Nyheter

Mari Boine roser Fosen-demonstrantene

Plateaktuelle Mari Boine synes det er tragisk at folk fortsatt må demonstrere for urfolks rettigheter i Norge.

Nå gir Mari Boine ut ny plate sammen med Bugge Wesseltoft. «Amame» er tittelen på plata, som blant annet inneholder den ikoniske sangen «Elle» som ble brukt som soundtrack til Nils Gaups film om Kautokeino-opprøret.

Fosen-aksjonen

I Februar i år opptrådte Mari Boine utenfor Regjeringskvartalet foran aksjonister fra Natur og ungdom og Norske Samers Riksforbund Nuorat som demonstrerte mot at vindturbinene på Fosen som Høyesterett har sagt at er ulovlige, ikke er revet. For mange er Fosen-aksjonen et flashback til Alta-aksjonen og de sultestreikende aksjonistene foran Stortinget på syttitallet. Selv deltok Boine aldri i Alta-aksjonen, men husker godt de sultestreikende demonstrantene som aksjonerte foran Stortinget.

– På den tiden ville jeg ikke være samisk. Jeg var en av de som ville bort. Jeg var her i Oslo under Alta-demonstrasjonen, men holdt meg unna. Skammet meg, var full av dårlig selvtillit, sier Boine, i Dagsavisens lørdagsportrett som publiseres i morgen.

Protestsanger

Barndomshjemmet til Mari Boine var preget av streng læstadiansk kristendom, og musikk ble forbundet med djevelens verk. Om hun hadde sagt hun ville bli artist og formidle samisk kultur hadde folk sannsynligvis trodd hun var besatt av satan selv. Hun forteller at i den måten samer synger salmer på så ligger fremdeles joiken under, og at det var sånn hun fikk joikemåten å synge på, enda joiken var forbudt hjemme. At hun skulle bli verdensstjerne og en av verdens fremste formidlere av samisk kultur lå ikke i kortene, men når hun våknet ble hun fylt av et raseri over hva folket hennes var blitt utsatt for gjennom koloniseringen. Og, hun er opprørt over at aksjonister stadig må demonstrere mot urett og er glad over å ha kunnet inspire yngre etterfølgere.

Jeg lagde mine sanger for å bygge meg selv opp. Og samtidig har jeg vært med å bygge opp den samiske selvtilliten, og disse unge er et bevis på at noe har vi lyktes med.

—  Mari Boine

– Jeg lagde mine sanger for å bygge meg selv opp. Og samtidig har jeg vært med å bygge opp den samiske selvtilliten, og disse unge er et bevis på at noe har vi lyktes med. Samtidig er det sjokkerende at myndighetene må forklares at de bryter menneskerettighetene, som på Fosen. Dersom kulturen skal overleve må vi ha våre næringer og vår nærhet til naturen, det er så uløselig knyttet sammen. Og da kan ikke vi tillate at det blir rasert av industrialisering og vindmøller, sier Boine til Dagsavisen.

Ikonisk sang

På den nye plata er også Mari Boines sang «Elle» med. Den opprinnelige temasangen til filmen Kautokeino-opprøret av Nils Gaup er oppkalt etter helten den unge Ellen Aslaksdatter Skum.

– Ellen gjennomlevde 18 år i fengsel borte fra sin lille sønn, på grunn av sin ledende deltakelse i opprøret mot kolonistens utnyttelse av det samiske samfunnet og de ødeleggende konsekvensene innføringen av alkohol hadde på vårt folk, sier Mari Boine til Ballade.

Det er samiske Rawdna Carita Eide som har skrevet tekstlinjene til Mari Boines etter hvert så kjente sang, og Mari Boine har tidligere uttrykt at disse tekstlinjene er de fineste hun synger. Låta har også blitt framført av Ella Marie Hætta Isaksen, med bandet Isák, og også i duett med Boine sjøl.

TV-program

I høst ble det også kjent at Mari Boine deltar i den 14. sesongen av det populære TV 2-programmet «Hver gang vi møtes», etter å ha takket nei til å være med to ganger tidligere. Opptakene foregår på Kjerringøy utenfor Bodø, der artistene hyller hverandres låter med egne tolkninger, og deler sine livshistorier og erfaringer omringet av norsk natur. Programmet blir sendt på TV 2 på nyåret.

Les Lørdags-portrettet med Mari Boine i morgen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen