– Oslo er vakkert. Ikke avtalen, men byen, sier Ahmed Abofoul til Dagsavisen.
Han jobber som advokat i Al-Haq, en anerkjent palestinsk menneskerettighetsorganisasjon, og er i byen i forbindelse med at Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne fyller 30 år.
Abofoul ble født i 1992, og var bare måneder gammel da Oslo-avtalen ble til. Avtalen har formet livene til hele hans generasjon, forteller han.
– Vi er på et vis barn av Oslo-avtalen. Vi har ikke sett noe annet, og for å være ærlig så har vi ikke sett noe godt komme ut av det. Det har vært okkupasjon, krig og 16 år med en brutal militær blokade av Gazastripen.
Det er der han har vokst opp, som flyktning. Familien kom opprinnelig fra Hamama, som nå er en del av Israel. Under krigen i 1948 flyktet de til Gaza etter det Abofoul beskriver som etnisk rensing av landsbyen.
Det var dette året Israel ble opprettet, og det ble utkjempet en krig hvor også Transjordan, Egypt, Syria, Irak og Libanon var involvert. 700.000 palestinere ble fordrevet i denne krigen, ifølge FN.
Veikartet som strandet
Oslo-avtalen var ment som starten på en prosess mot en endelig fredsavtale, et veikart som skulle gjelde i fem år. Men reelle forhandlinger om en endelig avtale stanset i praksis opp da Benjamin Netanyahu fra høyrepartiet Likud ble valgt til statsminister i Israel i 1996.
Abofoul tror at Oslo-avtalen kom som et resultat av gode intensjoner. Men den var aldri ment å bli permanent.
– I det øyeblikket den varte utover de første fem årene, sluttet det å være en nyttig prosess, mener han.
De første fem årene etter at Oslo-avtalen ble inngått, hersket det en relativ stabilitet. Abofoul husker ikke mye av denne perioden. Det han husker av barndommen, er at ting alltid har vært ille.
– Min generasjon har ikke sett en fredelig dag. Det var alltid israelske angrep, alltid å se folk dø, sier han.
---
Oslo-avtalen
- Etter hemmelige forhandlinger med norske diplomater som tilretteleggere, inngikk Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) i 1993 avtalen kjent som Oslo-avtalen.
- Avtalen skulle gi palestinerne begrenset selvstyre på deler av den israelskokkuperte Vestbredden og Gazastripen.
- Avtalen etablerte tre ulike soner på Vestbredden: I A-områder har palestinske myndigheter politisk og sikkerhetsmessig kontroll. I B-områder har palestinske myndigheter politisk kontroll, mens sikkerheten kontrolleres av israelske okkupasjonsstyrker. I C-områder har Israel politisk og sikkerhetsmessig kontroll.
- Oslo-avtalen ble undertegnet i hemmelighet i Oslo 20. august 1993, og deretter foran Det hvite hus i Washington med daværende president Bill Clinton som vitne 13. september samme år.
- Året etter mottok Israels statsminister Yitzhak Rabin, utenriksminister Shimon Peres og palestinernes president Yasser Arafat Nobels fredspris for «sine forsøk på å skape fred i Midtøsten».
Kilde: NTB
---
[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]
– Hele livet har vært krig
Abofoul var åtte år gammel da den andre palestinske intifadaen startet i år 2000. I 2005 trakk Israel seg ut fra sine bosetninger på Gaza, og kort tid etter startet den militære blokaden. Så, i 2008-2009, kom den første krigen mens Abofoul gikk på ungdomsskolen.
– Det var en fryktelig opplevelse, sier han om krigen.
En ny krig kom i 2012 mens han studerte til bachelor, og en ny i 2014 mens han tok mastergraden sin i Gaza. Det var disse opplevelsene som gjorde at han bestemte seg for å studere juss.
– Hele livet mitt har vært krig. Selvfølgelig ble jeg interessert i dette, for jeg synes ikke at noen burde leve slik.
Selv om det ikke har vært noen fullskala krig de siste årene, er forholdene på Gazastripen fortsatt vanskelige. Arbeidsledigheten er blant de høyeste i verden, og ungdomsledigheten på over 60 prosent. Mer enn halvparten av befolkningen er avhengig av å få mat fra bistandsorganisasjoner, ifølge FN.
– Kan ikke laste noen
– I denne situasjonen blir noen mennesker radikalisert. Hva var det som gjorde at du valgte å gå til jussen i stedet?
– Det tror jeg var flaks. Jeg var heldig som kom fra en utdannet familie. Men jeg kan ikke laste noen for veien de velger. Traumene man opplever kan ta folk hvor som helst.
[ Chiara ble deprimert av jobben som barnehagelærer ]
Abofoul forteller at han så mange av sine jevnaldrende miste håpet. De oppfattet at verden ikke bryr seg om palestinernes sak.
I 2021 utpekte Israel seks organisasjoner som terrororganisasjoner, inkludert Al-Haq. Terrorstempelet ble avvist av både EU og USA.
– Vennene mine fra universitetet ringte meg og sa: «Ser du? Hva var det vi sa? Selv med dressene, permene og dokumentene dine, kalles du en terrorist. Så hva er vitsen med juss?»
I forrige uke ble det annonsert at Raftoprisen for 2023 går til Defence for Children International – Palestine, en annen av organisasjonene som ble terrorstemplet sammen med Al-Haq.
– En gratis okkupasjon
Filosofien bak Oslo-avtalen var at man skulle utsette nøkkelspørsmålene i konflikten, og heller begynne med små, tillitsbyggende skritt. Vestbredden ble delt opp i A-, B- og C-områder, slik at den nyetablerte palestinske selvstyremyndigheten (PA) gradvis skulle få mer politisk og sikkerhetsmessig kontroll.
Men 30 år senere er man fortsatt ikke nærmere en løsning på nøkkelspørsmålene: Hvor skal grensene mellom Israel og en ny palestinsk stat gå? Skal generasjonene av palestinske flyktninger som er spredt rundt i regionen, kunne komme tilbake? Og hvem skal kontrollere den hellige byen Jerusalem?
– Hva tenker du om denne tilnærmingen nå, at man utsatte de viktigste spørsmålene?
– Hele ideen om å legge nøkkelspørsmålene til side, har vist seg å være katastrofal for det palestinske folket, sier Abofoul.
Systemet med A-, B- og C-soner, og sjekkpunktene mellom dem, har i realiteten lagt til rette for det han mener er apartheid i sin nåværende form, sier han. Før de ulike sonene kom, kunne folk bevege seg fritt på Vestbredden, selv om den var okkupert.
– Oslo ga Israel en gratis okkupasjon. Før hadde Israel ansvaret som okkupasjonsmakt for å ta seg av sivile anliggender i de okkuperte områdene. De måtte betale lønn til offentlig ansatte og sørge for tjenester til befolkningen, sier han.
[ Jonas Bals om kampen mot nynazisme: – Vi gikk aldri aleine hjem fra byen ]
Apartheid-ordet
Det har vært en skarp debatt de siste årene om hvorvidt man kan bruke ordet apartheid om palestinernes situasjon. Flere menneskerettsorganisasjoner, deriblant Amnesty International og Human Rights Watch, har konkludert med det. Israels ambassade i Norge har derimot kalt det «demonisering for å delegitimere Israel», skriver NTB.
Abofoul mener at kriteriene for å bruke ordet apartheid, er oppfylt, men han vil gjerne se spørsmålet brakt inn for en internasjonal domstol.
– Når siviliserte nasjoner har uenigheter, går de til domstolene. For det kan ikke bli fred uten rettferdighet.
Al-Haq tar ikke stilling til politiske løsninger, som spørsmålet om en eller to stater. Men Abofoul har merket seg at Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har anerkjent at dagens situasjon er en enstatsrealitet.
– Da er det rart å fortsette å si at det er håp for tostatsløsningen. Hvis det er håp, så må Israel vise oss at det er håp. De må vise at de ønsker fred.
For Abofoul er det klart at ballen ligger hos israelerne.
– Det første programmet til PLO var en demokratisk sekulær stat. Israel avviste det. Så gikk PLO med på en tostatsløsning, men Israel gjorde det umulig ved å fortsette å bygge bosetninger og annektere Øst-Jerusalem, sier han.
– Hvis du kan se for deg en fremtid der ting går akkurat som du håper, hvordan ser det ut om ti år?
– Jeg håper at vi får et liv der alle har like rettigheter, ikke bare i Israel og Palestina, men i hele denne verden. Hvor vi kan løse uenighetene våre på en sivilisert måte. Og hvor vi kan få en bedre fremtid for barna våre, at de slipper å leve det livet vi levde som palestinere.
