EU diskuterer strengere reguleringer for metanutslipp

Europaparlamentet mener det, mens Ministerrådet ikke vil gå så langt. Nå skal de to institusjonene forhandle om de nye metanreglene.

Dette er en av de siste lovene i den store lovpakken «Fit for 55» som ennå ikke er ferdig behandlet. De reelle forhandlingene vil neppe ta til før etter sommerferien når Spania overtar formannskapet i EU etter Sverige. Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemsstatene) må bli enige om en tekst som så blir den nye loven.

Ministerrådet samlet seg om sine konklusjoner i januar, mens Europaparlamentet vedtok sine primærstandpunkter i Strasbourg den 9. mai.

Metan er en kraftig drivhusgass. Den står for ca. en tredjedel av den nåværende globale oppvarming, skriver Europaparlamentet.

Må sette importkrav

Generelt ønsker Europaparlamentet å skjerpe forslagene til regler for utslipp av metan, mens Ministerrådet (medlemslandene) legger seg tettere opp til Kommisjonens forslag. Blant annet vil parlamentarikerne ha strengere bindende målsettinger og pålegge de som skal eksportere olje, gass og kull til EU å dokumentere at de følger EUs strenge regler.

Medlemslandene og Kommisjonen vil ikke være så tøffe, men nå skal det forhandles.

– Ettersom Europa importerer mer enn 80 prosent av den fossile energi som brukes, er det helt avgjørende at man utvider reglene til å omfatte import, sier saksordfører for saken i Europaparlamentet, Jytte Paulus fra De Grønne i en kommentar.

Økt import av blant annet flytende nedkjølt gass (LNG) til EU for å erstatte russisk gass, har økt oppmerksomheten på økte utslipp.

[ Folk tjener seg rike på det som gjør at andre sliter ]

Norske innspill

Denne forordningen er av spesiell interesse for Norge. De utslippsreguleringene som foreslås er ikke problemet for den norske olje- og gassektoren. Men forordningen legger opp til noen kontrollrutiner som kan bli utfordrende for produksjonen av særlig gass på norsk sokkel. I verste fall kan det bety økt forurensing og hyppigere driftsstans, ifølge Offshore Norge.

Et av de omstridte punktene har vært manuell testing av utstyr for fakling. Her har parlamentet kommet Norge og oljenæringen i møte ved at de mener dette kan gjøre automatisk.

Men nå skal dette forhandles om.

Statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet har tidligere uttalt til Energi og Klima at departement følger prosessen i EU nøye. Først når EU har vedtatt forordningen, vil OED starte prosessen med å vurdere om den er EØS-relevant.

[ Bitcoinfabrikker i Nord-Norge bruker nesten like mye strøm som Lofoten ]

Mange sluttet seg til

Den metanforordningen som EU nå innleder sluttbehandlingen av, er en oppfølger av initiativet som USA og EU tok under COP 26 i Glasgow. Der var det i alt 100 land som sluttet seg til målsettingen om å redusere metanutslippet med 30 prosent innen 2030, målt ut fra utslippsnivået i 2020.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

[ Ikea ga hovedverneombud sparken. Nå saksøker han møbelgiganten ]