I Forsker Grand Prix konkurrerer 60 doktorgradsstudenter over hele landet i det uhøytidelige, men knallharde norgesmesterskapet i formidling. På seks steder konkurreres det om 12 finaleplasser til den nasjonale finalen i Tromsø lørdag.
- Dette har vært en fantastisk mulighet til å lære å formidle forskningen på en helt unik måte. Vi får ikke så mye av dette i doktorgradsutdanningen. Jeg kunne ikke la denne muligheten gå fra meg, sier June Forsberg, som var en av fem kandidater som kjempet i den regionale finalen i Tromsø i forrige uke.
Placebo
Psykologikandidaten bruker både dramatisk lyssetting, musikk og sin egen smerteterskel når hun opptrer for et entusiastisk publikum. June skal prøve ut placebo-medisiner i kombinasjon med ekte medisiner for å teste om det er mulig å oppnå smertelindring med bruk av mindre medisin.
I Tromsø var det beinhard kamp om seieren. Temaene spente fra tvangsbruk og lovbrudd i psykiatrien, via fisk kontra kosttilskudd og utvikling av brystkreft til egenutviklet programvare for avsløring av føflekkreft.
Krevende
Kandidatene i Forsker Grand Prix har over flere måneder øvd med profesjonelle mentorer som gir råd om innhold, sceneopptreden og stemmebruk. En fagjury og publikum med mentometerknapper avgjør hvem som vinner.
- Dette handler om å trene unge forskere til å bli gode formidlere. Det er kolossalt krevende å presentere fire års forskning i to bolker på fire og seks minutter. Men det er da det både blir morsomt, underholdende og en god konkurranse, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.
Det er tredje gang dette opprinnelig danske konseptet prøves ut i Norge under forskningsdagene. Og nå er det i ferd med å ta av. Billettene til delfinalene er blitt revet vekk på kort tid, og det har ikke vært vanskelig å få kandidater.
Forsker Grand Prix arrangeres for å skape positiv oppmerksomhet rundt forskningen. Rekruttering er et uttalt mål. Arvid Hallén frykter ikke at det skal bli for mye show og tabloid framstilling.
- Du får ikke folk som jobber seriøst og skikkelig i fire år med noe, til å gjøre noe useriøst med sin egen forskning. De fleste vil behandle sitt eget stoff med veldig stort alvor selv om de gjør det på en humoristisk måte, sier Hallén. (NTB)