Oslo fengsel har lenge slått alarm om soningsforholdene til de innsatte.
Gamle fasiliteter og vanskeligheter med å rekruttere og beholde gode ansatte påvirker hvor mye tid de innsatte må sitte i isolasjon og hvordan denne tiden oppleves. Det påvirker også hvor godt tilbud de har, når de først får være utenfor cella.
Fengselsledelsen har flere ganger advart om hvilken effekt dette har, deriblant i Dagsavisen denne sommeren.
– Det blir sluppet ut folk herfra som ikke er ferdig rehabilitert, sa fengselsleder Nils Leyell Finstad da.
Nå har også de innsatte fått muligheten til å uttale seg i offentligheten om soningsforholdene i fengselet. Vi har snakket med en håndfull, som forteller om hvordan overdreven innlåsing på cella påvirker dem og deres medfanger.
– Dette er Norges verste fengsel å være innsatt i, forteller «Magnus».
Over 19 timer i isolasjon
I likhet med alle andre innsatte som omtales i denne saken, er identiteten hans anonymisert og navnene fiktive. «Magnus» har sittet inne i flere norske fengsler. Medfangene hans som vi snakker med deler oppfatningen om at fengselet på Grønland er det verste stedet å sone i Norge.
– Oslo fengsel oppleves som søppelkassa til Kriminalomsorgen, sier «Issam».
Alle de innsatte som uttaler seg i denne saken sitter i brukerrådet til Oslo fengsel. Dette er et råd som samles hver måned, for å ta opp saker med fengselets helsetjeneste. De innsatte har også et utvalg som tar opp saker med fengselets ledelse.
I det siste har det ikke vært manko på saker. Isolering er et stadig tilbakevendende tema.
Flere innsatte forteller at de opplever isolasjonen – og alt de taper på det – som nedverdigende.
– Isolasjonen er rota til all utagering i fengselet, sier «Issam».
– Det går også utover hygienen vår. Vi får knapt tid til å dusje, forteller «Teodor».
I Oslo fengsel må opptil 27 menn dele på én dusj, som er plassert i avdelingens fellesområde. Altså utenfor cella. Det betyr at så lenge noen er innelåst på cella, kan de ikke dusje.
Da Dagsavisen besøkte Oslo fengsel i sommer, fortalte fengselsleder Nils Leyell Finstad at de innsatte i snitt måtte sitte i isolasjon 19,3 timer i døgnet. Europarådets torturovervåkningskomité (CPT) anbefaler minst åtte timer utenfor cella hver dag.
Innsatte i brukerrådet påpeker at enkelte avdelinger i Oslo fengsel trekker snittet på isolasjonen ned. De mener den reelle tiden som mange må sitte på cella er langt over 19,3 timer.
– For oss innsatte er det åpenbart at det tallet lyver. På noen avdelinger vil jeg si at isolasjonstiden er nærmere 21 timer, forteller «Teodor».
[ Oppretter døgnåpen krisetelefon for innsatte i fengsler ]
Straffes av lav bemanning
Brukerrådet trekker også fram at innsatte med ekstra utfordringer, som for eksempel psykiske problemer, noen ganger havner hos dem. Det kan føre til ordensforstyrrelser eller andre situasjoner som krever ekstra oppmerksomhet fra fengselsbetjenter. Iblant går det så langt det fører til en komplett nedstenging av fengselet.
For det er slik at dersom alarmen går, blir samtlige innsatte låst inne – selv om situasjonen skjer i en helt annen avdeling. Fengselet har nemlig ikke bemanning til å håndtere dette på en annen måte, forklarer de innsatte. Det oppleves som svært urettferdig for dem.
– Vi blir alle straffet på grunn av noe som én person gjør. Det fører bare til mer frustrasjon, forteller «Per».
Innsatte anslår at det oppstår situasjoner som fører til innlåsing på cella to til tre ganger i uka. Da må de vanligvis bli sittende der én til halvannen time om gangen - og kanskje ut dagen, med ingen fellesskap i tillegg.
Dersom nedstengingen skjer samtidig som en fritidsaktivitet eller annen utetid, får de ikke kompensert dette på noe vis. Fritiden er spolert og erstattet med enda mer isolasjon.
[ Debatt: De innsatte er ofrene for en kriminalomsorg som ikke lenger har ressurser til å rehabilitere ]
Det er bare et spørsmål om tid før det skjer noe alvorlig med en som bor eller jobber her.
— «Ole», innsatt i Oslo fengsel
Frykter flere dødsfall
Fra 2018 til og med 2022 ble det begått 25 selvmord i norske fengsler, ifølge en rapport fra Sivilombudet. Rapporten påpekte at isolasjon kan øke selvmordsfaren og viste klare mangler når det gjaldt kartlegging og oppfølging av innsatte med selvmordsrisiko.
– Vi er svært bekymret for dette, sa sivilombud Hanne Harlem da rapporten ble lagt fram tidligere i år.
Forrige måned skjedde et nytt selvmord. Da tok en mann livet sitt i Oslo fengsel.
Verken «Magnus» eller de andre innsatte i brukerrådet kjenner til grunnen til at mannen valgte å ta livet sitt, men er overbevist om at soningsforholdene spilte en rolle.
– Jeg tror han ikke ville hatt så mørke tanker hvis han fikk være mer ute av cella, sier «Magnus».
De innsatte i brukerrådet er også overbevist om at det vil skje flere selvmord eller selvmordsforsøk i Oslo fengsel fremover, dersom soningsforholdene ikke blir bedre. De tror også det kan skje drap.
– Det er bare et spørsmål om tid før det skjer noe alvorlig med en som bor eller jobber her, sier «Ole».
– Jeg er overrasket over at det ikke er flere selvmordsforsøk her. Jeg ser mange som er helt svarte i øya, sier «Cantona», som senere poengterer at disse mennene noen ganger slippes ut i samfunnet igjen med større traumer enn før de ble fengslet.
– Det slippes ut tikkende bomber herfra, sier han.
---
Trenger du noen å snakke med?
Her kan du få hjelp:
- Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no
- Røde Kors: 800 33 321 eller chat: korspaahalsen.rodekors.no
- Mental Helse: 11 61 23 eller chat: sidetmedord.no
---
[ Knusende Bredtveit-rapport fra Sivilombudet: Uholdbare soningsforhold ]
Går utover de innsattes helse
Inger Sønderland har sett med egne øyne hvordan all isoleringen går utover helsen til de innsatte. Hun er leder for den kommunale helsetjenesten i Oslo fengsel.
– Isolasjon er veldig skadelig. Det ser vi effekten av daglig. Selv om noen har gjort noe galt, gir det oss som samfunn ingen rett til å gjøre noe galt mot dem, sier hun.
Teamet som Sønderland leder består av leger, sykepleiere, fysioterapeuter og paramedicer som skal gi de innsatte et helsetilbud bak murene. Innsatte i fengselet mottar også tjenester fra Oslo universitetssykehus og en tannlegeklinikk.
I det siste har Sønderland blitt stadig mer bekymret for helsen til de innsatte.
– Vi merker at populasjonen er sykere enn før. Ansatte ved helsetjenesten ser at folk blir syke av å være her, sier hun.
Hun savner også mer forskning på helsen til innsatte i fengsler. Det er et svært lite fagmiljø innen dette feltet, påpeker hun, noe hun ser på som et tegn på hvor lite prioritert kriminalomsorgen og helse i fengsel er.
– Da jeg startet å jobbe med dette følte jeg at jeg hadde kommet helt nederst i hierarkiet i helsevesenet, forteller hun.
– Det er egentlig litt rart. Vi jobber tross alt med mange av dem som har falt helt nederst i samfunnet og som har store helseutfordringer. Dette bør jo være viktige spørsmål for samfunnet vårt, legger hun til.
[ Bekymret for liv og helse til både innsatte og ansatte i Oslo fengsel ]
Jeg må være ærlig og si at jeg er bekymret for ansattes og innsattes trygghet i Oslo fengsel.
— Nils Leyell Finstad, fengselsleder
Lite handlingsrom
Til tross for all denne kritikken av soningsforholdene, er de innsatte tydelige på at de synes de ansatte i Oslo fengsel gjør en strålende jobb, gitt det de har å jobbe med.
– Helseavdelingen og ledelsen er nok blant de beste i Norge, sier «Per», mens de andre nikker bekreftende.
Problemet er i stedet at fengselet ikke har nok handlingsrom, verken i form bemanning eller plass, til å kunne tilby en så god kriminalomsorg som de ønsker, ifølge fengselsledelsen. Det kan mer økonomisk støtte løse, eller i det minste forbedre.
– Både innsatte og ansatte har mange ideer om hva som kan bli bedre. Likevel blir det ikke det, forteller Sønderland.
Fengselsleder Nils Leyell Finstad forteller til Dagsavisen at han dessverre kjenner seg godt igjen i beskrivelsene som de innsatte kommer med i denne saken. Han deler mange av deres bekymringer.
– Utfordringsbildet er prekært. Jeg opplever at innsatte, leder av helseavdelingen og jeg har samme virkelighetsforståelse. Det er elendige bygningsmessige forhold, for dårlig bemanning og vi har ofte for dårlig informasjon om innsatte knyttet til gjengkriminalitet. Jeg må være ærlig og si at jeg er bekymret for ansattes og innsattes trygghet i Oslo fengsel, sier han.
Han forteller videre at isolasjon kan føre til dårligere psykisk helse og øke faren for utagering, opprør, selvskading og selvmord.
– Det er altfor mye isolasjon i Oslo fengsel, og det er svært alvorlig. Isolasjon av sårbare og psykisk syke innsatte er uverdig. Vi må settes bedre i stand til å ivareta liv og helse. Budsjettsituasjonen vår får alvorlige konsekvenser for innsatte og ansatte. God bemanning redder liv, sier han.
Samtidig trekker han fram flere av lyspunktene, som hvor imponert han er over hvordan både de ansatte og innsatte håndterer de krevende forholdene.
– Ungdomsteam og aktivitetsteam er viktige fremskritt, og det skal bygges et nytt Oslo fengsel. Det er bra, men situasjonen er uholdbar nå. Vi kompenserer så godt vi kan, ikke minst med enestående ansatte og samarbeidsparter, som virkelig ønsker å gjøre en forskjell. Det betyr svært mye for meg at innsatte bekrefter dette. Derfor opplever jeg også at mange faktisk trives i Oslo fengsel, til tross for forholdene. Det er omfattende faglig tilbud til innsatte i Oslo fengsel, og mange suksesshistorier. Tilbudene er imidlertid kraftig underdimensjonert, og det bidrar til isolasjonen, sier Finstad.
– Krever arbeid over tid
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som tildeler midler til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), som er ansvarlig for driften av kriminalomsorgen og prioriterer hvordan midlene skal brukes.
I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram fredag nevnes det at arbeidet med å erstatte kapasiteten ved Oslo fengsel, gjennom nye fengselsplasser på Ilseng og dagens fengselstomt på Grønland, er igangsatt. Totalt vil regjeringen bevilge 85 millioner kroner til kriminalomsorgen neste år.
– Kriminalomsorgen er fortsatt i en krevende situasjon, og det er viktig for Sp- og Ap-regjeringen å fortsette jobben med å sikre best mulig arbeidsforhold for de ansatte og gode soningsforhold for de innsatte, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Statssekretær John-Erik Vika (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet sa til Dagsavisen i sommer at regjeringen er klar over at landets kriminalomsorg har utfordringer knyttet til bemanning, og at de tar situasjonen på alvor.
– Vi ønsker å snu utviklingen og bedre den økonomiske situasjonen. Men det krever arbeid over tid, sa han.
Det er liten trøst for dem som er innsatt i Oslo fengsel i dag. Mange av dem venter fortsatt på en dom og vil sone andre steder eller bli løslatt innen det skjer noen endringer.
For dem er løsningen åpenbar: Flere fengselsbetjenter og færre innsatte. Det vil gi mindre avdelinger og mer tid utenfor cella. Tid til å gjøre meningsfulle aktiviteter, som kan gjøre dem bedre rustet til å returnere til livet utenfor fengselet. Tilbake til samfunnet – blant deg og meg.
[ «Trond» ble satt i fengsel igjen og igjen. Så fikk han plass hos Hilde ]