Debatt

Giskes kamp

Han har beklaget, men han har også kjempet med nebb, klør og advokatbistand siden dag én.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvis partifeller i Trøndelag får det som de vil, er Trond Giske klar for comeback, 14 måneder etter første oppslag om metoo-varslene mot ham. Hva var da vitsen med metoo-oppgjøret i Arbeiderpartiet?

«Han har fått sin straff», sies det, selv om saken ikke handler om straff, men om tilliten til Giske. Partiledelsen har konkludert med at han har brutt partiets retningslinjer. Selv om Jonas Gahr Støre har sagt at Giske er fri til å delta i partiet videre, betyr ikke det at det er klokt å renominere ham som stortingskandidat. For varslerne må signalene fra Trøndelag Ap oppfattes som et slag i trynet, og en markering av at oppførsel er sekundært, så lenge det er snakk om en kandidat som har gjort seg populær i de rette kretser.

Giske blir gjerne omtalt som fagbevegelsens mann i Arbeiderpartiet. Han sier han trives best på grasrota i møte med vanlige folk. Kampen han har ført mot dem som har varslet om oppførselen hans setter beklagelsen hans og imagebyggingen i et dårlig lys. Er han fagbevegelsens mann når han kjemper så hardt for at hans eget maktmisbruk skal dysses ned?

Det er vanskelig å tro at Giske egentlig har tatt innover seg hvilke maktovergrep han har utført. «Min egen erfaring er at mye kan skje i politikken på ett år», sier Giske til Dagbladet. Han håper at det kan komme en diskusjon om metoo og «gråsonene», og han legger ikke skjul på at han har vært misfornøyd med håndteringen av varslene mot ham. Giskes kamp ser ut til å handle mest om hans egen politiske karriere, ikke om partiet eller varslernes behov.

«Ved å ønske ham tilbake så tidlig, sender man et signal om at varslingssakene ikke får noen konsekvenser», sier Gina Berre, styremedlem i Namsos Ap til Klassekampen. Et års timeout etter flere år med overtramp er ikke nok. Hvis Giskes støttespillere vil dytte ham tilbake til topps i partiet viser de med tydelighet at maktovergrep er noe de er villige til å bagatellisere. Da får de ha lykke til med rekruttering av unge kvinnelige kandidater.

Mer fra: Debatt