Nyheter

Næringslivet går ikke bra, men det ville hjulpet om folk fikk bedre råd. Det mener NHOs sjeføkonom

Bedriftene som er avhengig av folks privatøkonomi er blant de som går dårligst, sier Øystein Dørum.

– Nåsituasjonen er lunken. Fremtidsutsiktene er mørke. Og strekken i laget er stor.

Det sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, til Dagsavisen. Anledningen er NHOs medlemsundersøkelse for april, hvor arbeidsgiverorganisasjonen har undersøkt ståa i norsk næringsliv, og framtidsoptimismen i norske bedrifter.

Tallene er ikke de verste noensinne. I vinter så det enda verre ut enn i dag. Men den forsiktige forbedringen vi kunne se mot slutten av vinteren, den har stoppet opp i denne månedens undersøkelse.

– Det er ikke elendig, men dårligere enn normalt. Og fremtidsutsiktene er klart dårligere enn normalt, sier Dørum.

Det betyr enkelt og greit: Det er langt flere som tror de neste seks månedene blir verre, enn som tror det blir bedre.

Største kostnadssjokk på femti år

– Hva er de største problemene?

– I fjor fikk norske bedrifter det største kostnadssjokket på nesten femti år. Som delvis ble sendt videre, i rettferdighetens navn. Det er jo grunnen til at prisveksten er høy nå. Kostnadene økte, og mange av bedriftene har sendt dem videre til kundene. Men ikke alle kan gjøre det, sier Dørum.

Han trekker også fram svakere vekst i landene rundt oss, som norske bedrifter handler mye med. Og renta.

– Renta biter både på husholdningenes inntekter og på boligetterspørsel og boligbygging. En del av de bedriftene som er mest negative er innrettet mot husholdningenes etterspørsel. Bygg og anlegg er kanskje det beste eksempelet. De treffes av kostnadssmellen, men også av høyere renter og mindre boligbygging, sier han.

Og akkurat husholdningenes etterspørsel, eller hvor mye vanlige folk har av penger, det er det jo storstreik om i disse dager.

Åpenbart bra om folk får høyere lønn

– Hvordan spiller streiken inn?

– Tallene er tatt opp før noen trodde at vi skulle stå i streik. Tallene er med stor sannsynlighet helt upåvirket. Så er det ingen tvil om at streiken koster.

Dørum forteller at til helgen vil to prosent av de ansatte i privat sektor være tatt ut i streik. To prosent direkte, men mye mer indirekte.

– Hvis vi fortsatt står i streik om en måned, og det ikke har skjedd noe i mellomtiden, så er det nærliggende å tro at resultatene vil være dårligere. Men dette er å spekulere, sier han.

– Hvis streiken vinner fram får jo folk høyere kjøpekraft? Er ikke det bra for bedriftene?

– Jeg kan ikke spekulere i hva utfallet vil bli. Men jo, helt åpenbart. At folk har fått dårligere råd, det er en del av det svakere bildet bedriftene står i. Men så er det jo effekter begge veier her. Man kan ikke ut av det si at «da må bedriftene gi høyere lønn».

Går dårligere selv for dem det går bra for

– Konkurranseutsatt industri legger føringer for lønnsutviklingen. Hvordan er status der?

– Når vi ser industrien samlet ligger de omtrent midt på treet. Bildet er preget av strekk i laget. Eksportnæringene som er energiintensive … kjemisk, metaller og treforedling, de hadde fantastiske resultater i fjor. I den mer arbeidsintensive verkstedindustrien, der har vi hele spekteret.

– Så det er ikke noe klart bilde?

– Norsk industri er samla sett så vidt på plussiden. På fremtidsutsiktene ligger gjennomsnittsbedriften på minussida. I industrien finner vi bedrifter som går veldig dårlig og bedrifter som går veldig godt. Men selv for de som går veldig godt er utsiktene svakere enn før.

– Det var mørkere skyer før jul enn nå?

– Ja. Det er mørkt, men det var enda mørkere før jul. Den viktigste forskjellen er at strømprisen har kommet ned. Det gjør situasjonen lettere for mange bedrifter.

---

Fakta fra NHOs medlemsundersøkelse for april

  • Undersøkelsen er tatt opp mellom 30. mars og 12. april, blant 2191 av NHOs medlemmer.
  • 26 prosent sier situasjonen er god. 20 prosent sier situasjonen er dårlig. Nåsituasjonen er litt forverret siden mars.
  • 15 prosent venter bedring de neste seks månedene. 32 prosent venter forverring.
  • Bedriftene i finans, transport og fornybar gjør det best. Mat og drikke, helse og velferd og ikke minst mediebransjen, gjør det verst.

Kilde: NHO

---


Mer fra Dagsavisen