Thora ønsker å bli sykepleier - kommer ikke inn på grunn for få timer i norsk

SVOLVÆR (Dagsavisen): Distriktene sliter med å få helsepersonell, deriblant sykepleiere.

Det slår Helsepersonellkommisjonen fast.

Thora Randi Unstad-Rolandsen ønsket å bruke sin helsefagarbeider-erfaring til å søke seg inn på sykepleierstudiet. Men på grunn av endring i opptakskravene, har hun for få norsktimer fra videregående til å komme inn på studiet.

– Det er veldig surt. Det vi ser nå, er jo et nasjonalt, stort alarmerende problem, der vi sliter med å få folk i sykepleierstillinger. Vi sliter og med å holde folk i arbeid, og mange går inn i det private, sier hun.

Jobbet som helsefagarbeider i åtte år

Unstad-Rolandsen er bosatt i Svolvær, og jobbet som helsefagarbeider i kommunen i åtte år etter at hun fullførte sin videregående utdannelse i 2010. Etter oppfordring fra Vågan kommune om å søke på heldigitalisert utdanning innenfor sykepleie ved Nord Universitet, så hun muligheten til å kombinere familieliv med studiene.

Men i 2019 kom det en endring i kravene til opptak på sykepleierutdanning for de med realkompetanse.

Da ble det krav om karakter 3 eller høyere i norsk, med 393 timer fra videregående – og lignende krav i matte.

[ Blinde Thomas Tvedt har suksess i «The Voice», men ingen vil gi ham jobb ]

Ikke mange nok norsktimer

Men Unstad-Rolandsen hadde ikke så mange timer norsk og matematikk da hun gikk videregående som privatist for over ti år siden. Der hun tidligere kun måtte ha fem års arbeidserfaring innen helse, og være over 25 år, må hun nå ta opp flere fag fra videregående om hun skal komme inn på utdanningen.

– Så uansett om jeg hadde gode nok karakterer i min fagbrevutdanning, så kan jeg ikke komme inn fordi jeg ikke har nok timer.

– Hadde du søkt før 2020, hadde du kommet inn da?

– Ja.

For hennes del er det uaktuelt å ta opp fag som privatist, eller gå påbygging.

– Det er ikke et alternativ for meg som er mor til tre. Og når du har jobbet som helsefagarbeider i mange, mange år, så har du jo gjort masse arbeid som er en kjemperessurs inn i en sykepleierutdanning. Så for meg er det er merkelig at vi ikke skal få lov til det.

[ Her i vest kødder vi ikke med Kjell Inge Røkke ]

– En hindring

Hun mener et digitalt studium, der man kunne kommet inn på de tidligere kravene til realfagskompetanse, ville ført til mange flere sykepleiere i Lofoten.

Innleie av helsepersonell påfører helsetjenesten store kostnader, påpeker Unstad-Rolandsen.

– Hadde vi som søkte inn på studiet kommet inn, så hadde det vært bærekraftig for Lofoten, for vi har jo ikke tenkt å dra av gårde. Vi skal jo være her, sier hun, og mener endringen i kravene gjør at distriktene går glipp av mange sykepleiere.

– Og hvis vi ikke skal endre på kravene, så tenker jeg at vi er nødt til å gå i de baner at vi for eksempel har forkurs, som det er hos de som skal studere ingeniør, og legge til rette på en slik måte også innenfor helsefag.

– Vil du si at denne endringen hindrer deg fra å bli sykepleier?

– Ja, absolutt.

[ Hun elsket å være lærer. Så kom dagen som endret alt ]

NSF: – Ikke smart å redusere kravene

Det kan oppleves urettferdig når opptaksregler endres, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Men de endres jo av en grunn. Studier viser en klar sammenheng mellom studentenes forkunnskaper målt gjennom karakterer, og om de klarer å fullføre studiene, sier hun, og viser til en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Kompetansen studentene har ved studiestart er av vesentlig betydning for gjennomføringsevne og sluttkompetansen etter sykepleierutdanningen. Vårt ståsted er at de reglene vi har nå for opptak, er riktige.

Hun sier hun er opptatt av gode tiltak som rekrutterer og beholder sykepleiere i hele landet, men at det ikke er smart å redusere opptakskravene.

– Jeg mener det er helt galt å ha lavere krav til opptak for de som kommer fra distriktene eller tar en desentralisert utdanning, sier hun, og forteller at det er gode søkertall til sykepleierutdanningene.

Hun mener problemet er at sykehusene ikke klarer å holde på sykepleierne.

– Skal ikke flere års erfaring fra helsesektoren, som helsefagarbeider, trumfe hvor mange timer man har i norsk og matte?

– Det kan være mye positivt med å ha erfaring fra helsetjenesten før du starter på en utdanning innen helsefag på universitet og høyskole, om det er sykepleierutdanning eller medisinerutdanning. Men det er ingen forutsetning for å klare studiet. Derimot vet vi at kunnskaper i norsk og matte er viktig for å lykkes i utdanningen. Og det igjen dreier seg om pasientsikkerhet, det vil si den evne og kunnskap du har for å ta ansvaret som sykepleier, avslutter hun.

[ Ellen mistet jobben etter 23 år i Elkjøp: – Det er møkk å bli behandla sånn ]

Kunnskapsdepartementet: – Mange søkere til sykepleierstudiet

Kunnskapsdepartementet viser til at de ikke har noen planer på å endre kravene. I en e-post til Dagsavisen skriver departementet at de særskilte opptakskravene er fastsatt blant annet fordi norsk- og mattekunnskaper er viktige for sykepleiere som skal kommunisere tilfredsstillende med pasienter og pårørende, og regne ut medisindoser.

– Det er mange som ønsker å utdanne seg til sykepleier, og er den enkeltutdanningen med flest søkere i Norge. I 2022 var det 10 223 førstevalgsøkere til 5 260 studieplasser til sykepleierutdanningen. Det utgjør nesten 8 prosent av alle søkere gjennom Samordna opptak, skriver departementet, og viser til at antall studieplasser økte med 500 i statsbudsjettet for 2022.

– Ville ikke en reversering av kravene gjort at flere kunne søkt seg til sykepleierutdanning, med realkompetanse?

– En fjerning av særskilte opptakskrav ville gitt flere kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningen, men det ville ikke endret på antallet planlagte studieplasser ved universiteter og høyskoler. Det ville dermed blitt større konkurranse per studieplass.

– Ville ikke dette vært en måte å sikre flere sykepleiere i distriktene?

– Halvparten av sykepleierutdanningen foregår i praksisfeltet. Tilgangen til praksisplasser er den store flaskehalsen for å øke kapasiteten i sykepleierutdanningen. Derfor har regjeringen og KS høsten 2022 inngått en samarbeidsavtale for å få flere kommuner til å tilby helse- og sosialfagsstudenter praksis. I tillegg tildelte regjeringen 50 millioner kroner i 2022 til bo- og reisestøtte for studenter, slik at universiteter og høyskoler kunne inngå praksissamarbeid med flere nye kommuner langt fra campus, svarer departementet.

[ Joar ble diskriminert fordi han var for gammel ]

[ Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke ]

---

Realkompetanse-kravet ved Nord universitet:

Minimum tre av de fem påkrevde årene med arbeidserfaring må være relevant for studiet Bachelor i sykepleie. Relevant arbeidserfaring for Bachelor i sykepleie er arbeid innen sosial- og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med klienter eller elever. Særlig relevant er arbeidserfaring og fagbrev som helsefagarbeider og praksis i helse- og omsorgssektoren der søker har arbeidet med pasienter.

Spesielle opptakskrav må også dekkes når du søker på bakgrunn av realkompetanse:

• gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i norsk (393 timer), omfatter både hovedmål, sidemål og muntlig karakter.
• gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i matematikk (fellesfag 224 timer).

Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har bestått S1, S2, R1 eller R2.

Du kan ikke søke på realkompetanse dersom du har generell studiekompetanse.

Kilde: nord.no

---