Atlanterhavsskogen strekker seg langs den østlige kysten av Brasil, og innover i Argentina og Paraguay. Regionen omfatter store byer som Rio de Janeiro og Sao Paulo, og er hjem til mer enn 148 millioner mennesker. Skogen er også en økonomisk gullgruve – atlanterhavsskogregionen står for 70 prosent av Brasils bruttonasjonalprodukt.
I tillegg er skogen et av de rikeste naturområdene på planeten, fylt med et mangfold av arter som jaguarer, dovendyr, tamariner og tukaner. Ett hektar av Atlanterhavskogen kan alene bestå av 450 treslag. Syv prosent av verdens plantearter og 5 prosent av verdens virveldyrearter lever i området, og mange av disse plantene og dyrene finnes ingen andre steder på kloden.
Nye arter blir dokumentert i Atlanterhavsskogen hele tiden. Siden 1990 har mer enn 30 pattedyrarter, ni fuglearter og rundt 100 froskearter blitt oppdaget i området. Skogen har også flere viktige funksjoner for mennesker, flora og fauna – den bidrar til ren luft, verner jorden og gir mennesker og dyr mat, medisin og drikkevann. Hele seksti prosent av Brasils befolkning er avhengig av vann fra skogsområdet.
Likevel er skogen blant de mest truede i verden. De siste 500 årene har mennesker forandret landskapet, med infrastruktur, jordbruk og treplantasjer. I dag er mindre enn 12 prosent av den opprinnelige brasilianske skogen igjen.
[ The Guardian: Dronning Elizabeth jobbet i skjul for å slippe unna klimalovgivning ]
Større og raskere endringer
Nå kan klimaendringene bidra til en større endring av skogens økosystem enn hva naturen selv har endret på flere tusen år. Det viser en studie publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews.
Global oppvarming utgjør en stor trussel for skogen. Dette århundrets klimaendringer vil sannsynligvis bli større og skje raskere enn noensinne i menneskehetens historie, viser studien. Høyere temperaturer, og mer varierende nedbør vil være en spesiell utfordring sør i den atlantiske skogen. Her utgjør økosystemene en sårbar artbalanse – som strekker seg fra de arter tilpasset de varme tropene til andre som har utviklet seg til å overleve kalde vintre. Felles for nesten alle er at de er avhengige av konstant fuktighet.
Uten kontroll av karbonutslipp vil imidlertid hver klimatype endre seg mer i løpet av de neste 50 årene enn de siste 21.000 årene. Ved at den globale temperaturen øker vil den varmere lavlandsklimatypen utvide seg ytterligere og raskere enn den har gjort i årtusener. Dette vil føre til enorme utvidelser av tropisk regnskogsklima, hvor de kjøligere forholdene på høylandet blir varmere.
[ Studie: Hetebølger skyldes rask global oppvarming ]
Arter er i fare
I studien fant forskere flere bevis på endringer i sammensetningen av økosystemene i det sørlige Atlanterhavet over tid, samt to perioder med stor økning av ulike og uventede plantesamfunn. Disse forekommer i tider med størst klimaforandring.
På 2070-tallet kan land miste arter som har tilpasset seg et kaldt klima. Enkelte av disse artene har eksistert i 21 000 år eller mer – som det gamle, ikoniske Araucaria-treet, som med temperaturøkningen vil erstattes av mer tropiske trær.
“Våre modeller antyder at over 100 000 km² av den sørlige Atlanterhavsskogen vil oppleve større klimadrevne endringer i artssammensetningen i det 21. århundre med høye utslipp enn den har gjort på noe annet sted de siste 21 000 årene. Bekymringsfullt fant vi hint om at disse endringene allerede kan være i gang. Plantesamfunn som er tilpasset et varmt klima begynner å presse sine naboer, som er tilpasset et kaldt klima, oppover”, skriver forsker Jack Marley i The Conversation.
Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen
