På to år har Oslos støtte gått fra 2.150.000 kroner til 650.000. Det er et hardt slag for en organisasjon med bare fire ansatte.

Lars Mamen forteller at Fair Play Bygg har et tett samarbeid med Oslo kommune og leverer stadig oppdatert informasjon til Utviklings- og kompetanseetaten i kommunen om forskjellige aktører som driver kriminelt.

– Men å skaffe annen finansiering er ikke gjort i en håndvending. Vi skal jo helst være ute på byggeplassene, ikke drive med salg, sier han.

Saken er tidligere omtalt i Vårt Oslo.

Økende kriminalitet i byggebransjen

Mamen mener vi står overfor vanskelige tider i byggebransjen, og at det gjør at useriøse og kriminelle firmaer får bedre kort på hånda.

– Det kommer til å bli mange arbeidsløse byggearbeidere neste år. Vi frykter at disse vil bli rekruttert til arbeidslivskriminalitet, for folk skal jo ha til maten. Under korona var det flere som ble rekruttert til svart arbeid. Så det er en risiko for at den vil øke i årene som kommer, sier han.

– Hvordan er utviklingen i arbeidslivskriminalitet?

– Det virker å være økende. At miljøet blir hardere. Det kan ha en sammenheng med at konkurransen er hardere, det blir færre oppdrag på grunn av dårlige tider. Og da vinner dem flere oppdrag ved å presse sine arbeidsfolk, sier han.

– En ting er at folka blir dårlig behandla, men da vinner firmaene anbud på unfair konkurranse. Det er det navnet vårt spiller på. At det skal være en fair konkurranse, sier Mamen.

Kan få lønna fra andre enn arbeidsgiveren

Vanlige saker som Fair Play Bygg jobber med handler om det de kaller lønnstjuveri, gjerne fra arbeidere som ikke er norske.

– Enten får de ikke lønna de skulle hatt, eller så får de ikke får overtid eller feriepenger. Noen må jobbe gratis i helga. Og noen ganger er det kombinert med press. Det er jo ingen som frivillig jobber gratis for sjefen sin, sier han.

– Hva gjør dere når dere oppdager det?

– Vi hjelper arbeidstakerne med råd og veiledning og hvilke råd som gjelder. Setter dem ofte i kontakt med advokater, fagforeninger. Hjelpeorganisasjoner. Som har program for å ivareta migrantarbeidere. Vi løser ikke sakene for folk, men vi hjelper dem så de kan løse sakene sine sjøl.

Han forteller at en av tingene de stadig opplyser om det som kalles «solidaransvar». Altså at hvis du ikke får lønna du skal ha av arbeidsgiveren din, kan det være andre ansvarlige for byggeprosjektet som må punge ut i stedet.

– Det gjør at du kan gå oppover i kontraktskjeden og kreve lønna di fra hovedentreprenøren. Det har vi gjort flere ganger. Bare ved å opplyse om den og hjelpe dem med et brev.

– Hvor vanlig er dette?

– Det er vanskelig å si, de kriminelle rapporterer jo ikke på sin kriminelle aktivitet. Men problemet er mye større enn folk liker å tro. Den norske modellen gjelder ikke for alle arbeidstakerne. I hvert fall ikke på bygg.

Mamen anslår at opp mot en tredjedel av anbudene i privatmarkedet blir vunnet av useriøse aktører. Da snakker han om vanlig oppussing og utbygging av folks private hus. Da bidrar helt vanlige folk til arbeidslivskriminaliteten, forteller han.

Sånn kan du avsløre dem

– Hva bør folk se etter for å avsløre kriminelle firmaer?

– At de er veldig billige, er jo et tydelig tegn. Du får gjerne en prisforskjell på 40–50 prosent fra et seriøst firma. Et annet tegn er at arbeidsfolka kommer med fillete klær uten firmalogoer, og i utenlandsregistrerte biler i dårlig forfatning.

Dessuten mener han folk bør høre med håndverkerne om arbeidsforholdene deres.

– Alle huseiere som har en maler eller snekker innom burde spørre. Hvis noe tyder på at de er skremt av sjefen og ikke vil snakke, så send et varsel til oss eller arbeidstilsynet, sier han.

Mamen mener problemet er langt mindre i det offentlige, og at de store byggherrene der har gjort mye. Likevel er det et problem også der.

– De kriminelle som får anbud i kommunen er ofte bedre til å skjule svindelen. De lager falske dokumenter og har medhjelpere på regnskapskontorer og lignende som bidrar til å tildekke jukset.

Peker på rødgrønt kutt

Finansbyråd Hallstein Bjercke fra Venstre, som har levert byrådets forslag til budsjett, avviser at han har kuttet i Fair Play Bygg.

– Det stemmer ikke at dette byrådet har kommet med et kuttforslag til Fair Play Bygg i tilleggsinnstillingen. I budsjettforslaget fra det rødgrønne byrådet, som vi arvet, lå det ikke inne forslag om å videreføre engangsstøtten. Så har ikke vi prioritert midler til å legge et slikt tilskudd inn igjen på de ukene vi har hatt på oss til gjøre justeringer, skriver byråden i en e-post.

– Jeg kan forsikre om at byrådet er svært opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet og vi ønsker et godt samarbeid med Fair Play Bygg i det arbeidet, skriver han.

I fjor var det nemlig bystyret som forhandlet inn 600.000 kroner til prosjektet. I Raymond Johansens siste budsjett foreslo heller ikke det rødgrønne byrådet å bruke disse pengene på Fair Play Bygg.

Likevel setter Mamen sin lit til at finansbyråden egentlig ikke har visst hva han har gjort, og håper han likevel vil få pengene etter bystyrets behandling av budsjettet.

– Jeg tror jo at både på borgerlig og sosialistisk side er det en respekt for arbeidet vi gjør, og at det kommer samfunnet til nytte, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen