Matstasjon merker at flere trenger mat: - Et symptom på samfunnet vårt

– Vi er en by med 50.000 innbyggere, og når så mange på lista trenger tilskudd mat så tenker jeg det er et symptom på noe som ikke fungerer.

– I samfunnet?

– Ja.

Det sier Ine Korsnes-Nergård, sosionom i Kirkens Bymisjon i Bodø.

Etter koronapandemien har organisasjonen opplevd en økning i antall som tar imot tilbudet deres om gratis overskuddsmat.

– Før korona hadde vi ordningen mer som en ordinær butikk, at folk plukket med seg det de trengte. Når korona kom, og vi ikke kunne samles, ringte vi rundt til alle vi visste trengte mat hos oss, og spurte om de fortsatt trengte tilbudet, sier hun.

Svarene de fikk, gjorde at de begynte å kjøre ut maten til mottakerne i stedet. Korsnes-Nergård sier de startet pandemien med å ringe rundt til 80 mennesker de visste trengte tilbudet.

Nå er det 500 mennesker som står på telefonlista.

– Det var folk som ringte, som vi ikke hadde hatt noe med å gjøre før, og spurte om det var mulig å få ekstra tiltak til mat. Tidligere har vi henvendt oss til de som er i kafeen, de som er i rus- og gatemiljøet, og de som bor på flyktningmottaket. Så har det vært en jevn strøm av pågang siden da, sier hun, og sier dagens mottakere av tilbudet består av mange ukrainske flyktninger, og rundt 80 barnefamilier.

Én prosent av befolkningen

Dagsavisen møter de frivillige og ansatte i bymisjonen i det dagens matrasjoner skal kjøres ut.

Blant sjåførene er Geir Lauritsen. Som pensjonist synes han det er greit å bidra, og sier tanken om at så mange har behov for tilbudet har streifet han.

– Jeg ser mange av de som får trenger det absolutt. Det er forskjellig graderinger av folk, det er rus, og noen er arbeidsledig, sier han, og legger ikke skjul på at det er en givende ordning å være med på.

– Du føler du har gjort en god innsats, og godt i kroppen etterpå at du har bidratt til noen som virkelig trenger noe.

Mens Lauritsen kjører ut varene, står Korsnes-Nergård og Leif-Erling Davidsen i bakgrunnen igjen og diskuterer videre dagens situasjon, blant annet antallet av mottakere.

– 500 innbyggere, det er rundt én prosent av Bodøs befolkning. Én prosent av befolkningen behøver mat fra Matstasjonen, sier de, og diskuterer videre at det stadig er en høy andel lavinntektsfamilier i samfunnet.

– Bunnlinja er jo at det er ganske absurd å sitte i et rikt land som håver inn penger, og se at fattigdom for barn, at tallene går opp år for år. Og at det er noe vi synes er dumt, men på mange måter aksepterer, sier Korsnes-Nergård, og sier det viser at det er behov for deres tilbud om matvarer som melk, brød, frukt og grønnsaker.

– Vi merker det er et økende behov.

[ Frelsesarmeen: - Må sende folk hjem uten mat ]

Ordfører: – Dramatisk

– Det er dramatisk, sier ordfører i Bodø, Ida Pinnerød (Ap) når hun blir presentert tallene fra Kirkens Bymisjons matstasjon, som holder til noen hundre meter fra rådhuset og hennes kontor.

[ Halvparten i matkøen er barnefamilier: – Flere ganger har det kommet over 750 ]

– Dette er jo det som bekymrer oss aller mest i den tiden vi er i nå. At med den internasjonale situasjonen med prisstigninger og krigsøkonomien som Europa er i, så er risikoen for at vi får større forskjeller mellom folk ganske stor, sier hun, og sier hun hører fra flere ordførere rundt omkring at dette er deres største bekymring.

– At vi har en situasjon der de som har lave inntekter eller er i en vanskelig situasjon, har det veldig vanskelig. Maten er blitt dyr, prisene er økt, sier hun, og utelukker ikke at tallet kan stige med usikkerheten som preger samfunnet nå for tiden.

– Men vi må gjøre alt vi kan for å hindre økt inflasjon og renteøkninger sier hun.

– Og så er velferdsordningene og sikkerhetsnettet vi har i Norge viktigere enn på lenge, og må hegnes om. Kommunen har også ulike ordninger for å forebygge utenforskap, som for eksempel fritidskort, ulike NAV-tiltak og gratis skolemat i 10.klasse.

Pinnerød påpeker at det ikke er ønskelig at noen behøver å gå til Kirkens Bymisjon for mat, og de må gjøre det de kan for å hindre at folk kommer i en slik situasjon.

– Derfor det er utrolig viktig at vi klarer å holde rentene nede. For når rentene øker, rammer det oss alle sammen, men aller mest de som har minst fra før, sier hun.

- Målet er at vi kommer ut av dette, men at vi står overfor en tøff vinter, det tror jeg absolutt.

Merkes i hele landet

Avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, Janne Olise Raanes, sier det er smertelig å høre rapportene fra Bodø, men sier det dessverre ikke er overraskende.

– Dette er hva vi hører fra Kirkens Bymisjons folk rundt om i hele landet. Stadig flere trenger hjelp, og mange av dem som kommer, gjør det for første gang, sier hun, og forteller at høyere utgifter til mat og lån gjør livet enda vanskeligere, og at mange som har hatt helt grei økonomi vil få problemer.

[ – Ikke Norge verdig at mennesker som har flyktet fra krig tvinges til matkøer ]

– Det merker vi på våre tilbud om slikt som mat og klær og utlån av fritidsutstyr, sier Raanes, og etterlyser tydelig politikk fra regjeringen.

– I Hurdalsplattformen sa de at fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier. Nå må løfter innfris. Vi kan ikke bli et samfunn som løser strukturelle problem med veldedighet. Dette er Norges største velferdsutfordring, og det er politiske løsninger som er svaret her, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen