Nyheter

Cecilie Mosli om «Askepott»: – Å tulle med tradisjoner er en risikosport

Skuespiller og regissør Cecilie Mosli tok på seg ansvaret å fornye en folkekjær julefilm. Det skjedde med skrekkblandet fryd.

Cecilie Mosli viser kostymene fra Tre nøtter til Askepott.

Hvem: Cecilie Mosli (48)

Hva: Skuespiller og regissør

Hvorfor: Regissør for den nye, norske versjonen av «Tre Nøtter til Askepott», som hadde premiere fredag

Hei, Cecilie! Hvordan er det å regissere en ny, norsk versjon av en film som så mange har et forhold til?

– Det var med skrekkblandet fryd jeg gikk inn i arbeidet og representerte det for et publikum. Mennesker er opptatt av tradisjoner, så det å tulle med tradisjoner er en risikosport. Selv om filmen er tsjekkisk og 50 år gammel, er den jo nesten en nasjonalskatt for nordmenn. Jeg gikk utrolig mange runder med manus for å oppfylle folks forventninger, men samtidig overraske og gjøre den relevant for nåtiden.

Ja, for mye har skjedd siden originalen kom i 1973. Har dere gjort noen valg i filmen som stemmer mer overens med dagens samfunn?

– Vi har gjort små grep som gjør at filmen er mer up to date. Vi har en annerledes cast enn originalen, og har en litt annen stil. Når filmen først kom var den enormt feministisk og hadde en sterk hovedkarakter, men vi har måttet oppdatere den til å passe nåtiden bedre. Det måtte være en jente i en kamp om å finne sin plass, som er undertrykt og må jobbe hardere enn andre. Som voksen dame og mor vet jeg at kvinner ofte fortsatt må kjempe hardere enn menn i dagens samfunn. Men vi har også vært opptatt av å ta vare på mannsrollen. I originalen er prinsen ganske usympatisk, vi ville gjøre han litt helere og mer moderne. Også har vi med forskjellige typer kjærlighet, da.

Dere har jo for det meste fått veldig gode anmeldelser. Hvor nervøs var du?

– Jeg hører rykter om at det er noe dårlig der, men det gidder jeg ikke lese. Det er fantastisk med mange gode tilbakemeldinger, ikke minst fra publikum. Når det gjelder nervøsitet var jeg veldig todelt, i hodet mitt var jeg stolt og glad og sto for mine valg, mens kroppen klarte verken å spise eller sove. Jeg hadde jo vært psykopat hvis jeg ikke var nervøs, men jeg visste at jeg hadde lagt den filmen jeg ville lage.

Trengte filmen en ny versjon, synes du?

– Ja, å lage nye versjoner av gode historier er en viktig kulturarv, synes jeg. Filmen kom samme år som jeg ble født, og var for meg revolusjonerende, med en hovedkarakter som ble et forbilde for meg. Det er ikke så mange av de store eventyrene som gir mot og styrke til unge mennesker, det ønsker jeg å få til.

Er målet å utkonkurrere originalen?

– Nei. Jeg lager ikke film for å konkurrere. Mange har nok små barn som ikke er interessert i originalen fordi den går så sakte, men jeg tenker det er plass til at begge kan bli en tradisjon. Det er jo ikke så rart hvis en 50 år gammel film ikke er morsom lenger, men tradisjoner er fint, det er lykke og nostalgi. Også må jeg si at å jobbe med en eventyrfilm er som godteriland for en regissør.

Men du, før vi går videre til faste spørsmål. Når jeg googler deg kommer det opp at du har regissert to episoder av Greys Anatomy. Hvordan havnet du der?

– Det er en lang historie. Jeg var interessert i den måten de jobbet på med mangfold og representasjon. Så hadde jeg en agent som tok meg med til USA, og der fikk jeg jobb etter å ha snakket om nettopp de temaene på noen møter vi var på. Det er kort fortalt.

Er det sånn at ballen begynner å rulle når man først får en jobb i Hollywood?

– Absolutt, det åpnet dører til å gjøre mer i Hollywood, men det ble for langt fra hjem og familie, så jeg takket nei til å fortsette videre den veien. Vi får se hvordan det blir når barna er voksne.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien, Nord-Norge og sol.

Er det noe du angrer på?

– Det jeg angrer mest på vil jeg ikke si her, jeg har blitt så gammel at jeg har skjønt at å angre lærer deg å velge rett neste gang. Men jeg angrer vel mer på ting jeg ikke har gjort enn ting jeg har gjort.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg på en flott restaurant.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Venninne mine, for de har jeg sett altfor lite i det siste. Også er de jævlig morsomme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Thale Engelsen

Thale Engelsen

Journalist