Hvem: Are Søberg (38)
Hva: Mannen bak Sløseriombudsmannen
Hvorfor: Nominert til Fritt Ord-prisen av Frps Himanshu Gulati og skapt debatt innenfor kunstfeltet da flere kunstorganisasjoner mener at noen av ytringene hans fremmer mobbing og trusler mot scenekunstnere.
Dagsavisen følger debatten rundt ytringsfrihet
Gratulerer med nominasjon til Fritt Ord-prisen. Hvordan føles det?
– Det føles råflott.
Ble du overraska?
– Ja, det var ikke noe jeg hadde gjort noe valgkamp for eller tenkt på i det hele tatt.
Han som har nominert deg, Frps Himanshu Gulati sier at kunstorganisasjoner prøver å kneble deg. Opplever du deg kneblet?
– Jeg opplever jo at de ønsker å få det til, men ikke at det har skjedd. De har ikke fått gjennomslag for det.
Du har nå 76.000 følgere på Facebook. Hvorfor er folk så opptatt av sløsing?
– Folk føler at det er mye sløsing. Når man sløser med skattepenger så sløser man bort en del av folks liv, som folk har brukt til å tjene inn de pengene som kreves inn med hard hånd fra staten. Det er tid som folk heller kunne brukt til å være med barna sine eller gjort frivillig arbeid eller hva det måtte være.
Hva er den rareste saken du har vært borti?
– En av de første tingene jeg skrev om, det var at Statens vegvesen brukte 240 millioner skattekroner på å unngå å forstyrre to ugler i forbindelse med et veiprosjekt. Det dreide seg ikke om å redde livet til de to uglene. Det handlet om at de ikke skulle forstyrres.
Hvordan gjorde de det da?
– Det var et veiprosjekt, så det ble gjort en omvei som innebar at man måtte bygge en ekstra bru fordi det var noen ugler i nærheten. Det var ikke snakk om at de kom til å dø engang. Så klart, jeg sette jo pris på at ugler får leve, men det var veldig høy pris for å unngå litt bråk.
Hvilke av sakene på Sløseriombudsmannen har overrasket deg mest?
– Jeg synes jo det er morsomt med for eksempel hva enkelte rådmenn har fått i sine arbeidsavtaler. Det var kanskje litt overraskende å se. Der tror jeg det er en del ting som politikerne ikke helt så for seg at noen kom til å be om innsyn i. Jeg mener å huske det var en rådmann som hadde spesifikt i avtalen sin at hvis han fikk sparken, selv på grunn av at han gjorde en dårlig jobb, skulle han få flere millioner i sluttpakke. Det lå i kortene at det her kommer til å skje, og det skjedde jo rett etterpå. Da skaper man jo insentiver til at man ikke trenger å gjøre jobben sin i det hele tatt.
Hvordan defineres ting som sløseri?
– Det kan være pengebruk som er ekstremt langt unna det folk ville være villig til å betale for frivillig. Altså pengebruk hvor nytten er ekstremt langt unna kostnaden. Også er det alltid delvis et subjektivt spørsmål hva nytten av ting er, men noen ganger er det greit å komme fram til et svar.
Hva sløses det mest på?
– Jeg har ikke valgt meg ut et område. Det er ikke på kunstfeltet, selv om det er der jeg havner mest i media. Det er ikke der de store pengene er, men det er der de morsomste pengene er. Men hvor det er mest? Det vet jeg ikke. Så lenge jeg har holdt på så har pengebruken økt litt over alt. Alt økes. Så det har jeg ikke noe svar på.
Hvordan var det å gå fra å være ukjent til å komme ut som sløseriombudsmannen?
– Jeg var jo litt spent i starten på hvordan det skulle bli. Men jeg synes det har utviklet seg over all forventning. Det har blitt kjempefint det. Jeg ser jo en rettferdighet i det at jeg skal vise ansikt og stå til ansvar for ting jeg skriver. Det synes jeg har gått veldig fint.
Det har jo pågått en diskusjon om du er vaktbikkje eller mobber, hvor kunstorganisasjoner mener at noen av ytringene dine fremmer mobbing og trusler mot scenekunstnere. Hva tenker du selv om diskusjonen?
– Jeg tenker at den diskusjonen har vært preget av at man har fått kommet med anklager uten at det trenger å begrunnes på noen måte. Det tok en interessant vri nå som Morten Traavik utløser en dusør hvis han får se noen av truslene. Jeg synes Kulturrådet har logret veldig lett for den gjengen. Kulturrådet fikk jo arrangert en hel dag for å snakke om hets og trakassering uten at det var lagt noen føringer for at man skulle konkretisere det.
– Etter at Morten kom med dusøren så har det blitt ganske tydelig at det ikke var sånn som de sa. Det er ingen som har kommet for å prøve å claime dusøren. I en artikkel i Morgenbladet i dag, så prøvde de å trekke seg på hele det trusselbilde som de har snakka om i flere måneder. Nå var det plutselig ikke noe å snakke om lengre. Jeg er veldig takknemlig for at Morten risikerte litt av sin statsstøtte for å rydde opp i det her. Nå føler jeg at det ikke er en greie lenger.
Forstår du noe av kritikken?
– Hvis noen mener at jeg har gjort noe galt så får de si hva det er, så kan man snakke om det derfra. Det er ikke mulig å snakke om anklager jeg ikke vet hva er engang.
Hva er målene fremover?
– Det er stort sett å holde på som før. Det er morsomt å holde på med. Jeg skal prøve å grave litt dypere i ting kanskje, med den spalten i Nettavisen. Også som jeg sa i “Sløserikommisjonen” til Morten Traavik, at om Kulturrådet ikke legges ned så må jeg prøve å komme inn i Kulturrådet selv for å begrense skaden. Det er også et delmål for høsten.
Så over til de faste spørsmålene. Hva gjør deg lykkelig?
– Frihet og være med familien.
Hva misliker du ved deg selv?
– Jeg kunne hatt en enda sterkere driv for å gå på enda hardere.
[ Trekker seg fra ytringsfrihetskommisjonen i protest ]
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Sjefen for Heismontørenes landsforening.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da sitter jeg med beina på bordet og koser meg med trashy TLC-serier.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det må jo være mot sløsing da.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Antifragile av Nassim Taleb. Den handler om hvordan man kan være åpen for uventa ting som skjer og hvordan man kan komme styrket ut av vanskelige situasjoner. Det er litt relevant for den siste tiden.
