Kultur

I den nye Askepott-filmen er kongehuset multietnisk

– Askepotts drømmeprins må ikke være etnisk norsk, sier filmprodusent Frederic Howard, som mener norsk filmbransje ikke har vært god nok på mangfold.

Howard er daglig leder i Storm Films, som har stått bak flere store norske familiefilmer de siste årene. Nå gjør han klar selskapets nye storsatsing, nyinnspillingen av «Tre nøtter til Askepott», som har premiere i november. I rollen som Askepott finner vi popstjernen Astrid Smedplass. Rollen som drømmeprinsen har Cengiz Al, først kjent fra «Skam», som spillefilmdebuterte i fjor i «Alle utlendinger har lukka gardiner».

Den siste uka har debatten gått om mangfold i norsk film, etter den filmpolitiske konferansen om mangfold og demokrati under filmfestivalen i Haugesund. Filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qurishi gikk her ut og kritiserte Eskil Vogts kinoaktuelle «De uskyldige» for fordomsfull fremstilling av minoriteter.

Fremhevet «Askepott»-castingen

Direktør for Norsk Filminstitutt Kjersti Mo fremhevet Netflix-suksessen «Bridgerton» som et eksempel til inspirasjon for norsk film. I «Bridgerton» har afro-amerikanske skuespillere hovedrollene som 1800-talls adel i Storbritannia.

På konferansen fremhevet NFI-sjefen også castingen i nyinnspillingen av eventyrfilmen «Tre nøtter til Askepott». Den østtysk-tsjekkoslovakiske originalen fra 1973 er blitt fast del av den norske tv-jula, og får nå en påkostet nyinnspilling, med norske Storm Films som hovedprodusent.

I Dagsavisen omtalte vi «Clue: Maltersergåten» og «De uskyldige» som høstens eneste kinofilmer med minoriteter i hovedroller. Men vi kunne godt inkludert «Tre nøtter til Askepott», siden den mannlige hovedrollen tilhører Cengis Al.


– «Tre nøtter til Askepott» er en nasjonalskatt. Når vi lager en moderne versjon, skal den være bred, representativ og tilgjengelig for alle målgrupper. Det må vi tenke på også i castingprosessen. Vår Askepott-film har et multi-etnisk kongehus, sier Frederick P.N. Howard.

Astrid Smedplass og Cengiz Al i den nye filmversjonen av «Tre nøtter for Askepott»

Cengiz Al er prins, Nasrin Khusrawi er dronning, Jonis Josef er herold og Nader Khademi er baron i den nye versjonen, der 1973-originalen er helhvit.

– Vi viser også likekjønnet kjærlighet, og har en karakter som er funksjonshemmet, uten at det er verken lytehumor eller noe eget tema. Det er bare et helt vanlig menneske som mangler en arm, forteller Howard.

Jobber bevisst med mangfold

Også fjorårets norske julefilm fra Storm «Dragevokterens jul» hadde en skuespiller med minoritetsbakgrunn i hovedrollen.

– I «Dragevokterens jul» er hovedkarakteren en flyktningjente. «Battle» handler om kjærlighet på tvers av etnisitet. Vi har jobbet bevisst med mangfold lenge, påpeker Howard.

Isha Zainab Khan spiller hovedrollen i den norske familiefilmen «Dragevokterens jul» (2020)

– Da vi skulle lage tv-serie av «Kaptein Sabeltann» i 2010 byttet vi ut blonde Sunniva med indiske Ravina. Det fulgte vi opp i kinofilmen «Skatten i Lama Rama» i 2014, forteller Howard.

– Internasjonalt er det en ulempe for norske filmer å være blendahvite. Det internasjonale markedet synes det er merkelig om det bare er blonde jenter og høyreiste gutter i en film, forteller Howard.

Har et ansvar

I rapporten «Mangfold på lerretet» tidligere i år gikk NFI gjennom de 230 norske spillefilmene som er laget siden 2013. Rapporten viste at ti prosent av filmene har en hovedrolle med synlig minoritetsbakgrunn. Bare en film i denne sjuårsperioden hadde en hovedkarakter som ikke er heterofil.

– Som kulturprodusenter har vi et særlig ansvar for å sørge for en representativ filmproduksjon, der alle i publikum ser hovedroller de kan identifisere seg med. Jeg skulle ønske vi var en såpass moden bransje at disse målene oppfylte seg selv, uten at det var nødvendig med krav fra NFI. Men vi er ikke flinke nok i norsk film ennå, mener Howard.

– Som produsent er jeg opptatt av å lage familiefilmer som er brede og kommersielle, og samtidig formidler et positivt menneskesyn. Barnefilm er godt egnet til å avmystifisere «de andre» og gi innsikt i annerledeshet.

Hvor multietnisk kan vi gjøre en vikingfilm?

—  Frederick S. Howard, produsent

Blant høstens 14 norske kinofilmer er det ingen manusforfattere og ingen regissører med minoritetsbakgrunn, skrev Dagsavisen sist uke. I 2017 kom Iler Aziu og Iram Haq med hver sin prisbelønte spillefilm, siden har det ikke vært laget noen norske spillefilmer av regissører med minoritetsbakgrunn.

Norsk filminstitutt (NFI) er den største enkeltkilden for finansiering av film og tv-drama i Norge. Årlig deler NFI ut over 500 millioner kroner i utviklings- og produksjonsmidler til norsk film, tv og spill.

NFI la i 2019 fram en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film, med rapporteringsplikt på filmer som får NFI-støtte, og mangfold som prioriteringskriterium ved tildelinger. På åpningen av filmfestivalen i Haugesund kom kulturminister Abid Raja (V) med lovnad om seks nye millioner kroner til NFIs mangfoldssatsing.

– På en norsk spillefilm står NFI vanligvis for inntil halvparten av den totale finanseringen. Som produsent er det vanskelig å komme utenom NFI om man vil lage film i Norge, konstaterer Frederick Howard.

– Når myndighetene stiller krav, har det effekt. Man kan like det eller ikke, men det er ingen tvil om at det fungerer. Kvinneandelen på regi, manus og i hovedroller har økt kraftig de siste årene, etter at NFI begynte med kvotering. Og besøkstallene på kino har ikke gått ned, som var ett av motargumentene, sier Howard.

– Nå har NFI innført en form for myk kvotering av minoriteter. Så får vi se om det er nok. Det er klart mulig for NFI å gå hardere til verks. Dette endrer seg ikke over natta.

Nå skal Howard og Storm Films finne ut hvordan de kan lage en vikingfilm som oppfyller rapporteringskriteriene for mangfold.

– Vi har fått NFI-støtte til å lage «Stiklestad - Sagaen om Olav den hellige», og skal igang med å finne skuespillere. Da må vi tenke smart for å unngå kritikk. Hvor multietnisk kan man gjøre en vikingfilm? Vi må finne gode måter å løse dette på uten at det virker kunstig.



Mer fra Dagsavisen