Frykter konsekvensene av sykehuskutt i Oslo: – Vi må stå opp for Oslos befolkning

Fredag bevilget regjeringen 2,5 milliarder kroner til helseforetakene for å bøte på den ekstraordinære kostnadsveksten i 2022 og fortsatt høye utgifter knyttet til pandemien. Helse Sør-Øst får 1,347 milliarder. Helseminister Ingvild Kjerkol uttalte i den anledning at hun forventer at psykisk helsevern og særlig sårbare pasienter prioriteres, og Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth i helse- og omsorgskomiteen, slutter seg til.

– Jeg forventer at når man legger såpass mye penger på bordet for å bistå i en krevende situasjon så vil det få betydning, sier Myrseth.

– Vi har hele tiden sagt at vi følger med på situasjonen, og har sett at det er særlig stramt med tanke på den lønns- og prisveksten som har vært i sykehusene. Nå bidrar regjeringen positivt til å bøte på det, fortsetter hun.

[ Helsedirektøren bekymret for økt antibiotikabruk ]

Går til investering

Myrseth vedgår at det likevel vil være en stram økonomi neste år og at sykehusene vil måtte prioritere i enda større grad. Medisinsk direktør ved Oslo universitetssykehus Hilde Myhren er glad for ekstrabevilgningen, men bekrefter at neste års økonomi fortsatt er krevende.

– Ekstrabevilgningen vil bedre årsresultatet for 2022 og være viktig for å kunne ivareta investeringer kommende år. Utfordringsbildet for driften inn i 2023 er fortsatt preget av høyere strømutgifter og prisvekst, og vi vil måtte fortsette med omstillingsarbeidet internt.

Alle klinikkene ved Oslo universitetssykehus har fått redusert budsjettrammene for 2023 med 3 prosent, men budsjetterer med overskudd for å finansiere fremtidige investeringer. Investeringene går først og fremst til medisinsk-teknisk utstyr og vedlikehold av eksisterende bygg, men i årene fremover også delfinansiering av nye sykehus, opplyser økonomidirektør Morten Reymert til Dagsavisen.

[ Et angrep på maktfordelingsprinsippet ]

Svekkes

– Helsetilbudet i Oslo, særlig innen rus og psykisk helse, svekkes radikalt.

Det frykter Høyres Hassan Nawaz etter at Oslo universitetssykehus vurderer å kutte 245 millioner kroner i psykiatrien. Når fritt behandlingsvalg avvikles 1. januar kan også 120 døgnplasser, ifølge ham, forsvinne over natten. Samtidig mister ideelle aktører som Gatehospitalet sine øremerkede tilskudd over statsbudsjettet og må søke fra år til år.

– Mitt inntrykk er at man ikke har sett dette i sammenheng, sier Nawaz, som er fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i bystyret.

Alle sykehus har årlig krav om å effektivisere driften. I år er det i tillegg ekstrakostnader knyttet til høye strømpriser og stor pågang av pasienter med alvorlig psykisk sykdom.

Oslo universitetssykehus ønsker blant annet å overføre funksjoner til distriktspsykiatriske senter i Oslo, skrev Dagsavisen nylig. Berørte fagfolk var da skeptiske til hvorvidt man kunne opprettholde kvaliteten i behandlingen. Nawaz forteller at problemstillingen er tatt opp med byrådet, men mener svarene derfra har vært for vage.

– Det har ikke kommet noe konkret om hvordan man skal ta imot disse pasientene, og byrådet har ikke vært tydelige overfor regjeringen om Oslos behov, sier han.

[ Nasjonalt utbrudd av salmonella – påvist smitte hos 31 personer ]

Appellerer til SV i budsjettforhandlingene

Nawaz mener kommunen ikke er rigget til å ta hånd om så mange nye pasienter, som kan komme til å måtte vente lenge i helsekø.

– Når man nå avvikler fritt behandlingsvalg skal helseforetakene hente inn anbud fra ideelle og private enkeltaktører. Det arbeidet vet vi ikke om er igangsatt, men så vidt meg bekjent har ikke Helse Sør-Øst landet noen avtaler ennå. Uansett blir det færre aktører totalt sett, færre liggeplasser og mindre valgfrihet, sier han.

Oslo Høyre ønsker at SV i budsjettforhandlingene stiller ultimatum om å øremerke midler til kjøp av privat kapasitet for å redusere helsekøene, men SVs Marian Hussein mener diagnosen er feil.

– Høyre må på et eller annet tidspunkt klare å stå opp for de offentlige sykehusene. Våre felles, offentlige, sykehus er den viktigste beredskapen og infrastrukturen vi har. Å øremerke midler til kommersielle aktører gir ikke mer behandling, men mer utbytte for velferdsprofitører.

Hussein er medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og mener kjernen av problemet er at de to store sykehusprosjektene i Oslo skal bygges samtidig. SVs løsning er å redusere egenkapitalkravet til helseforetaket ved å utsette det nye Rikshospitalet.

– På den måten raserer man ikke helsetilbudet mens man bygger, sier hun.

[ Jordmødrene som slutter: – Problemet er at vi ikke blir hørt. Vi blir faen ikke hørt ]

Vil kreve sparetiltak i mange år fremover

Hussein er grunnleggende kritisk til hvordan sykehus er finansiert.

– Situasjonen er at helseforetaket, en modell Høyre er en sterk tilhenger av, må kutte 245 millioner i spesialiserte behandlinger for å dekke egenkapitalkravet til byggingen. Man håper å drive sykehus som en bedrift, og pålegger dem å spare for egen maskin, sier hun.

Når ikke byggeprosjektet fullfinansieres over statsbudsjettet mener hun det må skaleres ned for at det ikke skal gå utover tilbudet til pasientene.

– Dette er dramatiske kutt her og nå, men jeg er også bekymra for fremtiden og de kuttene som vil komme. Disse byggeprosjektene vil pågå i mange år fremover, med vedvarende krav til innsparing. Vi må stå opp for Oslos befolkning og kreve at regjeringen kutter i dette gigantprosjektet de har arvet etter Bent Høie, sier Hussein.

Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth i helse- og omsorgskomiteen er derimot ikke interessert i å gjenåpne diskusjonen om byggeprosjektene ved Oslo universitetssykehus.

– Det er ikke nye tanker fra SV, men byggeprosjektene er viktige på sikt for å ha en bærekraftig struktur og bruk av personell og penger i Helse Sør-Øst, i Oslo og i hele Norge.

[ Norge forlenger avtalen om medisinsk evakuering ]

[ FHI tilbyr sluttpakke til alle ansatte – én av fire skal ut ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen