Nyheter

Skoleprofessor om Støres tillitsreform: - Det er på høy tid å kvitte seg med en ovenfra og ned-ledelse

I den nye regjeringsplattformen legger Ap og Sp fram sine planer for hvordan de skal endre norsk skole. NTNU-professor Eirik J. Irgens har tre bud til Støre hvis han vil lykkes med en tillitsreform.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i samtale med partisekretær Kjersti Stenseng etter møtet der Aps stortingsgruppe godkjente den nye regjeringsplattformen onsdag formiddag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Landets nye statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har gitt Skole-Norge et løfte: En tillitsreform som fjerner unødig rapportering og detaljstyring og gir læreren mer tid til å være lærer. Ovenfra og ned-styring skal erstattes av tillitsbasert ledelse.

Konkret handler det om hva slags skolehverdag barnet ditt kan få i årene framover; hvor mye tid læreren vil ha til å se og hjelpe nettopp ditt barn, og i hvilken grad elevenes behov vil påvirke måten læreren underviser på.

En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor.

—  Hurdalsplattformen

Onsdag la Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram regjeringens planer for hvordan de vil forme Norge i årene framover i styringsplattformen som har fått navnet Hurdalsplattformen. Ett av punktene omhandler valgkampløftet om en tillitsreform i skolen.

– Føler de svikter

I plattformen heter det blant annet at:

«En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter.»

Videre står det at målene i offentlig sektor skal være «få, tydelige og relevante.»

Ifølge plattformen er hensikten med reformen å «gi tilliten, tiden og makten tilbake» til førstelinja, deriblant lærerne.

Eirik J. Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU i Trondheim og har doktorgrad i organisasjonsendring. Han er også utdannet lærer med tilleggsutdanning i språk, økonomi og ledelse. På spørsmål om skolen virkelig trenger en tillitsreform, sier han:

– Til det vil jeg svare et ubetinget ja. Årsaken er todelt. For det første at svært mange i skolen uttrykker stor bekymring over egen arbeidssituasjon og muligheten de har for å gjøre en god jobb. For det andre at mange av de kostbare tiltakene som er igangsatt i skolen i liten grad har kommet elevene til gode, sier Irgens.

Eirik Irgens

Han mener måten skolen har vært styrt på de siste 20 årene har skapt mye frustrasjon i sektoren:

– Det å være lærer er et emosjonelt yrke. Du identifiserer deg med mennesker av kjøtt og blod som du er til for. Hvis du opplever at ytre krav, pålegg og forventninger gjør det vanskelig for deg å hjelpe elevene til å lære og mestre sine egne liv, oppstår en indre verdikonflikt. Mange lærere og rektorer føler derfor at de svikter elevene sine hvis de skal være lojale mot krav ovenfra. De settes i en vanskelig skvis, forklarer professor Eirik J. Irgens.

Ifølge Irgens er dette noe en tillitsreform kan gjøre noe med hvis styringssynet utfordres.

Krevde «kraftfullt lederskap»

For å forstå det som nå skjer mener NTNU-professoren det er nødvendig å ta et historisk tilbakeblikk:

Da det såkalte «PISA-sjokket» traff Norge med stor kraft i 2001, var det fordi norske 15-åringer presterte ganske middels i lesing, matematikk og naturfag i den internasjonale PISA-testen.

Resultatene var dårligere enn mange hadde forventet. Løsningen ble innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet og nasjonale prøver i Norge under utdanningsminister Kristin Clemets (H) ledelse.

– PISA-sjokket ble starten på en serie nasjonale tiltak som skulle heve kvaliteten i norsk skole. Målet var at elevene skulle lære mer. Samtidig ga Norges PISA-prestasjoner fornyet legitimitet til en «ovenfra og ned» ledelsesform med mer styring, rapportering og kontroll i skolen, sier Irgens.

PISA-sjokket ble starten på en serie nasjonale tiltak som skulle heve kvaliteten i norsk skole.

—  Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU i Trondheim

Han viser til at det i tiden som fulgte kom mange styringsdokumenter som bekreftet dette. I Bondevik II-regjeringens stortingsmelding «Kultur for læring» fra 2004, ble det eksempelvis i klartekst advart mot «føyelige ledere».

– Samtidig ble behovet for «et tydelig og kraftfullt lederskap» løftet fram. Rektorer er forskjellige, men for mange har dette gjort jobben vanskeligere. Rektor som leder for et kollegium og den fremste blant likemenn og kvinner, var ikke lenger det man ville ha, fastslår Irgens.

Han forteller videre at selv om mange av regjeringens styringsdokumenter understreket at skolen måtte bli en «lærende organisasjon», lå lederrollen som nå ble etterspurt i skolen langt fra hva sentral forskning viste at var viktig for å utvikle lærende organisasjoner i positiv retning.

– Et tydelig brudd

– Lærende ledelse ligger nærmere det som ofte blir kalt en nordisk form for ledelse. Denne kjennetegnes av at omsorg, samarbeid, fleksibilitet og dialog blir verdsatt. I tillegg legges det stor vekt på medbestemmelse og medvirkning i forkant av beslutninger, samt en desentralisering av myndighet, forklarer professor Irgens.

Han forteller at ord som «tillitsvalgt», «fagforening», «partssamarbeid» og «samskaping» i skolen var fullstendig fraværende i stortingsmeldingen «Kultur for læring». Samtidig var det denne meldingen som skulle stake ut kursen og løfte norsk skole etter «PISA-sjokket» og uttrykke regjeringens planer og ambisjoner på feltet.

Norske elever presterer omtrent på samme nivå i dag som for 20 år siden.

—  Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU i Trondheim

– Jeg mener dette var et tydelig brudd med den tillitsbaserte samarbeidsmodellen som tidligere hadde stått helt sentralt i Norge. Isteden kom påvirkning fra amerikansk ledelsesfilosofi, sier Irgens og konstaterer:

– Det var i det hele tatt ingen henvisning til den kunnskap som norsk arbeidslivsforskning har frambrakt om hvordan det er klokt å utvikle lærende arbeidsmiljøer. Det er det en oppgave for en tillitsreform å gjøre noe med, sier professor Eirik J. Irgens.

På stedet hvil

– Men hvordan gikk det med hovedmålsettingen om en bedre skole, lærer dagens elever mer enn de gjorde i 2001?

– Nei. Norske elever presterer omtrent på samme nivå i dag som for 20 år siden, sier NTNU-professoren.

Han påpeker samtidig at Kunnskapsdepartementets egen evaluering viser at de nasjonale tiltakene som ble satt i gang i kjølvannet av «PISA-sjokket», i liten grad har lyktes i å skape lokal forankring og tilpasning i skolen.

– Med andre ord; jo nærmere elevene, desto færre spor har det vært av de nasjonale tiltakene. Sentralstyrt, ovenfra-og-ned styring er lite effektivt når hensikten er lokal skoleutvikling. Dette er bakgrunnen for at det i 2017 ble igangsatt en mer desentralisert modell for skoleutvikling kalt Dekomp, sier Eirik J. Irgens, noe han i utgangspunktet er positiv til.

Likevel mener han det finnes mange skjær i sjøen:

– Hvis gammelt tankegods fortsetter i en ny modell, er vi like langt. Det er på høy tid å kvitte seg med en ovenfra og ned-ledelse, understreker Irgens.

– Trenger klare signaler

Irgens har også arbeidet flere år i privat næringsliv, og forteller at han ble svært overrasket da han etter noen år som opplæringsleder i Aker-konsernet på midten av 90-tallet begynte å jobbe opp mot offentlig sektor igjen:

– Jeg oppdaget at deler av sektoren – ikke minst skolen, skulle jobbe seg inn i det vi forsøkte å jobbe oss bort fra.

– I Aker ble det jobbet målrettet med å flytte makt og myndighet ut til de som skulle utføre oppgavene, og vi reduserte antallet ledere. Ansattgrupper skulle bli mer selvstyrte, med god støtte fra ledere og andre. Det krever en dialogisk form for ledelse, der ledere også må føye seg i møte med bedre argumenter fra sine ansatte. Altså noe ganske annet enn det som ble etterspurt i skolen, der det ble forventet mer styring, forteller professor Eirik J. Irgens.

Han synes det er et stort paradoks at en industribedrift som bygde konstruksjoner av stål, la mer vekt på medbestemmelse og involvering enn skolen som skulle utvikle demokratiske borgere.

– Det er på tide at skolen får klare politiske signaler om å kvitte seg med en ledelsesform som ikke har gjort skolen bedre, sier Eirik J. Irgens.

De tre bud

NTNU-professoren har tre bud han mener Jonas Gahr Støres regjering må følge hvis de vil utvikle tillit i skolen:

  • Begrens politisk innblanding (lær gjerne av Finland). Den norske skolen er overlesset av krav og forventninger.
  • Styrk partssamarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse på den enkelte skole, slik at de sammen kan finne ut hvordan utviklingsarbeid skal foregå. Tillitsvalgte er ansattes stemmer når det ikke er mulig å la alle bli hørt.
  • Løft fram en nordisk ledelsesmodell. Ta utgangspunkt i det nye læreplanverkets overordnede del som angir viktige verdier og prinsipper for hvordan skolen kan ledes og utvikles.

– Hvis vi skal lykkes med en tillitsreform, må både læreres og elevers stemmer komme mer fram. Det er utfordrende men helt avgjørende. Elevene må få være en mer aktiv part i utformingen av egen skolehverdag. Dette er en klar forventning i læreplanens overordnede del, sier Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse ved NTNU i Trondheim.

---

DETTE VIL STØRE GJØRE I SKOLEN

  • Fjerne «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014 og lage et program for å rekruttere tilbake lærere som har sluttet i skolen.
  • Erstatte kravet om minimum karakteren fire i matte for å starte på lærerutdanningen med mer treffsikre opptakskrav. Lærerutdanninga skal også gjøres mer praksisnær og relevant for skolen.
  • Nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå prøve- og vurderingssystemet i skolen; det såkalte kvalitetsvurderingssystemet (NKVS). Målet er å redusere antall tester og prøver. Kommuner får et krav på seg om å gjennomgå rapporterings- og dokumentasjonskrav regelmessig.
  • Endre nasjonale prøver i dialog med partene. Solberg-regjeringens pågående arbeidet med nye progresjonsprøver pauses.
  • Stramme inn privatskoleloven ved å fjerne profilskoler og yrkesopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskudd. Dernest styrke lokalt folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler og utvidelser.
  • Styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen.
  • Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som lages i samarbeid med kommunene.
  • Gradvis innføre et daglig sunt og enkelt skolemåltid, og daglig fysisk aktivitet i skolen.
  • Forsterke forebygging av mobbing og dårlig læringsmiljø ved blant annet å gjennomføre et bredt kompetanseutviklingsprogram for skolens ansatte, og sette krav om beredskapsteam mot mobbing.
  • Gjennomgå den såkalte «mobbeparagrafen» i Opplæringsloven § 9A, for bedre å sikre rettssikkerheten til både elever og lærere i slike saker.
  • Styrke svømmeopplæringens kvalitet og omfang i skolen.

Kilde: Hurdalsplattformen