Rekordvarme i Europa: Klimaforsker ser samme trend i Norge

Flere europeiske land har hatt varmerekorder nå i årets første dager.

I Korbielów i Polen viste gradestokken 19 plussgrader på nyttårsaften, mot den ene plussgraden innbyggerne i området er vant med. I Javorník i Tsjekkia hadde de 19,6 grader, 16 grader høyere enn normalt. Til sammen åtte land har opplevd rekordvarme januardager i år, melder The Guardian.

– Det er jo alltid en blanding av ting når du får en ny værrekord. Det kan være naturlige variasjoner som tilfeldigvis slår til, og litt av det er det her også. Men det er jo på bakgrunn av en verden som blir stadig varmere, sier Bjørn Samset, klimaforsker ved CICERO senter for klimaforskning.

Varmes opp raskere

At det er så ekstremt nå, er et godt eksempel på hva som skjer når global oppvarming og tilfeldigheter i været trekker i samme retning, forklarer Samset. Men det er ikke helt tilfeldig at det er land som Polen som opplever rekordtemperaturer nå.

– Det er også et av de stedene i verden hvor oppvarmingen går aller raskest. Ser man på oppvarmingstakten fra sekstitallet, så er den soleklart høyest på land, i nord, og har et toppunkt akkurat inni områdene rundt Polen, vestre del av Russland og Finland. Det er ikke noe uventa at det blir slått varmerekorder her.

Ifølge Samset er det en ekstra varm luftstrøm fra Nord-Afrika som har funnet veien opp langs Europa, som legger mye av bakgrunnen for de høye temperaturene.

I Norge har nyåret vært preget av minusgrader flere steder. Det betyr derimot ikke at alt er som normalt her heller.

– Trenden i Norge er også en raskere oppvarming av vintrene, nesten like rask som i Polen. Vi er velsignet med et veldig variabelt klima her, og ligger akkurat på grensa mellom to klimasoner. Vi er vant til variasjoner, og det tar litt lenger tid å merke trenden, men vi vet at den er der når vi ser på målingene. Det er helt tydelig. En måte å se det på, er antall snødager i Sør-Norge. Det vet vi at går raskt nedover.

[ Væromslag gir strøsand-mangel og speilglatte skolegårder ]

Kan få store konsekvenser

Det glatte føret som dukker opp ved jevne mellomrom gjennom vinteren, er også et resultat av økende temperaturer.

– Det er en typisk ting vi får når temperaturen ligger og hopper rundt null. Her jeg bor ville det jevnt over vært minusgrader hele tiden, men når det har bikka mellom pluss og minus fra uke til uke, da får du det holkeføret. Det er et eksempel som vi merker på kroppen, men det er kanskje ikke det mest alvorlige, presiserer Samset, og fortsetter:

– Viktigere enn det er at naturen har tilpassa seg et spesielt klima. Det er ingen planter eller dyr i Polen for eksempel, som nå er forberedt på nitten grader. For en del planter våkner, og tror det er vår. Da får du spirer som fryser i hjel. Vi mennesker kan ta på oss brodder, men når en plante spirer og fryser, er de døde for sesongen.

Konsekvensene av høye temperaturer blir mest snakket om på sommeren, sier Samset. Men varmerekorder i januar er likevel en del av det hele bildet av global oppvarming.

– Vi tenker mest på konsekvensene når vi merker sterke hetebølger på sommeren, når det er på det aller varmeste, og de sterkeste regnskyllene blir enda våtere. På vinteren har vi ikke fokusert så grundig på konsekvensene.

– Og «worst case scenario»?

– Worst case er at det blir så vanskelig for naturen å leve at vi får en økologisk kollaps, at hele næringspyramiden rundt om i ulike områder slutter å fungere.

[ Hastemøte om Follobanen tirsdag ]

[ Glatte gater: Stor pågang på Skadelegevakten i Oslo ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!