Av uforklarlige grunner har aldri små stasjonsvogner solgt godt i Norge. De faller mellom kombivariantene av samme bilstørrelse og bilene i klassen over. Men eiere sier nesten uten unntak at de er svært fornøyd med sine valg.
I denne testen kjørt sammen med bladet BIL har vi stilt tre biler med ganske forskjellig uttrykksform opp mot hverandre. At testens største bil, Skoda Fabia, ikke vant skyldes i hovedsak at den litt mindre, og kanskje noe mer spennende, Peugeot 207 er bedre å kjøre.
Peugeot 207 SW
207 SW er den kjekkeste stasjonsvogna testteamet vet om i denne klassen. Bilen er kul å se på. og kombinerer sportslighet med god komfort. Vi noterer pluss for det gedigne glasstaket som nærmest slipper hele sommeren inn i bilen, at den har tosone klimaanlegg og at glasset i bakluka kan åpnes separat.
207 SW kjører bra og er rask, men oppfører seg ikke like lekent på veien som Mini. Den har ikke cruisekontroll, men til gjengjeld det laveste forbruket i testen selv om Mini oppgir lavere forbruk på papiret. Begge har identisk motor på 109 hk. Motoren brukes også av Ford, Mazda og Volvo.
Vi noterer stort pluss for flatt bagasjeromsgulv, selv om selve bagasjerommet ikke laster like mye som i Skoda Fabia (337 mot 450 liter). Til gjengjeld legges baksetet flatt med et håndgrep.
Konklusjon: Bil for småbarnsforeldre.
Skoda Fabia
Fabia er bilen for dem som blåser i utseendet, som knapt er interessert i bil, men vektlegger de praktiske funksjonene maksimalt. Fabia er størst både utvendig og innvendig. Den har digert bagasjerom, klart best baksete, er god å sitte i, har de beste bremsene og er langt mer komfortabel enn sportslig.
Fabia har ikke flatt bagasjeromsgulv, og løsningen for å legge ned baksetet er mer fiklete enn i 207 SW. Pluss for cruisekontroll, men dvask styring, høyest forbruk og mest akselerasjonsstøy trekker ned.
Konklusjon: Bil for småbarnsforeldre, men signaliserer førtidspensjonering.
Mini
Mini får man lett et hat-/kjærlighetsforhold til. Den er den rake motsetningen til Fabia, og en jålebukk med høyest «snu seg etter-faktor». Mini er som en bimbo, lekker å vise seg fram med og elegant om kvelden, men nærmest ubrukelig på dagtid. Her gjelder form framfor funksjon helt til mål.
Men bevares for en morsom bil. Ekstremt sportslig. Og det er faktisk mulig å sitte i baksetet, selv om den ene bakdøren ikke nødvendigvis gjør det spesielt enkelt å komme inn eller ut av setet.
Bagasjerommet derimot kan du nærmest glemme. Last inn en koffert og rommet er helt fullt. En stund lurte vi på om det var bilen som skulle i kofferten...
Mini kjører naturligvis best i denne testen. Omtrent som en gokart limer Mini seg til asfalten. Derfor overrasket det testteamet at den faktisk hadde dårligst bremser, selv om vinterdekk aldri yter bremsene full rettferdighet.
Konklusjon: Jålebukk for entusiaster.
