Håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld? Dette føler nordmenn om klimaendringene

Hetebølger, tørke og skogbranner. Også i vårt nabolag, Europa, har klimaendringene nå fått fotfeste.

Forskning har vist at klimaet påvirker følelsene våre, men likevel føler nordmenn ganske lite rundt klimaendringene, viser en ny undersøkelse fra Norsk medborgerpanel.

– Følelsene våre kan si noe om hvordan vi oppfatter situasjonen vi befinner oss i og hvilke handlinger vi vurderer. De fleste følelser kan potensielt være motiverende for klimahandlinger, men ulike følelser henger typisk sammen med ulike typer reaksjoner, sier Thea Gregersen.

Hun er forsker ved Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen og forsker blant annet på hvordan mennesker oppfatter klimaendringene. I undersøkelsen har de spurt nordmenn om hvor sterkt de føler fem ulike følelser rundt klimaendringene: Håp, frykt, tristhet, sinne og skyld.

Tallene ble først publisert i Energi og Klima.

Undersøkelser fra Norsk medborgerpanel avdekket tidligere i år at 25 prosent av nordmenn mente at klimaendringene ikke var menneskeskapte og at rundt halvparten av nordmenn er svært eller noe bekymret for klimaendringer. En EU-studie har også bekreftet at mange nordmenn er klimaskeptikere.

Nordmenn trenger informasjon

Nordmenn generelt føler på lite sinne rundt klimaendringene. Fordi en følelse av sinne ofte henger sammen med tanken om at noen andre har forårsaket en uønsket situasjon, kan disse tallene bety at nordmenn ikke nødvendigvis fordeler så mye skyld for klimaendringene. Samtidig føler ikke nordmenn på så mye skyld selv.

– Sinne er fokusert på handling. En «call to action» liksom. Når vi er sinte og føler at noe er urettferdig, så vil vi kanskje gjengjelde eller straffe de som har skyld i det. Det kan høres negativt ut, og de fleste følelser kan henge sammen med både positive og negative reaksjoner. Likevel har sinne vært en viktig følelse i sosiale bevegelser, for eksempel kvinnebevegelsen eller «Black Lives Matter», sier Gregersen.

Det vi føler mest på rundt klimaendringene er tristhet, noe som kan bety at vi føler at vi har opplevd et tap av ting vi bryr oss om.

– Det viser at nordmenn bryr seg om det vi har mistet og kan miste i forbindelse med klimaendringene, som dyreartene, naturen og klimaet vi er vant til å ha. Tristhet kan være relatert til maktesløshet og tilbaketrekking, men kan også henge sammen med et ønske om å hjelpe. Det at nordmenn opplever mye tristhet understreker at vi trenger informasjon om hva vi kan gjøre for å hjelpe.

Nordmenn føler generelt ganske lite frykt for klimaendringene. Dette er en følelse som sier noe om at man møter en trussel man ikke kan kontrollere.

– Det kan bety at vi ikke ser på klimaendringene som en stor trussel, men kan også bety at vi tenker det er en trussel vi kan gjøre noe med, understreker Gregersen.

– Nordmenn rapporterer generelt lite følelser rundt klimaendringene, noe som kan tilsi at vi opplever de som mer fjerne.

[ MDG-nestleder om klimaskepsis: – Norsk politikk tar ikke klimaendringene på alvor ]

Kvinner føler mer

– Det som er interessant er at det rapporterte nivået av de ulike følelsene ikke er like mellom menn og kvinner og mellom de ulike aldersgruppene. Vi ser at yngre føler mer av alle følelsene utenom håp. Dette kan være fordi unge er mer følelsesmessig aktivert fordi klimaendringene oppleves nærere. De er også mer opptatt av klimasaken generelt, sier Gregersen.

Det er altså den eldste aldersgruppen som føler mest håp. Kvinner rapporter også å føle mer enn menn på alle de ulike følelsestypene.

– Fremover bør vi undersøke videre hva håpet innebærer for de forskjellige gruppene. Håper vi at vi sammen klarer å møte problemet, at problemet ikke blir så stort som fryktet eller at noen andre vil løse problemet for oss?

– Kvinner føler mer på alle følelsene enn menn. Hva tenker du det kan skyldes?

– Om vi tenker på stereotypier rundt følelser kan det komme av at kvinner tillater seg å rapportere mer følelser enn menn. Annen forskning har også vist at kvinner er mer opptatte av klimasaken generelt. Det bør også merkes at disse forskjellene ikke er så store, men det er en tydelig trend.

– Kan vi knytte dette opp mot «klimaangst» – eller klimabekymringer som du helst vil kalle det?

– Bekymring er en svakere følelse enn frykt og en av følelsene nordmenn føler mest på. Denne undersøkelsen utvider egentlig bare bildet om hvordan nordmenn ser på klimaendringene.

– Vi må passe på at samtalen ikke handler om at problemet i seg selv er klimaangst. Problemet er heller at vi føler for lite enn for mye. Det unge føler er helt legitimt, og det er viktig at det blir kombinert med konstruktivt håp. Følelsene er også rasjonelle, klimaendringer er en alvorlig trussel, sier Gregersen.

[ Hva ligger bak de hyppige hetebølgene i Vest-Europa? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen