Båtslimet som gir mat og redder miljøet

Du kjenner dem kanskje som de slimete trådene som fester seg under båten din når du ikke har brukt den på en stund. Kanskje trodde du det var tang. Men det er det ikke. De er en type sekkedyr og kan vise seg å gi verden mer mat, produsere miljøvennlig bioetanol og skape en ny milliardindustri for norsk næringsliv.

- Resultatene er så gode at vi automatisk blir litt skeptiske. Det ser lovende ut, men vi er nok litt overrasket over den massive produksjonen av sekkedyr vi får til, sier Christofer Troedsson, forskningsleder på Uni Miljø ved Uni Research.

Nylig fikk de prisen for Vestlandets beste forskningsside, av Bergens forskningsstiftelse.

Redningen

I oppdrettsnæringen er det et skrikende behov for nye typer fôr. I dag spiser oppdrettsfisk i stor grad annen fisk - men det må to fisk til for å fø opp én oppdrettsfisk. Derfor brukes også vegetabilske produkter, som for eksempel soya, i fiskefôr. Men soya kan også mennesker spise - og derfor er det dårlig utnyttelse av næringen å bruke det til fiskefôr. Redningen heter kanskje sekkedyr.

- Tidligere var dette dyret sett på som en pest og en plage, men nå har noen funnet ut at de kan være svært nyttige, sier Christina Hæraas, kommunikasjonsrådgiver i EWOS - verdens største laksefôrprodusent.

Hun forteller at det ikke er mulig å hente ut mer fiskefôr fra industrifiske enn det gjøres i dag. EWOS er derfor på konstant jakt etter nye og bærekraftige ingredienser til fiskefôr. Hun mener sekkedyrforskningen ser lovende ut.

- Sekkedyr inneholder nødvendige næringsstoffer som oppdrettsfisk trenger. En ny type fiskefôr har et stort potensial for norsk næringsliv, sier Hæraas.

I fjor omsatte EWOS for ti milliarder kroner.

Gir jorda mer mat

Sekkedyr lever av helt vanlige bakterier og alger som de filtrerer fra vannet. De vokser enormt fort, finnes i alle hav, og under vann kan de kultiveres i høyde, bredde og lengde. Samlet mener forskerne at man kan få ut omtrent 100 ganger mer proteiner ved å kultivere sekkedyr under vann enn ved å dyrke det samme arealet på landjorda.

- Sekkedyr kan bli et bærekraftig og lokalprodusert fôr. Vi blir flere og flere på jorden, så dette kan bidra til å skaffe oss mer mat, sier Troedsson.

20 ganger mer drivstoff

I tillegg er sekkedyrene de eneste dyrene vi kjenner til som lager cellulose. Planter lager cellulose gjennom energi fra fotosyntese, men sekkedyret trenger ikke lys for å gjøre dette.

- Cellulosen fra sekkedyret er også fritt for bindevev, som vi finner i planter, derfor kan man enklere lage bioetanol fra sekkedyr, sier Troedsson, som tror oppdrett av sekkedyret vil begynne i stor skala innen fem år.

UNI Miljø og Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen samarbeider med Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm for å framstille bioetanol av sekkedyrene. Hvis man kultiverer sekkedyr ned til en dybde på 35 meter i ett hektar med hav, kan man ifølge forskerne utvinne minst 115.000 liter bioetanol. Det er omtrent 20 ganger mer bioetanol enn det man klarer å framstille på den mest effektive måten i dag.

Avblåser slimfare

Hånd i hånd med sekkedyrene kan altså mennesker og fisk gå ei lysende framtid i møte. Og vi slipper visst også å bekymre oss for at båtene dekkes av mengder med slim.

- Det blir neppe mer slim på båtene på grunn av kultiveringen av sekkedyr. Havet er allerede fylt med sekkedyrlarver - det eneste vi gjør, er å legge til rette for at de kan vokse, beroliger Troedsson.

samfunn@dagsavisen.no

SEKKEDYR

Sekkedyr er en gruppe marine kappedyr som legger larver og fester seg på båter, brygger og annet som ligger stille i havet.

Arten Ciona intestinalis kan kultiveres og sannsynligvis benyttes som ingrediens til fiskefôr og til å produsere bioetanol.

Det er det eneste kjente dyret som produserer cellulose.

Sekkedyr finnes i alle hav og vokser svært fort.

Sekkedyr livnærer seg av helt vanlige alger og bakterier som den filtrerer fra vannet.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der forskere inviteres til å vise hva de driver med på spennende måter. Festivalen begynner i morgen og varer til 29. september.

I år har Forskningsdagene temaet «hav og vann». Sekkedyrforskningen er et av prosjektene som skal presenteres.

20. til 21. september gjøres Universitetsplassen om til et forskningstorg. 40 forskningsmiljøer fordelt på 30 boder skal få deg til å sanse, bygge, eksperimentere, lære og tenke i samspill med forskere.

I Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Porsgrunn arrangeres «Forsker Grand Prix» som skal kåre årets beste forskningsformidler. Deltakerne er doktorgradsstipendiater som får fire minutter til å presentere sin forskning. Finalen holdes på Edderkoppen i Oslo 28. september. Gratis inngang.

Se fullt program på 
www.forskningsdagene.no.