Reagerer sterkt på elevlister til politiet: - Dette er en svært alvorlig sak

– Dette er en svært alvorlig sak, sier gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke. Han viser til saken Dagsavisen publiserte tirsdag, om at Utdanningsetaten har sendt lister over elever som har søkt seg til åtte utvalgte videregående skoler i Oslo. Listene inneholdt blant annet personnummer, og målet med denne informasjonsdelingen var å hindre at ungdommer som har begått kriminelle handlinger eller som er i risiko for å kunne gjøre det, ikke skal få for tette konstellasjoner på samme skole.

[ Delte elevinformasjon med politiet ]

Utdanningsetaten har avsluttet praksisen, men Bjercke mener likevel at saken må tas svært alvorlig.

– Det er en skummel utvikling når Utdanningsetaten og politiet tar så lett på å dele 13.000 elevers sensitive personopplysninger. Dette er et klart brudd på personvernsregelverket, og må håndteres med stor alvorlighet.

– I 2017 vedtok bystyret etter initiativ fra Venstre at «byrådet skal sikre at det ikke kartlegges og samles inn data i skoler og barnehager ut over hva loven tillater, og at slik informasjon lagres sikkert og ikke lenger enn tillat». At etaten da året etter starter sitt ulovlige samarbeid med politiet er dermed også et klart brudd på bystyrets vedtak, sier han med en klar oppfordring til skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV):

– Nå må byråden rydde opp. Bystyret må få klare svar på hvorfor etaten ikke sjekket lovligheten av denne delingen i forkant. Denne saken må få konsekvenser.

Fornøyd med at etaten har ryddet opp

Dagsavisen har lagt fram kritikken overfor skolebyråden, og hun viser til at etaten har avsluttet praksisen og at siste gang listene ble delt var i forbindelse med skolestart i 2020.

– Politiet har også bekreftet at de har slettet all informasjon de har mottatt om elever og at listene ikke er registrert i politiets systemer. Jeg vil også minne om at etaten selv gjorde en vurdering av lovligheten og meldte avviket til Datatilsynet, skriver hun i en e-post til Dagsavisen. Eidsvoll forteller at etaten vil fortsette og videreutvikle samarbeidet med politiet.

– Et tett og godt samarbeid mellom skolene og forebyggende enhet i politiet kommer alle elever til gode. Dette samarbeidet mellom Utdanningsetaten og Oslo politidistrikt er forankret både i Politiinstruksen, SaLTos handlingsplan og samarbeidsavtalen mellom UDE og Oslo politidistrikt, sier byråden.

Hun sier hun er glad for at etaten følger opp samarbeidet.

– Både elever og ansatte skal føle at offentlige tjenester tar tak i utfordrende situasjoner og samarbeider om å finne løsninger. Selvfølgelig skal samarbeidet skje i tråd med lover og regler. Jeg kjenner ikke denne saken i detalj, dette var før min tid som byråd, men jeg er fornøyd med at Utdanningsetaten har ryddet opp og meldt avviket til Datatilsynet, avslutter byråden.

[ Sender byrådets sak tilbake til tegnebrettet ]

– Hårreisende

Men Elevorganisasjonen er ikke fullt så fornøyde:

– Det er hårreisende å se at Utdanningsetaten har delt så omfattende personopplysninger for så mange elever, som det viser seg at så klart bryter med reglene for personvern. Dette er i seg selv utrolig ille, sier leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, som aldri har hørt om noe lignende.

Han mener samtidig at etatens praksis gjennom flere år; og sist for opptak til skoleåret 2020/2021, sier noe om synet på elevene i skolen:

– Jeg mener denne saken også viser en oppfatning av at problemet med utagerende elever handler om en atferd og noen elever som må korrigeres og rammes inn, slik at det ikke går ut over andre på skolen. Hvis det er måten man tenker på, vil vi aldri kunne løse problemene i skolen, mener Botterli Udnæs.

Han viser til at alle elever, uavhengig av hvem de er, må kjenne en egenverdi – at de har en betydning for fellesskapet.

– Dette er en av mange eksempler på hvordan etaten behandler elever som man tenker avviker fra forventningene om hvordan elevene skal være. Selvsagt er det viktig med et godt samarbeid på tvers av ulike etater, men dette fremstår som at man har vært mest opptatt av enkeltelevene og ikke av de store systematiske problemene som påvirker mobbing, vold og trusler. Istedenfor å gå til roten av problemene og spørre seg om hvorfor ting skjer, er man mest opptatt av «å ta» mobberne og voldsutøverne, fremholder Botterli Udnes, som mener både Utdanningsetaten og politikerne i Oslo bystyre har mye å gå på i den sammenheng.

– Det er ikke slik at en elev står opp om morran og tenker at «i dag skal jeg mobbe» eller «i dag skal jeg være voldelig». Dette handler om fellesskap som må bygges og elever som trenger hjelp, understreker elevlederen.

[ Vold i Osloskolen: Her er Gerhardsens plan (+) ]

Inkludere

Edvard Botterli Udnæs har nylig merket seg at byrådet, under behandlingen i bystyret, fikk både saksframlegg og handlingsplanen mot mobbing, vold og trusler i Osloskolen sendt i retur av bystyreflertallet, med stempelet «slett arbeid».

– Jeg mener det er for lettvint. Politikerne – på tvers av politiske skillelinjer, må sette seg ned og snakke sammen og finne gode løsninger. Hvis ikke er det ikke mulig å løse disse utfordringene uansett hvem som vinner valget i 2023, fastslår Elevorganisasjonens leder som representerer 175.000 elever og lærlinger i Skole-Norge.

Han mener arbeidet med å skape trygge og inkluderende fellesskap på skolen må starte allerede i førsteklasse på barneskolen, med å se på hva som hemmer og hva som fremmer at alle elever skal føle seg trygge og verdsatt.

– Alt handler om lokalt samarbeid der elevene må inkluderes, og hvor lærerne og skolelederne har et særskilt ansvar. Det er fellesskap og gode relasjoner som løser de problemene vi ser i skolen. Tanken om at rektor skal administrere og lærerne skal undervise, vil skade det arbeidet vi ønsker å få til i skolen, påpeker Botterli Udnæs.

– Hva tenker du at deling av disse elevlistene egentlig viser?

– Umiddelbart virker det nonchalant i forhold til personvernet. Samtidig mener jeg det illustrerer hvilke verdier man legger til grunn i arbeidet sitt for å skape en tryggere og bedre skole, og ikke minst hvordan man ser på elever som oppleves som brysomme og vanskelige. Å sette elevene i bås på denne måten hjelper ikke på elevenes fellesskapsfølelse og opplevelse av å trives og kunne bidra. Tvert imot.

– Elever i alle aldre skjønner hva skolen og lærerne tenker om dem. Denne måten å behandle noen elever på, påvirker også gruppedynamikken elevene imellom. Det betyr at elevene også begynner å tenke oss og dem, som igjen skaper avstand. Dessverre er dette en opplært tankegang som barna kopierer fra de voksne, sier Edvard Botterli Udnæs.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen