- Ledelsen brøt meg fullstendig ned

- Jeg har vært så utrolig lei meg. Ledelsen brøt meg fullstendig ned, sier den kvinnelige legen i 30-årene til Dagsavisen.

Hun vil være anonym, og vi bruker derfor ikke bilde av henne, hennes rette navn eller navn på sykehuset der hun jobbet. Hun frykter å bli svartelistet hvis hun står fram offentlig.

- Ingen vil vel ansette en som «skaper problemer», sier hun.

Kristines historie ligner på de mange, og rystende, historiene om diskriminering av gravide leger som kommer fram i arbeidsmiljøundersøkelsen Dagsavisen omtalte i forrige uke. Et annet fellestrekk er frykten for å bli straffet, ved å fortelle offentlig om den grove uretten man blir utsatt for.

I lang tid har Dagsavisen forsøkt å få leger som er blitt utsatt for denne type diskriminering til å fortelle sin historie til oss. Ingen har turt, heller ikke anonymt. Før nå.

Les også: - Bent Høie er en passiv tåkefyrste

Skviset ut

Det begynte så bra. I fjor fikk Kristine vikariat på akkurat den avdelingen hun ønsket for å spesialisere seg videre.

- Jeg ble også forespeilet at jeg ville få forlenget vikariatet, sier hun.

Kristine hadde grunn til å være glad. Hun var også gravid med sitt første barn, og da hun var 13 uker på vei bestemte hun seg for å si ifra til ledelsen, slik at de fikk tid til å gjøre endringer i vaktplanen.

- Jeg hadde litt dårlig samvittighet for å være gravid, siden de akkurat hadde ansatt meg. Men jeg trodde ikke at det kom til å gi meg problemer.

Hun ba om et møte med sjefen.

- Mannen min, som også er lege, sa at jeg burde ha med en person, men det gjorde jeg ikke. Dessverre. Jeg ville jo bare fortelle ledelsen om graviditeten sånn at de kunne finne en annen så fort som mulig.

Etter å ha blitt fortalt om graviditeten spurte sjefen, ifølge Kristine, om når vikariatet tok slutt.

- Jeg sa at vikariatet skulle ta slutt i vår, men at jeg var forespeilet forlengelse på jobbintervjuet.

- Han svarte: Det kan du glemme.

- Jeg spurte ham om det var fordi jeg var gravid, noe han bekreftet. Han sa også at det var et karrieremessig dårlig tidspunkt å få barn, sier Kristine.

Les også: - Spark ledere som skviser gravide

- Tatt motet fra meg

Hun ble paff, og visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Snakket med ektemannen. De hadde akkurat slått seg ned i landsdelen, og så for seg å tilbringe flere år der sammen med den lille som var på vei. De ble enige om å be om et nytt møte med ledelsen, der også tillitsvalgt og veileder var med. Det som så skulle skje traff henne som ei slegge.

- Nå brukte de ikke graviditeten som grunn til at jeg ikke fikk fortsette. I stedet satte de spørsmålstegn ved om jeg egnet meg i denne jobben, og sa at flere på avdelingen hadde gitt uttrykk for at jeg ikke var kompetent nok.

- Veilederen min, som er den som har fulgt meg tettest faglig, ble sint og støttet meg fullt ut. Men det var så vondt å høre det de sa. Det var nesten så jeg begynte å tro på det, fortsetter hun.

Kristine gikk ut i permisjon i april, og for noen uker siden fødte hun ei lita jente. Hun har ingen jobb å gå til når hun er ferdig med mammapermen. Hun vil heller ikke lenger bli lege innen den spesialiteten hun alltid hadde drømt om.

- Nei, de har tatt motet fra meg. Selv om jeg egentlig vet at det de sa ikke er sant, er det en liten del av meg som likevel tror på det. At jeg ikke er flink nok. Kanskje det stakk ekstra dypt siden jeg var i en så sårbar situasjon.

Ber om handling fra Høie

Ekteparet forteller at de i fjor følte at de var i en forholdsvis trygg tilværelse. Nå er framtidsutsiktene usikre for den lille familien. Ektemannen legger ikke skjul på at det har vært en prøvelse å være vitne til hva kona har gått igjennom.

- Før var hun alltid så glad da hun kom hjem fra jobb. Det har vært helt forferdelig å stå å se på hvordan hun ble brutt ned. Jeg har vært så sint, sier mannen.

- Vi elsker pasientene og vi elsker faget. Men på halvt spøk, halvt alvor sier vi at vi aldri hadde blitt leger hvis vi kunne velge på nytt, når vi ser hva slags arbeidsvilkår man risikerer, legger han til.

Ektemannen har villet kjøre saken videre, og ekteparet har vært i kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Men etter å ha tenkt seg om, besluttet Kristine å la det være. Hun ville bare komme seg videre i livet, forteller hun. Kristine sier at hun i mellomtida også har møtt andre kvinnelige leger, som har historier som ligner på hennes.

- Hva er grunnen til at vi skal tro på det du forteller, når du ikke vil stå fram offentlig?

- Jeg har ingen personlig interesse av å komme med en slik historie, jeg ville helst slippe. Hvis jeg står fram med navn blir karrieren min ødelagt. Men denne typen diskriminering er så grov at jeg synes det er viktig å sette søkelyset på den.

Diskriminering av gravide leger har vært et tema helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) var veldig opptatt av i opposisjon, men foreløpig har statsråden nektet å la seg intervjue om saken. Kristine mener det er viktig at Høie viser at han tar dette på alvor, og sørger for å få en slutt på ukulturen.

- Han må uttale seg offentlig, og gjøre noe aktivt med dette. I dag har gravide leger i praksis nærmest ingen rettigheter, sier hun.

sturla.hanssen@dagsavisen.no