Hva er en framtid verdt?

I forrige uke kom Klimakur 2030, den siste utredningen som viser hvordan utslipp kan halveres i de sektorene av økonomien som ikke er omfattet av EUs kvotesystem – altså transport, landbruk og avfall, og noe industri fram til 2030. Klimakuren er grundig og gjennomarbeidet av folk med sterk fagkompentanse innen sine felt.

Men for at kuren skal fungere må vi følge den – vi må ta riktig medisin, i riktig dose. Medisinen er 60 ulike tiltak i ulike sektorer, hvor de mest omtalte, og mest effektive er å bytte til elbil og å kutte ut biffen. Litt flåsete kan jeg si at Klimakur 2030 er som å høre noen lese opp MDGs partiprogram, og spør du meg, er det bare å brette opp ermene og sette i gang.

Spørsmålet framover kan og bør ikke være hvilke av tiltakene må iverksettes, men hvor fort vi kan komme i gang med alle sammen. Dette holder til halvering i 2030, men skal vi klare nullutslipp i 2050, må vi gjøre enda mer.

Den gode nyheten er at dersom vi følger kuren så får vi også et bedre samfunn, et samfunn som de unge kan glede seg til og glede seg over.

Derfor er det fullstendig meningsløst når regjeringen tar til orde for at de klimatiltakene som skal gjennomføres, må føre til mer økonomisk vekst. Dersom du skal på slankekur, må du spise mindre. En klimakur, som slankekuren, må sørge for tiltak som kutter utslippene eller kiloene. Verre er det ikke. En annen likhet mellom utslippskutt og slankning er at det ikke alltid er behagelig hele veien, men det betyr ikke at vi skal la være.

Det kommer til å koste å få oss ut av klimakrisen, og det kommer til å kreve innsats. Folk kommer til å merke det, og sånn er det nødt til å være. Å stille som krav for å løse klimakrisen at nordmenn må få enda feitere lommebok, er uansvarlig og kontraproduktivt. Det er også å være helt ute av kontakt med den norske befolkningen. Folk flest er klare for klimahandling. Det siste klimabarometeret viser at to av tre nordmenn er villig til å redusere eget forbruk for å løse klimakrisen. De mener politikerne gjør for lite.

Arbeiderpartiet, Høyre og SV tar alle til orde for et nytt klimaforlik. To tidligere klimaforlik har resultert i brutte klimaløfter og slappe målsetninger som har vært umulige å forstå. Jeg er stygt redd for at et nytt klimaforlik vil ende i forlis, som gjør at man vedtar altfor slappe mål som alle er enige om, men som ikke blir gjennomført.

Vi har en oljeminister som ikke vil redusere oljeproduksjon av klimahensyn. Vi har en klima- og miljøminister som sier at klimatiltak ikke skal gå ut over den økonomiske veksten. Vi har en landbruksminister som ikke ser noen grunn til å redusere kjøttforbruket av bærekraftshensyn. I sum betyr det at denne regjeringen ikke kommer til å løse klimakrisen.

Så langt har ikke regjeringen presentert noen konkrete kuttplaner for å nå 2030-målene. Dette kommer senere, i en stortingsmelding. Dette til tross for at Miljødirektoratets direktør understreket at det haster å komme i gang – hvis vi venter, så glipper muligheten til å klare et 50 prosent utslippskutt.

Samtidig undergraver regjeringen klimakurens anbefalinger. Nullvekstmålet, som er et av de viktigste tiltakene i transportsektoren, innebærer at det ikke skal være vekst i biltrafikken i de største byområdene. Likevel presser regjeringen på for motorveier og bompengekutt som setter nullvekstmålet i fare.

For å løse klimakrisen, trenger vi bedre togtilbud, ikke flere store motorveier og en bompengeavtale som fører til mer luftforurensende biltrafikk i byene.

Vi må gjøre det dyrere å forurense, og billigere å velge miljøvennlig. Buss og fergetilbudet må bli bedre og billigere. Vi må skape fremtidens energi og jobber fra fornybare naturressurser, ikke klimaødeleggende olje.

Det må bli billigere og enklere å velge frukt og grønt, heller enn kjøtt, og vi må slutte å slippe kjøttindustrien inn på skolene våre.

Den gode nyheten er at mange av tiltakene vil gjøre livene våre bedre.

Det denne regjeringen vil bli målt på av alle unge, er om den klarer å ta et oppgjør med den Frp-dominerte, klimafiendtlige linjen vi har sett i seks og et halvt år.

Jeg tror folk er villige til å betale prisen for å løse klimakrisa, og jeg mener det vi trenger aller mest nå, er modige politikere som tør å prioritere klima først. Hvis vi skal vente på at regjeringens stortingsmelding skal behandles i Stortinget før tiltakene blir synlige i statsbudsjettet, risikerer vi å måtte vente til 2023 før klimakuren blir gjennomført.

Det har vi ikke tid til. Heldigvis er det stortingsvalg i 2021.