Nyheter

Sylvi Listhaug! Av hensyn til deg selv bør du umiddelbart miste jobben!

KOMMENTAR: Er det virkelig til barnas beste å stramme inn for mindreårige flyktninger?

Sylvi Listhaug strammer inn på innvandringen igjen. Denne gangen er det særlig barn som skal tas. Enslige asylsøkere under 18 år skal få det vanskeligere. De skal ikke kunne få bli i landet permanent, og de skal ikke få familien til landet.

Så, hvorfor vil landets integreringsminister straffe de som har det aller verst? Barna som kommer hit på flukt fra krig?

Jo, av hensyn til barna selv, selvfølgelig.

Argumentet går som følger: Barn tvinges av sine foreldre til å reise til Norge. Når de er her skal de hente resten av familien, som fram til da bare har sittet nede i Syria og kost seg, hit til landet. Dette skjer «svært ofte», ifølge en artikkel Listhaug skrev på NRK Ytring tirsdag.

Les også: Sylvi Listhaug styrer mot nederlag (Arne Strand)

Og så legger hun til:

Her er det så mye å ta tak i at jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Men la oss ta det første først: Det er av hensyn til barna at man ikke skal gi barn permanent opphold. Hva blir det neste? Av hensyn til pasientene stenger man alle norske sykehus? Av hensyn til fjellvandrerne sprenger vi Galhøpiggen til grus? Av hensyn til passasjerene forbyr vi all kollektivtransport?

Sylvi Listhaug! Av hensyn til deg selv bør du umiddelbart miste jobben! Aller helst bør du plasseres i en koselig liten utbomba leilighet i Aleppo. Hvis du mener det er best for barna å bli i det krigsherjede Syria, så må det da være helt ålreit for en ressurssterk kvinne som deg? Vi kan kalle det «å hjelpe dem i nærområdene».

Så hevder du altså: Det å være på flukt er ikke til «barnets beste». Nei! Det er riktig! Barnets beste er åpenbart å få være i et trygt land uten krig. Men barn reiser jo ikke for reisens skyld. Det er ikke selve flukten de drømmer om. Nei, de drømmer om å kunne få være et sted hvor de slipper å være redde for bomber og tanks, hvor de slipper å bli kontrollert av IS-soldater på jakt etter umoral. De drømmer, akkurat som unger her til lands om å spille dataspill og se på TV og spille fotball og ha noen ålreite venner å leke med. Og kanskje til og med en familie!

Men disse rettighetene vil du ta fra dem. Du mener at «flukt» er det verste som finnes. Det er det åpenbart ikke. Krig er verre. Det er, tross alt, derfor de flykter. Eller for å si det på en annen måte: Det er sikkert traumatisk for et lite barn å måtte løpe ut av huset sitt midt på natta fordi det brenner. Men det er verre å bli liggende i senga.

"Barn er i Norge selv om de ikke ønsker det", sier du. Med det prøver du å si at det er kyniske foreldre som tvinger de stakkars barna til å være i Norge. Det skal sies at heller ikke våre barn har valgt å være i Norge. Det er altså vi foreldre som bestemmer det. Hadde det vært opp til barna våre ville de vel helst vært på badeland på Gran Canaria. Det regner ute, Sylvi! Barna er ikke er «d»frivillig", de er her fordi noen har bestemt at de skal være det. 

Les også: Regjeringen vil kunne fengsle grunnløse asylsøkere

Men kjære Sylvi: Hvis du er så mot at noen skal tvinge barn ut på en farlig reise, til usikkerhet, til utrygghet og til lidelse ... kan du ikke bare la dem bli i Norge, da?

Og en liten ting til slutt: Nå er vi altså i den situasjonen hvor det har kommet mange til Norge fra land langt unna. Særlig har det kommet mange unge gutter.

Tror du virkelig at situasjonen blir noe bedre av at de ikke får ha familie her? Er det noen grunn til å tro at unge, rotløse gutter og menn, uten en framtid og uten familie, er de som best setter rot, får seg utdannelse, lærer seg språk og blir gode samfunnsborgere? Selvfølgelig er det ikke det.

Disse reglene, Sylvi, kommer til å føre til nøyaktig det motsatte av det du påstår de skal. De vil føre til mer kriminalitet, mer usikkerhet, flere psykiske problemer og dårligere samfunn.

Det veit du. Sannsynligvis blir du til og med nedstemt i Stortinget. Og kanskje var det hele poenget? At du skal kunne stå der, i sommer, når det kommer nye unger på flukt, og si at «Jeg la fram forslag som kunne stoppet dette, det var Stortinget som stemte det ned». Men forslagene dine kunne ikke stoppe noe som helst.

Annet enn håpet om en framtid, da.