Å være vitne til den siste uka i Trond Giskes politiske liv, er som å se et hus brenne ned i sakte film. I stedet for å hente pulverapparatet, har de ansvarlige stått passivt og sett på, eller til og med heiet. Giske har fått fortsette å helle bensin på flammene. Nå er det bare aske igjen. Arbeiderpartiet er omgjort til en branntomt.
Etter at videoen der Giske henger over en ung kvinne på et dansegulv på Vulkan i Oslo ble lekket, valgte han fredag ettermiddag å droppe jakten på toppverv i Trøndelag Ap. Han sier det er ansvarlig handling av hensyn til partiet. Det er ikke det. Det er en strategisk handling av hensyn til Giske.
Den pulveriserte tilliten i Giske-saken handler ikke om dansevideoen. Den handler om hva som bør og ikke bør passere i Ap.
Les også: Trond Giske gir opp kampen
Denne siste runden startet med at Trøndelag Ap mente tida var inne for å gi Giske et tillitsverv. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med, for da Giskes allierte Jorodd Asphjell skulle forklare hvorfor, sa han at «nå har vi lagt lokk på saken». En annen våpendrager, Roar Aas i Trondheim Ap, sa det slik her i Dagsavisen: «Folk gjør jo feil. Alle folk. Det er lov, det. Eller «lov» er kanskje feil ord, men det er jo høyde for det».
Dette er stemmer fra fortida. Fra tida før metoo. Da var det sånn. Kvinner som ble utsatt for seksuelle overgrep og trakassering, var forventet å bite tennene sammen, rette ryggen og børste av seg ydmykelsen. «Menn er menn», som Siv Jensen har sagt det. Og apropos Frp, som fortsatt er regjerende norgesmester i politiske skandaler: Aas forsvarte også Giske med at «det er jo sånn at man av og til gjør ting man angrer på. Politikere er mennesker, de også. Det har vært mye nå med reiseregninger i Frp, for eksempel».
Det er direkte pinlig at Ap har tillitsvalgte som er villige til å legge lista på Frp-nivå for å forsvare en politiker som igjen og igjen har opptrådt grenseløst og seksuelt krenkende. Det norske Arbeiderparti er partiet bak kvinneregjeringen. Partiet med Norges første kvinnelige statsminister. Partiet som innførte likestillingsloven. Som var i front i abortkampen. Som var pionerer i å kvotere kvinner inn i viktige verv. Partiet som har feminisme som en integrert del av sitt politiske DNA, skal de slippe til en politiker som har tapt all tillit – fordi Frp også er ille? Så lenge Ap har tillitsvalgte med sånne vurderinger, vil problemene som har ridd partiet fortsette å være der også etter at Giske er ute.
Les også: Enstemmig valgkomité vil ikke ha Giske i styret
Noen voksne i Ap må si det Giske og hans folk ikke klarer å se: Denne saken skal ikke legges lokk på. Grunnen er ikke at folk driver heksejakt, ikke skjønner at livet er vanskelig, at man ikke ser at politikere er mennesker eller at man er smålig og ikke klarer å tilgi.
Grunnen er at Giske ikke på noe tidspunkt, på noe vis, har vist at han forstår alvoret i denne saken. Fra dag én har det vært ett mål med hans atferd: Å komme tilbake. Ikke ved å gjenopprette tilliten, ikke ved å endre atferd, ikke ved å erkjenne hvor ødeleggende maktmisbruket hans har vært – men ved å mistenkeliggjøre varslerne, bagatellisere egne overgrep, og spille et taktisk spill for å trenge seg inn i politikken igjen – via sine allierte i Trondheim og Trøndelag, og med en renominasjon til stortingsvalget i 2021 som det foreløpig viktigste målet.
Giskes politiske dødsdans er en lidelse å se på, og bare den siste scenen i en lang forestilling med samme tema: En mann som tror han kan gjenta sine feil til det kjedsommelige, vel vitende om at han kommer seg videre likevel. En mann som ikke vil ta konsekvensene av at det stilles andre krav til tillitsvalgte enn til en hvilken som helst trønder på dans i Oslo.
Les også: – Om Corbyn ikke snur? Da vil vi være ute av makten i minst et tiår (DA+)
Tillit gjenopprettes ikke ved at man lar tida gå. Den opprettes ikke ved å kare til seg makt. Tillit opprettes ved å erkjenne at man har trådt feil og ved å vise ekte empati med dem som er ofre for maktmisbruket. Tillit gjenopprettes når du viser at du virkelig har forstått at det du gjorde var galt og at du har endret deg. Den gjenoppstår når du setter seg selv sist, og hensynet til menneskene og organisasjonen du har skadet, først.
Giske har ikke gjort noe av dette. Han har satt seg selv foran partiet og ofrene. Giskes strategiske klo har satt merker helt fra starten av: Da han sørget for å trekke seg som nestleder rett før han ble avsatt – sånn at han siden kunne si at han gikk frivillig og tok ansvar. Den setter merker når han tilbakeviser varslene fra de han har krenket. Den er der når han sender ledelsen et 70 sider langt brev med kontradiksjoner. Den er der når Aps ledelse klart slår fast at han har brutt partiets retningslinjer, men Giske plukker setninger som kirsebær og får det til å høres ut som om partiledelsen ikke mener han har drevet med seksuell trakassering. Den er der når han angriper VG for å publisere en sak som viser hele Norge at han ikke eier vurderingsevne. Den er der når han nå trekker seg fra det omstridte kandidaturet i Trøndelag Ap, og prøver å få det til å se ut som ansvarlighet, når det i realiteten er en taktisk posisjonering foran stortingsnominasjonen.
Les også: Giske-støttespiller mener video-saken ikke er viktig
De som sier at Giske er en dyktig strateg, har rett. Men han bruker først og fremst sine strategiske evner til å vinne og beholde egen makt. Det kan være imponerende i mange sammenhenger. Når det brukes for å feie unna ofre for egne ugjerninger, er det bare fælt. Det er ikke smarte manøvre og en utpreget evne til å få eller presse folk over på din side som er de mest tillitvekkende særtrekkene når du blir avslørt som en maktovergriper overfor sårbare og yngre kvinner.
Enkelte mener Ap ikke har råd til å miste Trond Giske. Men det kommer ikke til å gå råte i partiet dersom Giske forsvinner. I valgkampen 2017 var han den store mesterhjernen. Alle vet hvordan det gikk. Og da det ikke gikk, løp Giske i full sprint fra ansvaret og pekte på andre. Igjen, en kløktig manøver for å beskytte egen posisjon. Igjen, et eksempel på at Trond var viktigere enn partiet.
De som har snakket om å sette et punktum i denne saken, ser ut til å tro at det skal være et punktum for kritikken av Giske, slik at han kan komme seg videre. Det som trengs, er at det settes et punktum for Giske, sånn at Ap kan komme seg videre. Det ansvaret ligger særlig tungt på partisekretær Stenseng og Ap-leder Støre. Men i stedet for punktum er det blitt det ene utropstegnet etter det andre.
Varslerne fortjener bedre, Ap fortjener bedre, unge kvinnelige politikere fortjener bedre, og velgerne fortjener bedre.