Henter ut millioner i helsekøer

- Det er ikke alltid så lett for en privatperson å ta kontakt direkte med sykehuset for å spørre om sine rettigheter. Da kan det være fint med profesjonell hjelp, sier Siri Ingels, administrerende direktør i Vertikal Helseassistanse AS.

Mens de fleste pasienter venter rolig på innkalling fra sykehuset som har ansvar for å behandle dem, mange også etter at sykehuset har brutt fristen, velger stadig flere en annen utvei. I Vertikal Helseassistanse jobber daglig 26 sykepleiere for å hjelpe firmaets kunder til å få behandling de har krav på ved norske sykehus.

Ut av landet

- Vi er en ren medisinsk kompetansebedrift, som sørger for at våre kunder unngår unødvendige helsekøer, sier Ingels.

Selskapet tar på seg å kontakte sykehusene for å få en frist til behandling, og deretter få behandlingen gjennomført - enten på sykehuset som har ansvaret, eller i privat regi i Norge eller utlandet. Og de er ikke det eneste firmaet i sitt slag; også Helseservice i Stavanger tilbyr pasienter hjelp i helsekøen.

- Det burde jo ikke vært behov for oss, men vi ser at det stadig øker. Ingenting hadde vært bedre enn om vårt tilbud hadde vært ivaretatt av staten. Men er forskjell på ord og handling, og det opplever vi når vi blir syke, sier direktør Torkel Oftedal til Dagsavisen.

For de ressurssterke

For et vederlag formidler Helseservice journaler til en rekke sykehus i Europa. I tillegg betaler pasienten en provisjon på 10 prosent av det behandlingen i utlandet koster, til Helseservice. Det kan dreie seg om operasjoner til flere hundre tusen kroner. I etterkant av behandlingen kan kundene også få hjelp av firmaets advokat for å få refusjon de eventuelt har rett på fra Helfo.

- EØS-avtalen gir alle pasienter med henvisning til behandling rett til å reise hvor de vil, så lenge behandlingen ville blitt dekket hjemme. Det innebærer at pasienter ikke skal trenge å sitte i kø for eksempel med prolaps, mener Oftedal, som opplyser at firmaet omsatte for rundt 5,6 millioner kroner i 2011.

- Deres tilbud er til de ressurssterke?

- Det kan du si. Men det kan være misvisende. Mange vil tenke at det er de rike som benytter slike tilbud, men det er like mye de som er orientert, sier Oftedal.

- Kan ikke dette ses på som sniking i køen mot betaling?

- Nei. Jeg ser det motsatt. For hver pasient som reiser ut, blir køene hjemme kortere. Vi er jo et rikt land, folk har penger. Det handler kun om holdninger, sier Oftedal. Han tror den eneste metoden for å få skikk på sykehusvesenet i Norge er at folk begynner å reise ut og si at de ikke finner seg i det.

- Maser ikke

I mars avslørte TV 2 at pasienter ved Oslo universitetssykehus som klaget når fristen for behandling ble brutt, fikk slippe foran i køen. En interngransking fra Oslo universitetssykehus (OUS) viste senere at sykehuset konsekvent hadde unngått å informere pasienter om rettighetene de har når ventelistefristene brytes. Ingels mener firmaer som hennes eget tilbyr nyttig hjelp, og avviser at det dreier seg om å hjelpe pasienter å snike i køen.

- Jeg vil avvise at vi maser. Vi sørger for å dokumentere diagnoser, samle inn journalnotater fra ulike leger og sykehus, og setter dette sammen slik at pasientens totale situasjon kommer bedre fram. Da blir det lettere for sykehus å foreta en vurdering og prioritering av behandlingsbehov, sier hun.

Ingels forteller at deres kunder i hovedsak er folk som har havnet i en helsekø, ofte til utredning. I 99 prosent av tilfellene tar de folk ut av køen, og kjøper en privat undersøkelse.

- Resultatet er ofte en diagnose, og en diagnose er et verdipapir. Vi går tilbake til sykehuset og spør om pasienten med denne diagnosen har rett til nødvendig helsehjelp, og hvor lang ventetida er. Så kan kunden velge å vente, eller ta et privat tilbud, sier hun.

- Skaper klasseskiller

- Jeg syns det er en fallitterklæring at det har oppstått et marked for dette. Det viser at de systemene vi har er for kompliserte og lite brukervennlige. At det er nødvendig å betale for denne typen tjenester skaper et klassedelt helsevesen, sier Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høye til Dagsavisen.

Han viser til at Høyre har fremmet flere forslag med den hensikt å hindre at pasienter blir sittende i «uendelige» køer.

- Offentlige sykehus skulle hatt plikt til å gi pasienten konkret dato og tid for undersøkelse. I dag svarer sykehusene ofte med et brev, hvor de sier at de skal starte behandling innen en viss tid, og at de vil gi nærmere beskjed. Det gjør det vanskelig for pasienten å følge med på når fristen faktisk brytes, sier Høye.

- Vi vil også gi sykehusene plikt til å varsle Helfo om fristbrudd. I dag er det opp til pasienten selv. Det som ofte skjer er at pasienten får brev om fristen, og så utsettes den stadig. Mange velger å stole på sykehuset, og det fører til et klasseskille mellom de som stoler på det offentlige sykehuset, og de som enten tar seg fram i systemet selv eller betaler andre for å gjøre det. Vi har pasientrettigheter som på papiret virker gode, men som er så kompliserte at få benytter seg av dem, sier Høie.

samfunn@dagsavisen.no