Nyheter

Fremmede navn diskrimineres på leiemarkedet

Navnet skjemmer ingen, heter det. Men skal du leie leilighet, har det stor betydning om du heter Ola og Kari, eller Fatima og Muhammed.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) undersøkt omfanget av diskriminering i det norske leiemarkedet for boliger. Funnene sammenlignes med en lignende studie gjennomført for ti år siden.

Konklusjonen er klar.

Personer med ikke-vestlige navn diskrimineres fortsatt på leiemarkedet, og da særlig i pressområdene som de store byene.

Felteksperiment

SØA har utført et felteksperiment i det norske leiemarkedet for å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering. Til sammen ble det søkt på 3.028 utleieboliger, fordelt på tre fiktive mannlige profiler: En med arabiskklingende navn som jobber på lager, en med norskklingende navn som jobber på lager og en med norskklingende navn som er arbeidsledig. En lignende studie ble gjennomført for drøyt ti år siden.

Totalt er det registrert positiv respons fra utleiere på 2.051 av søknadene. Det tilsvarer en samlet positiv responsrate på 68 prosent. Søkeren med norskklingende navn og jobb, fikk positiv respons på 78 prosent av sine søknader. Den arbeidsledige søkeren med norskklingende navn fikk positivt svar på 63 prosent av søknadene. Søkeren med arabiskklingende navn med jobb, fikk positiv respons på 62 prosent av sine søknader.

«Våre funn viser at sannsynligheten for å få positiv respons er 16,4 prosentpoeng lavere for søkeren med arabiskklingende navn med jobb, enn for søkeren med norskklingende navn med samme jobb. I 2012 var differansen mellom de to samme profilene 12,4 prosentpoeng. Vårt funn indikerer dermed at diskriminering i dagens leiemarked ikke er mindre enn det den var for drøyt ti år siden», står det i rapporten.

Møttes

Fredag møtte kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) aktørene i nettverket«Leieløftet» for å diskutere utfordringene i leiemarkedet.

MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn bekrefter at det diskrimineres i leiemarkedet for de med utenlandske navn.

– Vi møter mange kvinner som opplever dette. Det er vanskelig å få tak i bolig uansett, og det blir ikke lettere når du ringer på en boligannonse, og du har en utenlandsk aksent, og kanskje er alene med tre barn. Da opplever de ofte at utleieren bare legger på, eller sier at leiligheten allerede er utleid, sier nestleder, Khansa Ali i MiRA til Dagsavisen.

– Vi ser at kombinasjonen dårlig økonomi og innvandrerbakgrunn gjør at man blir diskriminert i leiemarkedet. Vi får også høre om tilfeller hvor prisene går opp, rett før kontrakt skal skrives, sier hun.

Vi ser at kombinasjonen dårlig økonomi og innvandrerbakgrunn gjør at man blir diskriminert i leiemarkedet.

—  Khansa Ali, nestleder i MiRA

Dårlig standard

Får man først leilighet er dette ofte med en dårlig standard og dårlige vilkår.

– Vi kan være til støtte ved å gi veiledning i hvordan søke etter leilighet, komme med råd og i noen tilfeller være behjelpelige i kommunikasjonen med utleiere. Vi opplever også at mange ikke ønsker å gå videre med det, når de har fått avslag på leie, sier hun.

Dette gjelder ikke bare kvinner som Khansa Ali forteller om. Problemet er like stort enten du heter Muhammed eller Fatima.

Statsråd Sande er fersk i jobben og fikk rapporten, som ble bestilt av forgjenger Sigbjørn Gjelsvik (Sp), i fanget.

– Dette er noe av det første jeg tar tak i som fersk statsråd.

– Det finnes ikke noe kvikk-fiks på dette problemet. Og dette har vært et problem i lang tid. Det er derfor vi er samlet her i dag, for å sette ord på problemet, og se hva vi kan gjøre. Verken jeg som statsråd, eller andre sitter på fasiten, derfor er denne arenaen kjempeviktig, sier Sande.

Alle skal kunne ha et trygt sted å bo, og derfor er det både viktig at vi har et lovverk som klart og tydelig sier at diskriminering ikke er tillatt og at vi hele tiden jobber med holdninger.

—  Erling Sande, (Sp) kommunalminister

Han mener at lovverket er bra, men at det er rom for forbedringer.

– Lovverket kan ikke nekte noen å si nei til å leie ut, men vi har satt ned et utvalg som ser på husleieloven. Her tror jeg uansett mye handler om holdninger, sier Sande.

Han synes det langt ifra er greit at noen diskrimineres på leiemarkedet på grunn av språk eller navn.

– Alle skal kunne ha et trygt sted å bo, og derfor er det både viktig at vi har et lovverk som klart og tydelig sier at diskriminering ikke er tillatt og at vi hele tiden jobber med holdninger, sier statsråden.

---

Aktørene i nettverket Leieløftet:

Eiendom Norge.

FINN.

Forbrukerrådet.

Huseierne.

Norsk Eiendom.

Norsk studentorganisasjon.

Leieboerforeningen.

Selvaag.

Steinar Moe.

Utleiemegleren.

Oslo kommune.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen