Antall aborter går ned i Norge blant alle aldersgrupper. Totalt sett fra 12.744 i 2017 til 12.380 i 2018.
Aborttallene har gått jevnt og trutt ned i ti år.
Men for første gang har Folkehelseinstituttet sett tallene i sammenheng med fødselstallene.
Les også:– I dag hadde jeg anmeldt ham (+)
Færre unge gravide kvinner
Sammenstillingen viser at det har vært en halvering i både fødsels- og abortratene fra 2008-2018, i aldersgruppen 20-24 år.
– De unge blir ikke gravide lenger, sier overlege Mette Løkeland i Abortregisteret ved Folkehelseinstituttet og utdyper:
– Vi ser at siden 2008 har både aborttallene og fødselstallene gått jevnt og trutt nedover. Det tyder på at unge kvinner har blitt flinkere til å unngå å bli gravid. Så kan samfunnet lure på hvorfor. Her er det mange interessante temaer for forskning.
Blant de yngste kvinnene mellom 15 og 19 år har tallet på aborter gått ned med rundt 70 prosent fra 2008 til 2018. Folkehelseinstituttet peker på at langtidsvirkende prevensjon som spiral og p-stav har blitt billigere for unge, som deler av forklaringen på at færre i denne gruppen blir gravid.
Les også:Erna Solberg ser utløpsdato på fedrekvoten
Flere 2C-aborter
Av de 12.380 abortene som ble utført i fjor var 564 senaborter som ble behandlet i nemd først. Det er litt flere enn året før da det var 553 aborter som ble nemdsbehandlet.
– Det er totalt sett få senaborter som utføres. Kun 4,5 prosent. Akkurat hvor mange går litt opp og ned, og dette tallet har vært ganske konstant over tid.
Av disse var det flest som fikk innvilget abort på grunnlag av paragraf 2 C i abortloven.
– Det vil si at barnet får alvorlig sykdom på grunn av arvelig anlegg eller skadelig påvirkning.
319 fikk innvilget abort på dette grunnlaget. Det er det høyeste antall som er registrert i abortregisteret.
– Dette følger naturlig av at vi får barn når vi er eldre. Da er det større risiko for at det er sykdom og avvik på fosteret. Så det er ikke rart at det ikke går ned, forklarer Løkeland.