– Om ikke rettssystemet nå snur hver stein for å finne ut hva som gikk galt, svikter det igjen, sier Olav Gunnar Ballo til Dagsavisen.
For snart to uker siden publiserte Politiforum en lang sak om en rapport Ballo har skrevet til advokat Sigurd Klomsæt om sin tid som direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI).
Den tidligere SV-politikeren ledet instituttet i ni måneder fra 2009 og fram til mai i 2010, og på denne tida jobbet Klomsæt med å få saken til Viggo Kristiansen gjenåpnet.
Klomsæt ville blant annet at Gjenopptakelseskommisjonen skulle gjøre nye analyser av DNA-materialet fra Baneheia-saken, og han presset på for at kommisjonen skulle sende en henvendelse til Rettsmedisinsk institutt for å høre om materialet var i behold.
I mai 2009 sendte Gjenopptakelseskommisjonen en slik henvendelse, men fikk ikke svar. Klomsæt tok da affære og ringte selv til Bente Mevåg, som var leder for Seksjon for biologiske spor ved instituttet.
Ifølge Klomsæt skal Mevåg i telefonsamtalen i 2009 ha sagt at DNA-materialet var destruert.
– Jeg husker samtalen veldig godt. Hun sa at DNA-ekstraktene og annet materiale var destruert. Jeg hadde ingen grunn til å tro at det var korrekt. Jeg hadde kilder i Norge og England som sa at det å oppbevare DNA-prøver skal gjøres uten tidsbegrensning, sier Klomsæt til Dagsavisen i dag.
Dagsavisen har kontaktet Mevåg, som i dag er pensjonist. Hun har gjort det klart at hun ikke vil la seg intervjue om kritikken som rettes mot henne og instituttet.
– Egnet til å villede
Mevåg spilte en sentral rolle som sakkyndig i Baneheia-saken og vitnet om DNA-funnene i retten. Hun formidlet blant annet resultatene fra undersøkelsene et spansk universitet hadde gjort av deler av DNA-materialet. I retten fortalte hun at analysene fra Spania ga sikre bevis for at det hadde vært to menn på åstedet.
I rapporten kommer Ballo med hard kritikk av Mevåg og det han beskriver som en ukultur ved seksjonen hun ledet. Han beskriver Mevåg som en leder med mye makt, som satt «med en form for eierskap til alt arbeid som ble gjort ved seksjonen og at ingen analyser var å anse som avsluttet før hun selv aktivt hadde gitt sin godkjennelse».
Når det gjelder Baneheia-saken, skriver Ballo at instituttet presenterte DNA-funnene i retten på en måte som var mer egnet til «å villede enn å veilede» og at det ble skapt et inntrykk av at materialet stammet fra to gjerningspersoner, uten at det ble tatt nødvendige forbehold om usikkerheten som var knyttet til funnene.
Advokat Klomsæt mener at spanjolene som gjorde analysearbeidet burde vært avhørt og at både politiet, påtalemyndigheten og domstolene har sviktet når det gjelder å ettergå det som ble lagt fram av DNA-bevis i retten.
Til Dagsavisen forteller Klomsæt at han hadde god grunn til å være kritisk til Rettsmedisinsk institutt og Mevåg da han forsøkte få Baneheia-saken gjenopptatt i 2008.
Som en av forsvarerne til fetteren i Birgitte Tengs-saken, hadde han merket seg at det var mye rot og «omtrentlighet» rundt DNA-funnene i den saken, med påstand om at det «var forurensning i laboratoriet».
Da Klomsæt i 2009 fikk høre at DNA-materialet var destruert, skal han ha stilt nye spørsmål til Mevåg. Dette kommer også fram i boka «Prosessen mot Viggo Kristiansen», skrevet av Bjørn Olav Jahr.
Mevåg skal da ha sagt at det var Agder politidistrikt som hadde materialet. Men da Klomsæt kontaktet politidistriktet skal han ha fått til svar at ikke noe var i behold.
Det endte med at Klomsæt anmeldte Agder politidistrikt til Spesialenheten for politisaker for bevisst å ha destruert bevismateriale. Han ba også Gjenopptakelseskommisjonen kreve en skriftlig redegjørelse fra Rettsmedisinsk institutt og Agder politidistrikt om hva som hadde skjedd.
[ Lederen av kommisjonen var mot gjenåpning: Hva sier hun i dag? ]
Ballo tar affære
Ballo skriver at han først våren 2010 fikk kjennskap til henvendelsen som instituttet hadde mottatt. Han ble da kontaktet av direktøren for Den rettsmedisinske kommisjon som kunne fortelle at Klomsæt hadde bedt om å få utlevert DNA-materiale fra Baneheia-saken, men at instituttet hadde opplyst at materialet ikke eksisterte. På dette tidspunktet var Mevåg sykmeldt.
Ballo tok raskt affære for å finne ut om dette stemte. Ansatte ved instituttet begynte å lete og fant 199 reagensrør med DNA fra Baneheia-saken i en fryser på instituttet – noe som sjokkerte Ballo.
«Jeg anså det forholdet at instituttet, ved seksjonsleder for Seksjon av biologiske spor, hadde feilinformert, som svært alvorlig», skriver Ballo i rapporten.
Han skriver også at han mener det var Klomsæts pågåenhet overfor Gjenopptakelseskommisjonen og Rettsmedisinsk institutt, som var avgjørende for at DNA-materialet ble funnet.
DNA-materialet som ble funnet i fryseren skulle få stor betydning for den videre utviklingen av Baneheia-saken. Prøvene viste flere spor fra Jan Helge Andersen, men det ble ikke gjort noen funn som kunne knyttes til Viggo Kristiansen.
Da Riksadvokaten la fram sin redegjørelse om frifinnelsen av Kristiansen, la han vekt på at «det ikke foreligger DNA-bevis som med noen rimelig grad av sikkerhet underbygger hypotesen om at handlingene er begått av mer enn én gjerningsperson og således heller ikke at Kristiansen var involvert i handlingene».
Saken fortsetter under videoen
Vil ha etterforskning
Etter at Riksadvokaten ba om frifinnelse for Viggo Kristiansen, mener Ballo at instituttet han ledet må etterforskes.
– Denne saken hører nå hjemme i rettsapparatet. I en så alvorlig sak, må de ansvarlige stilles til ansvar for feilene som er begått. Det holder ikke lenger å si at «dette har jeg ingen kommentar til», sier Ballo og legger til:
– Jeg ser det som en styrke at mange nå går ut og sier at de tok feil og beklager – og det skulle også bare mangle at de gjør det.
Dagsavisen har snakket med eksperter på strafferett om det Ballo og Klomsæt tar opp. Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen vil ikke kommentere den konkrete saken, men på generelt grunnlag peker han på at det er flere spørsmål som må vurderes ved en eventuell etterforskning.
– Dersom saken etterforskes, må påtalemyndigheten vurdere om sakene er foreldet. Den gangen ville foreldelsesfristen være to år. Hvis det skal argumenteres for at et eventuelt straffansvar ikke er foreldet, må det være ut fra at straffansvaret ikke foreldes så lenge man kunne og burde korrigert feilen, sier Holmboe.
Han viser til at en uriktig opplysning som brukes som bevis til retten eller til offentlig myndighet (som Gjenopptakelseskommisjonen), kan straffes som uriktig forklaring, men da må vedkommende være klar over at forklaringen er uriktig – og at det i så fall må bevises utenfor rimelig tvil.
– Her vil antakelig foreldelsesfristen løpe fra forklaringen er gitt, sier Holmboe.
Professoren peker også på at om det skal vurderes sak for «grov uaktsomhet i tjenesten», kreves det at vedkommende har gjort en feil som er «svært klanderverdig og at det er grunnlag for sterk bebreidelse».
– For at det skal være aktuelt å straffeforfølge i et slikt tilfelle, må det altså legges til grunn at vedkommende med vilje eller «grovt uaktsomt» har gitt uriktige opplysninger og at det er svært klanderverdig at hun ikke senere har skjønt at opplysningene burde rettes opp. Det avgjørende blir altså hvor stor feilen var, og hvor lenge en plikt til å rette opplysningen besto, sier Holmboe.
Ballo mener RMIs håndtering av Baneheia-saken uansett bør etterforskes.
– Hva som er foreldet, får være opp til påtalemyndigheten å finne ut av, men vi kan ikke starte der. Først må det kartlegges, sier han.
Advokat Klomsæt mener også det er riktig at noen nå går inn og ser på hvordan Rettsmedisinsk institutt håndterte Baneheia-saken, både på grunn av samtalen om at DNA-materialet var destruert og fordi han mener RMI har ansvar for at domstolene la til grunn at det var to gjerningsmenn.
– Ja, jeg mener i likhet med Ballo at det må ettergås, sier Klomsæt og legger til:
– Min oppfatning er at alle saker der tiltalte påstår seg uskyldig og Mevåg som sakkyndig har vært avgjørende for domfellelse, skal det være svært lav terskel for at gis gjenåpning.
Det var i april i år at Klomsæt mottok rapporten fra Ballo. Han sendte den videre til Oslo statsadvokaterembeter, som har ledet den nye etterforskningen av Baneheia-saken etter at Kristiansen fikk gjenåpnet sin sak i februar 2021.
– Rapporten fra april i år er nå del av dokumentene i straffesaken, sier Klomsæt.
Presseavdelingen til Riksadvokaten opplyser til Dagsavisen at de ikke kommenterer hvilke saker det kan være aktuelt å etterforske.
[ Den talende stillheten etter Baneheia ]
Svarer på kritikken
Dagsavisen har vært i kontakt med Mevåg. Hun ønsket ikke å få framlagt kritikken eller uttale seg og viste til presseavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Ledelsen ved avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS har fått lese kritikken som rettes mot Mevåg og instituttet i saken. De har også fått spørsmål om de kommer til å undersøke nærmere hvordan Rettsmedisinsk institutt har håndtert Baneheia-saken.
– OUS imøteser at regjeringen etablerer et granskingsutvalg for samfunnets håndtering av Baneheia saken. Vi vil bidra til granskingsutvalgets arbeid med all ønsket informasjon vedrørende vårt fagmiljøs rolle og leveranser i saken, fra etterforskningsfasen og rettsprosessene i 2000–2002 og helt fram til våre bidrag til etterforskningen utført av Oslo politidistrikt i 2021–2022, skriver Truls Simensen, leder ved avdeling for rettsmedisinske fag, i en e-post til Dagsavisen.
Han skriver videre at de ikke har noe grunnlag for å kommentere hva som ble sagt eller gjort da Ballo var leder for instituttet.
– Faktum er at DNA-materialet han omtaler i intervjuet var tatt vare på ved RMI helt fra 2000/2001 og at materialet fortsatt fantes i 2010. Materialet har for øvrig blitt benyttet ved nye analyser som ledd i etterforskningen utført av Oslo politidistrikt i 2021–2022.
Når det gjelder spørsmålet om Mevåg fikk fram usikkerheten knyttet til DNA-funnene da Baneheia-saken var oppe i retten, skriver Simensen:
– Den sakkyndige Mevåg fremla for retten sakkyndigrapporten fra RMI som beskrev håranalysen som knyttet Andersen til åstedet. Mevåg fremla også sakkyndigrapporten fra det Spanske rettsmedisinske instituttet i Santiago de Compostela (USC). I sitt brev til Klomsæt i 2011 bekrefter USC at det ikke er tvil om at de observerte DNA-variantene er reelle, skriver han og legger til:
– I rettsprosessene 2001/2002 ble usikkerhet i DNA-resultatene belyst.
Her viser han til en VG-artikkel fra 3. mai 2001, der avisa skriver om hva Mevåg sa i retten. Ifølge VG sa Mevåg at hele 54,6 prosent av norske menn har samme type markør på Y-kromosomet som det rettsmedisinerne fant. I saken står det også at Mevåg sa at Viggo Kristiansen ikke kan utelukkes og la til «lenger kan vi ikke gå».
Simensen skriver at det er opp til retten å vurdere bevisverdien av det de sakkyndige legger fram.
– De sakkyndige rapporterer objektive funn basert på analyse av biologisk materiale. Det er opp til retten å vurdere bevisverdien av resultatene. Slik var det den gang Baneheia-saken ble ført for retten og slik er det fortsatt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Fakta om Baneheia-saken
- Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. De ble funnet to dager senere.
- Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet i september samme år, tiltalt og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene.
- Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekt og drap på Sørstrønen og medvirkning til voldtekt på Paulsen. Han pekte ut Viggo Kristiansen som hovedmannen bak drapene.
- Andersen anket straffen til Høyesterett fordi han mente strafferabatten han fikk for å ha oppklart saken mot Viggo Kristiansen var for liten, men anken ble forkastet. Andersen ble prøveløslatt i 2016 etter å ha sonet 16 år i fengsel.
- Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Etter fire tidligere forsøk fikk han straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i fjor.
- 1. juni i fjor ble han som følge av en avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg, løslatt etter nesten 21 år i fengsel.
- Oslo statsadvokatembeter har ledet etterforskningen av sakene på nytt og leverte 2. september i år sin innstilling til Riksadvokaten om hvorvidt det bør gjennomføres full behandling mot Kristiansen i lagmannsretten eller om det skal avsies frifinnende dom uten hovedforhandling.
- I løpet av påtalemyndighetens nye etterforskning i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaken mot Viggo Kristiansen, er det med nye analysemetoder blitt påvist at flere av DNA-sporene som ble sikret fra Lena Sløgedal Paulsen, peker mot Jan Helge Andersen. Dette er i strid med hans tidligere forklaring og med grunnlaget han i sin tid ble dømt for.
- 19. juli 2022 ble det kjent at Andersen er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, som han opprinnelig ble frikjent for.
- Fredag 21. oktober kom Riksadvokaten med sin vurdering av Kristiansens sak. Riksadvokaten har ikke funnet noen holdepunkter for at Kristiansen er skyldig.
- Riksadvokat Jørn Maurud vil gå til lagmannsretten med beskjed om at Viggo Kristiansen frifinnes for drapene og overgrepene han ble domfelt for.
Kilde: NTB
---