På den sørlige halvkule går vinter mot vår. På denne tiden av året er utbredelsen av sjøisen som ligger i havet rundt Antarktis, på sitt største.
Men i år har sjøisen et rekordlavt overflateareal, viser satellittdata. USAs nasjonale snø- og isdatasenter (NSIDC), som står bak målingene, sier at rekorden er slått med stor margin. Siden målingene startet i 1979 har man aldri sett mindre sjøis på denne tida av året.
– Det er ikke bare et rekordår, det er et ekstremt rekordår, sier seniorforsker Walt Meier fra NSIDC i en uttalelse til pressen.
Undersøker vippepunkter
– Det er spekulert i hvorvidt dette er naturlige svingninger eller klimaendringer. Jeg heller mot at det er naturlige svingninger, sier Svein Østerhus, seniorforsker på forskningsinstituttet Norce, til Dagsavisen.
– Men vi ser at det er endringer i værsystemene rundt Antarktis, så vi ser effekten av det også, legger han til.
Østerhus har forsket på Antarktis i flere tiår, og har vært der mange ganger selv. De siste årene har han jobbet med et internasjonalt prosjekt som undersøker muligheten for at man kan nå vippepunkter som gjør at isen i Antarktis begynner å smelte raskt.
[ Oslo-generasjonen: – Hele livet mitt har vært krig ]
Mindre beskyttet mot oppvarming
Selv om årsaken til den lave sjøisutbredelsen er uklar, er det tydeligere hva konsekvensene blir.
I august ble det publisert en ny studie som viste at flere tusen keiserpingvinkkyllinger døde i fjor da isen i hekkeområdene smeltet før kyllingene var voksne nok til å klare seg i sjøen, skriver NRK.
---
Sjøisen i Antarktis
- USAs nasjonale snø- og isdatasenter (NSIDC) har målt sjøisutbredelsen rundt Antarktis siden 1979.
- Den 10. september ble årets maksimale utbredelse av sjøis målt til 16,96 millioner kvadratkilometer.
- Nivået var 1,03 millioner kvadratkilometer mindre enn det forrige registrerte bunnivået.
- Sjøisen er på sitt største i vintermånedene, så målingen 10. september vil trolig forbli årets toppnivå.
Kilde: NTB/NSIDC
---
Mindre sjøis kan få følger for flere dyrearter og økosystemet som helhet både over og under isen, ifølge forskere på Meteorologisk institutt.
Når den sørlige halvkule nå går mot sommer, vil det lave sjøisnivået også bety at havet rundt Antarktis er mindre beskyttet mot oppvarming. Mens hvit is reflekterer sollyset tilbake, tar mørkt hav opp mer varme fra sola.
– Hvis det er mindre sjøis, så tar havet opp mer varme. Dermed blir det mindre i stand til å ta opp , forklarer Østerhus.
Havet har en viktig rolle i å absorbere , men varmt hav tar opp mindre enn kaldt hav gjør.
Endringer i værsystemene
Østerhus forklarer at verdens kaldeste vann dannes under isbremmene i Antarktis. Derfra flyter det ut og legger seg på bunnen av alle verdenshavene.
En isbrem er et relativt permanent islag som strekker seg ut over havet som en fortsettelse av innlandsisen, som ligger på land. Utenfor bremmene ligger sjøisen, som svinger med årstidene og nå er på et rekordlavt nivå.
[ Grunneiere vil ha nytt kraftvedtak hvis Erna blir kjent inhabil ]
Sjøisen beskytter isbremmene, som igjen beskytter innlandsisen. Med mindre sjøis i havet, blir bremmene mer utsatt.
Østerhus’ forskerteam har kommet til at endringer i værsystemene rundt Antarktis allerede har fått konsekvenser.
– I fjor så vi på konsekvensene for det tyngste vannet som kommer fra Antarktis, som ligger på bunnen av alle verdenshav. Det har blitt mindre av dette vannet, og det kobles til endringer i værsystemene, sier han.
– Den største bekymringen
Østerhus forteller at de store isbremmene i Antarktis er den største bekymringen for forskerne.
– Det som skjer nå med isbremmene i Amundsenhavet, er at det kommer varmt vann inn under dem og smelter dem. Dette har pågått i noen år, sier Østerhus.
Bremmene dekker totalt et område på 1,5 millioner kvadratkilometer, et område på størrelse med Grønland. De to største er Ross, som er på størrelse med Frankrike, og Ronne-Filchner som er litt mindre.
– Man har trodd at disse to store var trygge, fordi det foran dem dannes mye sjøis og dermed også kaldt og tungt vann som synker ned og beskytter isbremmene. Da klarer ikke det varme vannet utenfor å trenge inn, forklarer han.
[ En av tre vurderer å slutte: – Endelig er lydmuren brutt ]
Selv om det blir mindre sjøis gjennom den kommende sommersesongen, vil det ta lang tid før man ser konsekvensene av den globale oppvarmingen.
– Det ser fortsatt ut som at de to store bremmene er trygge og stabile. Nylige forskningsresultater viser at en smelting ikke vil skje med dagens klima, men hvis klimaet fortsetter å bli varmere, så vil det skje, sier Østerhus.
Kan bli ille
– Hvis de to store isbremmene starter å smelte, da blir det ille, sier Østerhus.
Men de rådende modellene som forskerne opererer med, viser at den store bremsmeltingen ikke vil komme før om tre til fem hundre år, legger han til.
[ – Den største politiske skandalen i nyere tid ]
– Med dagens situasjon sier FNs klimapanel at vi må regne med én meter havstigning i løpet av dette århundret. Det høres ikke mye ut, men så kommer det stormflo i tillegg, sier Østerhus.
Han viser som eksempel til den store Nordsjøflommen i 1953, da en kombinasjon av springflo og sterk storm førte til store oversvømmelser og tap av menneskeliv langs kysten av Nederland, England, Belgia, Frankrike og Danmark.
