Mistet oversikten? Dette vet vi om Solberg-saken så langt

Saken er oppdatert

Fredag 3. november offentliggjorde Økokrim at de ikke skal starte etterforskning mot Erna Solberg og Sindre Finnes.

Fredag 15. september holdt tidligere statsminister Erna Solberg (H) en følelsesladet pressekonferanse hvor hun forklarte at hennes ektemann, Sindre Finnes, hadde ført henne bak lyset.

I løpet av hennes åtte år som statsminister har Finnes handlet med aksjer over 3.600 ganger, viste en oversikt hun la fram. Handelen har skjedd i strid med råd Finnes fikk fra Statsministerens kontor, og har ført til at Solberg har vært inhabil i enkelte avgjørelser hun gjorde i regjering, forklarte hun.

Finnes bekreftet samme dag at aksjehandelen hans har foregått bak Solbergs rygg:

– Jeg er svært lei meg for at jeg har satt Erna i denne situasjonen. Jeg har ikke vært ærlig, verken overfor henne eller Statsministerens kontor. Det beklager jeg dypt, sa Finnes til E24.

I løpet av tida som har gått siden pressekonferansen, har det stadig kommet nye drypp med informasjon. Dette har kommet fram så langt:

Aksjehandlene: Det vi vet, og det vi ikke vet

Ifølge lista Solberg la fram har Finnes handlet med aksjer 3.640 ganger mens hun var statsminister. Lista inneholder informasjon om dato, selskap og antall aksjer.

Flere medier har gjennomgått lista, og funnet at den har flere feil og mangler. For det første er det mange av aksjepostene som ikke går opp når man ser på antall aksjer kjøpt og solgt. For det andre mangler det informasjon om klokkeslett for handlene, aksjekurs og verdi.

Det siste er viktig for å kunne bedømme hva Finnes eventuelt har tjent på handlene.

Finnes’ advokat Thomas Skjelbred sier han er i dialog med børsen og bankene om utlevering av alle data om aksjehandlene Finnes gjennomførte mens kona var statsminister, ifølge NTB. Dette vil trolig ikke skje før mot slutten av neste uke, ifølge Skjelbred.

Euronext, Nordnet og Sbanken/DNB vil i første omgang levere uttrekk av sine data til Elden Advokatfirma for perioden oktober 2013-oktober 2021 som minimum vil vise:

– Hvilke verdipapirer Sindre Finnes har investert i (Selskaper/Produkter)

– Hvor mange verdipapirer Sindre Finnes har eid (Volum/Antall)

– Hva markedsverdien på disse verdipapirene har vært (Kurs)

[ Ekspertene om innsidehandel: Dette ser Økokrim på ]

Finnes har både handlet enkeltaksjer i stor utstrekning, og aksjeprodukter som er satt sammen av en megler. Mange av transaksjonene har vært kortsiktige, og fremstår derfor ifølge eksperter som såkalt «daytrading». Finnes har handlet både i helprivate selskaper, og i selskaper som er delvis statseide og hvor regjeringen forvalter en stor del av eierskapet.

Blant selskapene Finnes har handlet mest i, er hydrogenselskapet Nel, Norsk Hydro, bompengeselskapet Q Free og Hexagon Composites.

Hva er problemet?

Grunnen til at Finnes’ aksjehandel er et problem, er at Solberg og Finnes har felles økonomi. Dermed er hans økonomiske interesser også hennes økonomiske interesser. Det fører til to problemstillinger:

For det første kan Erna Solberg ha vært inhabil i en rekke avgjørelser hun har tatt som statsminister. Tirsdag ga Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Solberg én uke på å levere en skriftlig redegjørelse for mannens aksjehandler og de vurderingene som ble gjort rundt hennes habilitet.

For det andre er det stilt spørsmål ved om Finnes kan ha hatt børssensitiv informasjon som ikke var offentlig kjent da han kjøpte og solgte aksjer, som følge av sin nærhet til statsministeren. Dette kan i så fall være innsidehandel, som er ulovlig og har en strafferamme på seks år.

[ Hun rømte alene fra krigen med bare en sekk på ryggen. Dette gjør Olha nå ]

Finnes’ advokat Thomas Skjelbred har uttalt at det så langt ikke er indikasjoner på at noen av Finnes’ aksjehandler er basert på innsideinformasjon eller andre uregelmessigheter. Økokrim-sjef Pål Lønseth har varslet at saken er under vurdering, og at en avgjørelse om hvorvidt det skal åpnes etterforskning, vil ta flere uker.

Et tredje problem som flere har påpekt, er at aksjeoversikten ble lagt fram først etter høstens lokalvalg var overstått. NRK har tidligere meldt at seks av ti nordmenn tror at Høyre somlet med å legge fram aksjeopplysningene til etter valget, ifølge en undersøkelse fra Norstat. Høyre mener at de har jobbet så fort de kunne.

Enkeltsakene som er kjent så langt

Hydro-aksjene: Erna Solberg har selv trukket fram Hydro som et eksempel på saker hvor hun kan ha vært inhabil. Finnes har kjøpt og solgt Hydro-aksjer gjennom hele hennes periode som statsminister. Ifølge E24 kjøpte Finnes blant annet 4.500 aksjer i Hydro i uken før det ble kjent i 2020 at selskapet hadde inngått et stort og viktig samarbeid med offentlig eide Lyse AS. Solberg beskrev sammenslåingen som et resultat av en industripolitikk som virker. Den førte også til at Hydro-aksjen gikk markant opp, skriver E24.

Veddet for og mot børsen under koronaen: I perioden mellom 3. og 9. september 2020 kjøpte Finnes 110.000 såkalte Bear-produkter, som gjør at du tjener penger hvis børsen går dårlig, skriver VG. 10. september det året varslet regjeringen at det kunne komme strengere koronatiltak som følge av økt smitte. Tidligere samme år gjorde Finnes det motsatte, da han solgte seg ut av slike produkter like før det kom gode nyheter. Første gang var da regjeringen kom med en krisepakke til næringslivet, og andre gang da det ble annonsert lettelser i koronarestriksjoner.

Solgte aksjer ved nedstenging: Den 12. mars 2020 innførte Solberg-regjeringen de strengeste tiltakene i fredstid på grunn av koronasmitte. På denne dagen solgte Finnes aksjer og fond i fem ulike transaksjoner, melder NRK. Til NRK skriver Finnes at handelen denne dagen var en manuell sletting av 1.700 andeler av verdipapiret Bull OBX X10 ND. Bakgrunnen var at papiret ikke hadde noen verdi. Finnes solgte også 400 Yara-aksjer for cirka 120.000 kroner og Hydro-aksjer for cirka 24.000 kroner denne dagen.

Satset mot egne medlemsbedrifter: Finnes handlet såkalte Bear-produkter i flere bedrifter som er medlemmer i NHO-organisasjonen Norsk Industri der Finnes jobber som fagsjef, ifølge E24. Blant bedriftene han handlet i, var Norsk Hydro, NEL, Aker Solutions og Yara. Finnes ville dermed tjent penger dersom aksjekursene i disse selskapene skulle falle. Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen har uttalt at disse handlene er et brudd på lojalitetsplikten Finnes har som arbeidstaker i Norsk Industri.

Handlet oljeaksjer før oljeskattepakken: I perioden mars til september 2020 handlet Finnes aksjer i Equinor en rekke ganger. Staten eier 67 prosent av Equinor. Han handlet også aksjer i oljeselskapet Aker BP i samme periode. Selskapet var blant pådriverne for å få på plass oljeskattepakken som skulle hjelpe oljeselskapene over kneika med lav oljepris under pandemien. Det ble politisk enighet om skattepakken i juni 2020.

Satset på gruveaksjer før åpning for sjødeponi: Bare dager før den borgerlige regjeringen la fram sin regjeringserklæring på Sundvollen i oktober 2013, kjøpte Finnes seg opp i gruveselskapet Nordic Mining. Da regjeringserklæringen åpnet for det omstridte gruvedeponiet ved Engebøfjellet i Førdefjorden, skjøt aksjekursen i været, skriver Firda.

Handlet hydrogenaksjer før regjeringens hydrogensatsing: Både før og etter Solberg-regjeringen la fram sin storstilte hydrogensatsing 3. juni 2020, handlet Finnes flere titalls ganger i hydrogenselskapet Nel. Selskapet nevnes konkret i denne strategien, skriver VG.

Norwegian-aksjer og flyseteavgift: Finnes hadde 37 handler i flyselskapet Norwegian mellom september 2017 og april 2019. I denne perioden behandlet Solbergs regjering flere saker som påvirket selskapets rammevilkår, blant annet flyseteavgiften og forhandlinger med Russland om overflygningsrettigheter. Regjeringen bestilte også en utredning som blant annet skulle se på tiltak for større konkurranse på kortbanenettet, skriver VG.

Skrytevideo for selskap Finnes hadde aksjer i: Da Erna Solberg var statsminister, skrøt hun av rederiet Wallenius Wilhelmsen i en video. Samtidig visste hun at Sindre Finnes eide aksjer i selskapet. «Wallenius Wilhelmsen er et utmerket eksempel på et globalt selskap som tar utfordringene på alvor», sier Erna Solberg i videoen som ble vist under et digitalt arrangement 18. februar 2021, skriver E24. Noen måneder senere mottok Høyre 300.000 kroner i valgkampbidrag fra rederiet, skriver Dagens Næringsliv.

Kjøpte Kongsberg-aksjer før storkontrakt: Finnes eide 100 aksjer i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen da Solberg ble statsminister i 2013. Disse aksjene eide han fortsatt i februar 2017, da regjeringen brukte én milliard kroner på et luftvernsystem fra selskapet, skriver E24. Så, i november 2020 kjøpte Finnes seg opp igjen i Kongsberg Gruppen. Få dager senere kunngjorde selskapet en gigantavtale med Forsvarsdepartementet om vedlikehold av Norges F35-jagerfly. Aksjekursen steg så med fem prosent. Deretter solgte Finnes seg ned igjen i selskapet, skriver Klassekampen.

Lobbyerte Statsministerens kontor: Norsk Industri hevdet først at Finnes har hatt en ren tallknuser-stilling hos dem, og ikke jobbet politisk opp mot regjeringsapparatet. Det har vist seg å ikke stemme. Vårt Land og VG har omtalt dokumenter fra Statsministerens kontor som viser at Finnes ved flere anledninger jobbet med næringspolitikk og lobbyerte departementene, inkludert Statsministerens kontor hvor kona satt øverst ved bordet. Norsk Industrileder Stein Lier Hansen har også bekreftet dette til VG.

Får saken konsekvenser?

Tross nærheten i tid, kan man ikke konkludere sikkert med verken inhabilitet for Solberg eller innsidehandel for Finnes’ del uten å gå inn i detaljene i hver sak. Spørsmålet om inhabilitet kommer blant annet an på hva Solberg visste, og i hvilken grad hun selv var involvert i beslutningene det er snakk om.

Uavhengige eksperter har også vist til at aksjehandler som kan fremstå påfallende, likevel kan forklares med offentlig tilgjengelig informasjon, selv når de kommer tett opptil vedtak gjort av regjeringen.

Mens spørsmålet om inhabilitet følges opp av Stortingets kontrollkomité, og spørsmålet om innsidehandel av Økokrim, har aksjesakene allerede fått andre politiske konsekvenser.

[ – Det der med å være et objekt, det har jeg følt på helt siden 1974 ]

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har varslet at han vil ha innført tydeligere regler rundt aksjehandel for politikere, og har bedt Stortingets direktør om å gå gjennom og foreslå innstramminger i regelverket for økonomiske interesser for stortingsrepresentanter.

Statsministerens kontor har varslet en full kartlegging av investeringene til alle politikerne i hele regjeringsapparatet, ifølge NRK. Det er også besluttet at ingen ansatte i Finansdepartementet eller Statsministerens kontor får lov til å selge eller kjøpe aksjer før statsbudsjettet er lagt fram.

Det har også vært spekulert på om Erna Solberg kan fortsette som Høyre-leder og statsministerkandidat i 2025. Så langt har hun latt det være opp til partiet, men hun har også åpnet for å gå av dersom Økokrim tar ut siktelse i saken.

---

Dette har skjedd

• 31. august: E24 avslører at Sindre Finnes kjøpte og solgte aksjer mens hans kone Erna Solberg (H) var statsminister. Finnes hevder at omfanget var lite.
• 6. september: E24 avslører at Finnes handlet minst 22 ganger, flere av dem med beløp over 100.000 kroner, bare i løpet av Solbergs siste fire måneder som statsminister.
• 8. september: Solberg melder at hun har bedt Finnes legge fram en fullstendig oversikt.
• 11. september: Valgdagen for høstens lokalvalg finner sted. Høyre vinner valget og blir største parti.
• 15. september: Solberg holder en pressekonferanse hvor hun opplyser at Finnes har gjort over 3.640 aksjehandler mens hun var statsminister, og at hun har vært inhabil i enkelte saker.
• 19. september: Høyre legger fram en egen tidslinje over hva partiet og Solberg visste på hvilket tidspunkt, for å imøtegå anklager om at de bevisst ventet til etter valget med å legge fram aksjelista.
• 21. september: Solberg stiller på et maraton av intervjuer, og avslutter dagen på NRKs Debatten. Her sier hun at verdien av aksjepostene har betydning for habilitetsvurderinger.
• 21–22. september: Flere medier melder at oversikten Solberg og Høyre har lagt fram over Finnes’ aksjehandler, har flere feil og mangler. Den har heller ikke informasjon om verdien av handlene.
• 26. september: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber om en skriftlig redegjørelse fra Erna Solberg om habilitetsbruddene knyttet til ektemannens aksjeaktiviteter.
• 26. september: Sindre Finnes’ advokat at han ikke vil legge fram hele aksjelista inkludert summer og nøyaktig klokkeslett for når aksjehandler er utført. VG.
• 27. september: En kartlegging som VG og E24 har gjort, viser at Finnes eide aksjer for 100.000 kroner eller mer i minst 45 ulike selskaper, inkludert store selskaper hvor staten eier over halvparten. Listen omfatter selskaper som blant annet Norsk Hydro, Nel, Kahoot, Yara, DNB, Equinor, Kongsberg Gruppen og Norwegian.
• 28. september: Erna Solberg og ektemannen lot medier få se på skattemeldingene deres i perioden da hun var statsminister, fra 2013 til 2021. På sin egen skattemelding kunne hun se ektemannens formue vokse i årene hun var statsminister. På to år steg den med over 2 millioner kroner.
• 6. oktober: Sindre Finnes sendte en ny aksjeliste til kontrollkomiteen i Stortinget. Den viste hvilke selskaper og omfanget av handlene Finnes gjorde mens Erna Solberg var statsminister. Der gikk det fram at Finnes tjente nesten 1 million på handel i selskaper som SMK advarte om at kunne gjøre statsministeren inhabil, ifølge E24s gjennomgang av listen.
• 9. oktober: En videre gransking av ekteparets skattemeldinger viste at Finnes lånte 1,1 millioner kroner til å kjøpe aksjer for, skrev nettstedet Børsen. Erna Solberg sa at hun ikke visste om denne aksjekreditten før hun så skattemeldingen for 2021, og at hun ikke kjente til dette mens hun var statsminister.
• 9. oktober ble det også klart at kontrollkomiteen ikke kaller inn Sindre Finnes til høringen i Stortinget 7. november. Erna Solberg blir selv nødt til å møte opp to ganger under høringen: Først for å forklare seg om sin egen habilitetssak, senere for å forklare hvordan habilitetsspørsmål ble håndtert da hun var statsminister.
• 11. oktober: Kontrollkomiteen melder til NTB at de gir opp å lage en full oversikt over alle Erna Solbergs habilitetssaker mens hun var statsminister, fordi de mener det i praksis er umulig. I stedet vil de konsentrere seg om enkeltsaker for å danne seg et bilde av omfanget.
• 31. oktober: Økokrim sier i en pressemelding at de 3. november skal offentliggjøre om det skal åpnes etterforskning av Erna Solberg og Sindre Finnes. Denne avgjørelsen kan få betydning for om Solberg blir sittende som Høyre-leder.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen