Nyheter

Lederen av kommisjonen var mot gjenåpning: Hva sier hun i dag?

Siv Hallgren var del av mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen som ikke ville gjenåpne saken til Viggo Kristiansen.

Gjenopptakelseskommisjonen avslo fire ganger å gjenåpne saken til Baneheia-dømte Viggo Kristiansen. Men 18. februar i fjor ble det klart at han skulle få prøve saken sin på nytt.

To av kommisjonens fem medlemmer som hadde vurdert saken, mente det fortsatt ikke var grunnlag for å gjenåpne saken.

Siv Hallgren, avtroppende leder av Gjenopptakelseskommisjonen, var del av mindretallet, som mente at verken DNA-beviset eller mobiltelefonbeviset var vesentlig endret etter at saken ble behandlet i lagmannsretten i 2002.

Flertallet mente derimot at det samlet sett «er en rimelig mulighet for at Kristiansen ville ha blitt frifunnet om lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå foreligger».

Avgjørelsen førte til at Oslo statsadvokatembeter begynte å etterforske saken på nytt. De sendte sin innstilling til Riksadvokaten 2. september.

Nå har Riksadvokaten gjennomgått saken og konklusjonen er klar: Viggo Kristiansen må frifinnes for drapene og voldtektene i Baneheia i 2000.

– Riktig å gjenåpne saken

Dagsavisen har kontaktet Siv Hallgren for å høre hva hun sier i dag. Hallgren er på ferie, men har svart på noen av spørsmålene.

– Hva sier du til Riksadvokatens konklusjon?

– Avgjørelsen og redegjørelsen var sterk og klar, og det viser at det var riktig å gjenåpne saken. Nå er det tatt til orde for at saken må gjennomgås på alle plan og stadier. Og det tror jeg er helt riktig.

– Og da bør også Gjenopptakelseskommisjonens arbeid granskes?

– Det er helt naturlig at man gjør det, og det er klart at vi skal bidra. Alle må se på hva vi kan lære av denne saken.

– Du var del av mindretallet i kommisjonen som ikke ville gjenåpne saken, hva tenker du om det i dag?

– Det har jeg ikke noen tanker om. Det som er viktig er at saken ble gjenåpnet, og den avgjørelsen vi tok, taler for seg. Jeg har ikke noen kommentar ut over det.

– Men du må vel ha gjort deg noen tanker om det, at du ikke gikk inn for gjenåpning?

– Avgjørelsen vi tok er skrevet og ferdig. Loven sier at det er flertallet i kommisjonen som bestemmer om det blir gjenåpning.

Vil ikke kommentere

– Kan du forklare hvorfor du gikk mot gjenåpning?

– Nei, det vil jeg ikke kommentere.

– Du har fått ny jobb og slutter som leder i Gjenopptakelseskommisjonen. Har det noe med Baneheia-saken å gjøre?

– Nei, det har ikke noe med saken å gjøre. Mitt åremål som ikke kan forlenges, går ut i mars 2024, så min jobb i kommisjonen ville ikke vart lenge.

– Det er rettet mye kritikk mot kommisjonens arbeid i denne saken. Blant annet at arbeidet har tatt altfor lang tid. Vil du i dag beklage noe når det gjelder Gjenopptakelseskommisjonens arbeid med denne saken?

– Det har vært et omfattende arbeid. At det tok tid, har flere årsaker. Blant annet at det brøt ut en pandemi og at vi måtte ha møter på Teams.

Kritikken av kommisjonen

Overfor Hallgren har Dagsavisen vist til at det har kommet hard kritikk av kommisjonens arbeid når det gjelder å utforske DNA-sporet på et tidligere tidspunkt. Kritikerne mener dette sporet ikke ble undersøkt grundig nok og at det heller ikke ble gjort nok for å finne ut av om det var bevis for at to gjerningsmenn sto bak drapene.

Mindretallet i kommisjonen la altså til grunn at verken DNA-beviset eller mobiltelefonbeviset var vesentlig endret etter at saken ble behandlet i lagmannsretten i 2002. De mente også at det ikke hadde kommet fram «noe avgjørende nytt» knyttet til Jan Helge Andersens forklaring «som svekker bevisbildet mot Kristiansen».

Dagsavisen har spurt Hallgren om hvordan de kunne komme fram til en slik konklusjon i lys av Riksadvokatens redegjørelse.

Hallgren har skrevet tilbake at hun ikke ønsker å kommentere verken Gjenopptakelseskommisjonens eller Riksadvokatens avgjørelse – og at det er umulig for henne å svare på konkret kritikk siden hun er på ferie.

Arvid Sjødin, som er Kristiansens forsvarer, uttalte til VG på fredag at frifinnelsen av hans klient må få konsekvenser for Gjenopptakelseskommisjonen.

– Det som er vårt håp nå, er at det må være stopp for denne kommisjonen. Dette går ikke lenger, sa Sjødin.

Sterk beklagelse

På fredagens pressekonferanse kom riksadvokat Jørn Sigurd Maurud med en sterk beklagelse til Viggo Kristiansen.

– Denne saken er dypt tragisk for Kristiansen og hele rettsstaten. Jeg vil derfor på vegne av hele påtalemyndigheten beklage den urett som er begått mot ham og hans nærmeste.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud beklaget på det sterkeste overfor Viggo Kristiansen etter å ha redegjort for hvorfor han mener Kristiansen ikke kan ha gjort det han er domfelt for å Baneheia. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Han kom også med en beklagelse til de etterlatte og pårørende til Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen, som ble drept i Baneheia.

– Denne beslutningen etterlater noen spørsmål som både de og mange andre ønsker svar på. Vi har en oppgave foran oss i å vurdere hvordan vi kan og skal håndtere Baneheia-saken videre. Vi må finne ut hva som gikk galt, og hvordan vi kan forhindre at noe slikt skjer på nytt, sa riksadvokaten.

Audun Beckstrøm, som er bistandsadvokat til de etterlatte, uttalte fredag at saken er en enorm belastning for foreldrene og at de sitter igjen med mange spørsmål.

– Var det én eller to gjerningsmenn? Etterforskningen gir ikke noe klart svar. For foreldrene er dette en uoppklart situasjon og en stor belastning. Foreldrene ønsker å vite hva som skjedde, og hvem som gjorde hva. De ønsker rettferdighet for sine to døtre, sa Beckstrøm.

---

Fakta om Baneheia-saken

  • Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. De ble funnet to dager senere.
  • Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet i september samme år, tiltalt og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene.
  • Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekt og drap på Sørstrønen og medvirkning til voldtekt på Paulsen. Han pekte ut Viggo Kristiansen som hovedmannen bak drapene.
  • Andersen anket straffen til Høyesterett fordi han mente strafferabatten han fikk for å ha oppklart saken mot Viggo Kristiansen var for liten, men anken ble forkastet. Andersen ble prøveløslatt i 2016 etter å ha sonet 16 år i fengsel.
  • Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Etter fire tidligere forsøk fikk han straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i fjor. 1. juni i fjor ble han som følge av en avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg, løslatt etter nesten 21 år i fengsel.
  • Oslo statsadvokatembeter har ledet etterforskningen av sakene på nytt og leverte 2. september i år sin innstilling til Riksadvokaten om hvorvidt det bør gjennomføres full behandling mot Kristiansen i lagmannsretten eller om det skal avsies frifinnende dom uten hovedforhandling.
  • I løpet av påtalemyndighetens nye etterforskning i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaken mot Viggo Kristiansen, er det med nye analysemetoder blitt påvist at flere av DNA-sporene som ble sikret fra Lena Sløgedal Paulsen, peker mot Jan Helge Andersen. Dette er i strid med hans tidligere forklaring og med grunnlaget han i sin tid ble dømt for.
  • 19. juli 2022 ble det kjent at Andersen er siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, som han opprinnelig ble frikjent for.
  • Fredag 21. oktober kom Riksadvokaten med sin vurdering av Kristiansens sak. Riksadvokaten har ikke funnet noen holdepunkter for at Kristiansen er skyldig.
  • Riksadvokat Jørn Maurud vil gå til lagmannsretten med beskjed om at Viggo Kristiansen skal frifinnes for drapene og overgrepene han ble domfelt for.

Kilde: NTB

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen