TROMSØ (Dagsavisen): Distriktssamfunn har i dag et mannsoverskudd i aldersgruppen 20 til 40 år. Kvinnene flytter og så følger guttene etter. Kvinner er overrepresentert av dem som tar høyere utdanning. Hvordan skal vi få unge kvinner med høy utdanning som ikke er født i distriktene til å våge livet i det lille format?
Dette var et av budskapene professor emeritus ved Norges Handelshøyskole og tidligere statsråd, Victor Norman skisserte under konferansen Agenda Nord-Norge i Tromsø.
− Jeg tror ikke kvinner er redde for å våge livet i det lille format hvis det bare har de egenskapene som finnes i det store format, som muligheten for å skifte jobb, muligheten til å bytte partner og muligheten til å bytte bopel, sier Norman.
− De må ikke låses inne. Den store frykten for en kvinne er at hvis hun flytter til en avkrok er hun «stucked» der resten av livet sitt. Det er det verste en kvinne kan forestille seg. Hvis vi forstår det så er det lett å finne botemiddel bare vi får diagnosen klart inn i hodet, sier han.
Norman mener man ikke må begynne med å skaffe arbeidsplasser. De menneskene distriktet vil ha er ikke på jakt etter jobb i industrien. For å få en flyttestrøm ut av de store byene må man som sagt begynne med kvinnene.
− Det er kvinner som tar de viktige beslutningene i livet, og hvis vi ikke klarer å få dem til å flytte har vi tapt. Vi må få dem til å få lyst til å flytte, sier Norman.
Tvilsom type fra Grünerløkka
Norman mener at man må sette seg inn i tankegangen til disse menneskene. De har ikke tatt den utdanningen for å gå på fjelltur, men de ønsker seg en meningsfull jobb. Arbeidsmarkedet må være så stort og variert at de får den muligheten. Et menneske bytter jobb sju ganger i løpet av livet. De bytter bolig fire ganger i livet. Denne muligheten må finnes dit de flytter.
I dalstrøka innafor i Sør-Norge er det ikke håp. I Nord-Norge er det håp, for her er det kvaliteter som ingen andre har.
— Victor Norman
− Grunnproblemet vårt er hvordan få unge mennesker som ikke er oppvokst i Distrikts-Norge til å flytte på seg. Hvordan få en tvilsom type fra Grünerløkka i Oslo til å flytte til Vesterålen. For de vet ikke noe annet enn livet på Grünerløkka. Hvordan få folk til å prøve dette livet utenfor Grünerløkka, sier Norman.
[ Småbarnsfamilien sparer 72.000 årlig i nytt budsjett ]
Ingen flere å flytte på
Vandringen til storbyen har stoppet opp. Det er ikke flere mennesker igjen å flytte på. Befolkningssammensetningen er slik at de som er igjen på bygda ikke flytter. De er i en alder der de har sluttet å flytte, og de som bor der blir ett år eldre for hvert år som går.
− I dalstrøka innafor i Sør-Norge er det ikke håp. I Nord-Norge er det håp, for her er det kvaliteter som ingen andre har. Da universitet ble etablert i Tromsø, lo alle. Nå har universitetene i Oslo og Bergen lite å stille opp med sammenliknet med universitetet i Tromsø. Det er den største urbane suksessen vi har hatt. Ok, nest største, vi har jo Bergen, sier Norman.
Han vil også trekke fram Alta som et eksempel:
− Alta har klart det. Og det skyldes høyskolen, god flyforbindelse, kort vei til vidda og kort vei til fjorden. Og så har de en sjarmerende by like ved, Hammerfest. Men første gang jeg var i Alta skulle jeg aldri tilbake. Det har forandret seg. Det er som en miniversjon av Tromsø, bortsett fra arkitekturen, sier Norman.
[ Andøypolitiker etter statsbudsjettet: – Slutt å lyve til oss ]
Tiltak virker
Det finnes flere tiltak i Nord-Troms og Finnmark for å få folk til å flytte og bli boende. Disse tiltakene er godt ment og har nok en virkning, mener Norman.
− Jeg tror tiltakene i Nord-Troms og Finnmark er viktige i seg selv, men du må også forstå grunnproblemene. Det er fire byer i tiltakssonen, Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes, men avstanden mellom disse byene er så stor at man ikke klarer å få til et sammenhengende arbeidsmarked. Havner du i Vadsø, så blir du i Vadsø for det er der du må jobbe. Og Vadsø er en liten by. Det er ingen god forbindelse til Kirkenes og det er steindyrt å fly. Da har du alle odds mot deg. Du må gjøre noe med de tingene, sier han.
Økonomiske fordeler som for eksempel Svalbard-skatt kan også ha en virkning. Men Svalbard er det eneste stedet som har fri innvandring. Norman mener det er ikke tvil om at det bør være en mindre restriktiv innvandringspolitikk for å styrke bosetningen i distriktene. Og Nord-Norge er mer attraktivt enn Sør-Norge for mennesker fra andre deler av verden.
[ Gaming var Håkons (23) flukt fra hverdagen. Nå kan det bli hans levebrød ]
Overdriv
Norman tror det er mulighet for et område som for eksempel Nord-Varanger som må ha ei nettoinnflytting på 141 personer hvert år for å opprettholde dagens bosetting.
− Men først må Vardø og Vadsø bli venner. Så må du få folk til å reise mellom byene og så må du få en god forbindelse over Varangerfjorden. Da har du er arbeidsmarked, et variert arbeidsmarked som kan bli attraktivt. Og så må du forklare at Øst-Finnmark har et bedre klima enn det meste av Norge, og ikke snakke om at det er øde og forlatt. Heller overdrive andre veien. Øst-Finnmark er det mest strategisk viktige område Norge har, men staten har trukket seg nesten helt ut. Det kunne tenkes flere statlige tjenester lagt til dette området. Og skal du lede en statlig virksomhet i Øst-Finnmark må det også være et krav om at du skal bo der, sier Victor Norman.
[ Kjendiskokk spår tøff vinter for restaurantbransjen: – Vi blir presset på alle kanter ]
[ Forlot vindkraftmøte i protest ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
