Debatt

Løs kanon på dekk

Ap blir ikke ferdig med Trond Giske før mannen er ute av Stortinget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Trond Giskes uttalelse til TV 2 om at Ap har «den lederen vi har til vi har en ny» er en klar utfordring til Jonas Gahr Støre og en oppfordring til partiet om å kvitte seg med Støre som leder. Ap har lang historie med harde maktkamper om toppvervene. Stikkordmessig kan nevnes oppgjørene mellom Reiulf Steen og Odvar Nordli, Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Det var intense oppgjør med personlige konflikter involvert, men ingen gikk offentlig ut og provoserte og oppfordret til maktkamp på den måten som Giske gjorde før helgen. Kampene i tidligere tider ble dessuten drevet fram av politikk og ikke av ren hevnlyst som nå driver Trond Giske til å stå på.

Hege Ulstein: Giskes politiske dødsdans er en lidelse å se på

Giskes utfall mot Støre må ses på bakgrunn av at Støre var gått lei av Giske-bråket og mannens oppførsel. Fra desember 2017 til i dag har Giske-saken lagt en lammende hånd over partiets politiske arbeid. Trond Giske har sørget for det. Hver gang roen har lagt seg over partiet, har det dukket opp en ny Giske-sak. Det måtte bli bråk da det ble klart at Trond Giske hadde klart å manøvrere seg inn i en posisjon i Aps største fylkesparti. Flertallet i Ap, kvinnene i partiet ikke minst, mente det var for tidlig. Trond Giske, som i egne øyne ikke har gjort noe galt, trivdes ikke på tørkeloftet. Neste helg skulle Giske og hans tilhengere feire comebacket med å velge ham enstemmig som medlem av styret i Trøndelag Ap og medlem av Aps landsstyre.

Så trår han feil enda en gang. Videoen fra utestedet Bar Vulkan i Oslo er isolert sett en fillesak. Men den er et viktig bevis og dokumentasjon på at Giske ikke kan oppføre seg og at hans dømmekraft er elendig. Nok var nok. Støre var fredag tydelig på at Giske ikke hadde den tillit som er nødvendig for å bli valgt til et viktig tillitsverv i Ap. Hadde ikke valgkomiteen i Trøndelag Ap strøket Giske fra lista over kandidater til partistyret, hadde Støre måttet gripe inn og sørge for at han ikke ble valgt.

Dagsavisen mener: Vanskelig å tro at Giske har tatt maktovergrepene innover seg

Har de ham nå? Jeg trodde Giske var ferdig som toppolitiker da han i januar i fjor ble fjernet som nestleder. Men han bet seg fast, og han har jobbet hardt for å komme tilbake. Han har støtte i deler av fagbevegelsen og i stortingsgruppa, spesielt på trønderbenken. Formelt er Giske ferdig som toppolitiker i Ap nå som han også har mistet en sentral posisjon i Trøndelag. Men Ap er ikke ferdig med Giske før han er ute av Stortinget. Og hvem vet om han ikke klarer å bli renominert på stortingslista for Sør-Trøndelag.

Som nestleder i Ap var Giske en reell utfordrer til Støre som partileder. Han var den mest aktuelle til å ta over som leder den dagen Støre ga seg. Nå er det helt uaktuelt. Giske kommer aldri mer tilbake i toppen av Ap. Det er bare faren til partisekretær Kjersti Stenseng som våger å si høyt at Giske må overta for Støre.

Man velger ikke sine foreldre. Uansett var det pinlig for partisekretæren at faren sa det han mente. Noen vil alltid tenke; som far så datter. Derfor var det helt nødvendig for partisekretæren å gjøre det klart at hun var uenig med sin far.

Ap har ikke tidligere hatt noen sak som Giske-saken. Det nærmeste vi kan komme er saken med Gerd-Liv Valla i LO, Aps politiske tvilling. Valla-saken dreide seg ikke om påstander om seksuell trakassering, men om LO-lederens lederstil og behandlingen av én medarbeider (Ingunn Yssen). Valla måtte ikke gå av på grunn av sine politiske meninger, selv om det var noen som hevdet det. I enkelte miljøer ble saken tolket som en venstre/høyre konflikt, slik det ble forsøkt med Giske-saken. Det var ikke politikk som felte Valla og Giske. Begge falt for eget grep.

Giske-saken har vært mer ødeleggende for Ap enn det Valla-saken var for LO, som kom raskt på føttene. Ap fikk en lang nedtur på meningsmålingene. Partiet sliter med å komme seg. Den siste Giske-saken var derfor det siste partiet trengte.

Giske-tragedien begynte som en metoo-sak. Den utviklet seg til en maktkamp som utad artet seg som en kamp mellom venstresiden og høyresiden. Trond Giske har klart det kunststykke å stå fram som venstresidens mann til tross for at han var statstråd i hele Stoltenbergs regjeringsperiode. Som nestleder i Ap sto han heller ikke fram som venstresidens høvding.

Giske kan fortsette å spille på sitt image som venstrefløyens talsperson. Det gir ham en uformell plattform. Giske er ikke ferdig med politikken. Støre skal ikke føle seg for trygg. Han kan ikke vite om Giske venter bak neste sving. Trond Giske sitter på Stortinget. Han møter i stortingsgruppa, og han har møterett i landsstyret. Mediene vil referere det han sier. Ap har fått en løs kanon på dekk.

Mer fra: Debatt