Oslo-Monaco på hydrogen

- De sa det ikke var mulig, så vi gjorde det!

Zeros Marius Bornstein og Bjørnar Kruse slikker sol ved Middelhavet etter 2.260 kilometers kjøretur. Fem døgn har det tatt. Fem tidvis nervepirrende døgn, som har inkludert politianmeldelse i Sveits. Men til slutt rullet de to hydrogendrevne brenselcellebilene opp foran det berømte kasinoet i Monte Carlo.

Å kjøre fra Oslo til bilsportens hovedstad ved Middelhavet uten følgebil og drivstoff på slep, var gjennomført. Til stor oppmerksomhet fra gjestene på kasinoet, og det nesten like berømte Hotell de Paris tett ved, kunne champagneflasken sprettes et par timer over midnatt.

Norge som testland

Hydrogen er et av satsingsområdene til Zero, og miljøorganisasjonen har bidratt aktivt til å sette Norge på verdens hydrogenkart. Få land i Europa tilbyr flere tankemuligheter for hydrogen enn Norge, og av samme grunn har både Mercedes og Hyundai valgt Oslo som testarena for sine hydrogenprosjekter.

Men selv om hydrogen i de fleste land ikke kan kjøpes over disk, har det vokst fram forsknings- og testmiljøer som gjør det mulig å kjøre hydrogenbiler innenfor begrensede områder i Europa. Derfor ønsket Zero å sjekke om det faktisk var mulig å kjøre Europa på langs uten å medbringe drivstoff i egen tankbil.

- Ingen hadde gjort dette før, så vi ville forsøke. Hydrogen handler om høna og egget. Uten tilgjengelig drivstoff får vi ingen biler, og uten biler ingen fyllestasjoner. Så vi sjekket ut alle muligheter for å tanke, og skaffet oss nødvendige kontakter, sier Bjørnar Kruse.

- Vi regnet på avstander og aktuell fart, kalkulerte alternative ruter og konkluderte med at dette kunne gå. Bilvalget falt på Hyundai ix 35 Fuel Cell Electric Vehicle, fordi den har størst tankkapasitet og dermed størst rekkevidde. Bjørnar hadde testet ut bilen og bevist at den kunne kjøre minst 500 kilometer på full tank, supplerer Marius Bornstein.

Gjennom Europa

Med fulle tanker la de to Hyundaiene ut fra Oslo, kjørte via Göteborg og med ferje til Kiel, før bilene igjen ble tanket ved en stor og moderne fyllestasjon i Hamburg. Neste stopp var i Köln, hvor det kun lot seg gjøre å fylle halv tank. I teorien skulle det ikke være mulig å nå neste tankstasjon i Karlsruhe, men det gikk med et nødskrik. Derfra var det bare å kose seg ned til Freiburg, hvor Europas mest moderne fyllestasjon, drevet av solceller, befinner seg.

Neste etappe til Grenoble via Genève ble mer spennende. I Sveits ble Zeros hydrogenpionerer politianmeldt for å ha kjørt for sakte på motorveien. Dessuten hadde de lagt ut på en etappe som skulle vise seg å være helt på grensen av bilenes rekkevidde. 20 kilometer til tom tank sto det på telleren, da teamet til stor oppmerksomhet rullet inn hos Air Liquide som, uten å si et døyt, hadde rigget opp en tankstasjon for Zero.

- Da vi forlot Grenoble visste vi at det ville gå, at turen skulle la seg gjennomføre på fem dager, sier Bornstein.

I Napoleons hjulspor

Å følge i Napoleons fotspor på Route Napoleon (N85) over Alpene var sånn sett bare en lydløs (hydrogenbiler drives med elmotor) sjarmøretappe forbi melkehvite alpetopper med finale foran kasinoet i Monte Carlo.

Konklusjonen er klar: Infrastrukturen for hydrogen må bli bedre, og stasjonene mer tilgjengelige, før man kan forvente et gjennombrudd for hydrogendrevne biler. Med bedre infrastruktur vil det la seg gjøre å krysse Europa like greit med hydrogen på tanken som med fossilt drivstoff.

- Vi ser at Norge faktisk har kommet lengst i Europa i å tilrettelegge for vanlig bruk, samt betaling med kredittkort på hydrogenstasjonene. Ingen av stasjonene i Europa har kortbetaling, selv om mange av dem i prinsippet er åpne for publikum. De er alle en del av pilotprosjekter, som enten befinner seg inne på svært lukkede områder eller krever egne kort. Men det er kanskje ikke så rart, det finnes jo fortsatt ikke hydrogenbiler å få kjøpt, så behovet har så langt begrenset seg selv, sier Kruse.

Flere produsenter klare

Men det er i dag. Både Daimler (Mercedes-Benz), Hyundai og Toyota er nærmest klare til å serieprodusere hydrogendrevne brenselcellebiler fra 2015. Mercedes har til og med gått så langt som å antyde at en kompaktbil med brenselceller ikke skal koste mer enn en godt utstyrt C-klasse.

Og siden hydrogenbiler i likhet med andre elbiler ikke betaler noen avgifter i Norge, kan Norge bli et svært interessant land for H2-biler, akkurat som det er blitt verdens største privatmarked for elektriske biler. (NTB Tema)