Motstemmer i manneland

Kun en av fire menn i Midtøsten og Nord-Afrika støtter likhet mellom kjønnene på enkelte områder, viste en studie fra FN-organisasjonen UN Women i fjor, der 10.000 menn fra Egypt, Marokko, Libanon og Palestina var med.

Yngre menns holdninger skilte seg dessuten ikke nevneverdig fra eldre menn.

De har ingen enkel oppgave, aktivistene som kjemper for kvinners rettigheter i Midtøsten og Nord-Afrika. Det er blant regionene i verden der kvinners rettigheter har dårligst kår.

– Det er en kjernesak, uten likhet mellom kjønnene vil det aldri bli fred i regionen. Alle land i området har sine egne problemer. Men det at det er krig og uro i store deler av regionen får konsekvenser i alle land, også der det ikke er direkte konflikt, sier kvinneaktivist Afaf Jabiri fra Jordan, som er seniorforeleser på School of Social Sciences ved University of East London.

Les også:Så mye mindre tjener kvinner

Nettverk

Det nystartede nettverket Oslo Women´s Rights Initiative skal samle organisasjoner og aktivister som jobber for kvinnerettigheter i ulike land.

– Å støtte kvinners rettigheter er nødvendig for å sikre varig fred, både i Midtøsten og ellers i verden. Det er på tide at kvinneaktivister kommer sammen for å styrke arbeidet de gjør i hvert sitt land, sier Maryam Nayeb Yazdi, en av grunnleggerne bak det nystartede nettverket.

I forrige uke var kvinneaktivister fra flere land i Midtøsten og Nord-Afrika samlet på Nobels Fredssenter.

Maryam Nayeb Yazdi og Aida Saadat er blant grunnleggerne av Oslo Women´s Rights Initiative. Foto: Åsne Gullikstad

Lover ikke nok

Tross vanskelige kår for kvinners rettigheter i Midtøsten: det har vært framskritt på enkelte felt i flere land i regionen, blant annet gjennom lovendringer på feltet. Jordan og Libanon opphevet absurde lover som at en voldtektsmann kunne slippe straff om han giftet seg med offeret. I Tunisia kom lover mot vold mot kvinner på plass.

Men lover er langt fra nok, påpeker Afaf Jabiri.

– Selv om disse landene vedtar en lov, har de ikke mekanismer for å implementere dem. Kvinner har ikke tilgang til rettighetene, sier hun, og bruker Jordan som eksempel.

– Jordanske myndigheter er gjerne stolt over å si at landet var det første i regionen til å vedta diverse lover – for eksempel loven mot vold i hjemmet, som kom i 2008. Men ti år etter at den ble vedtatt har den aldri blitt brukt! Ikke i én eneste sak, sier hun.

– En luksus

Asma Khalifa er aktivist og forsker fra Libya, et land som har vært preget av kaos og lovløshet etter at Gaddafi-regimet falt i 2011.

– Kvinners rettigheter blir oppfattet som en «luksus», ikke en grunnleggende rettighet. Det er ikke på agendaen noen steder regionalt eller nasjonalt. Det er ikke et tema som blir tatt alvorlig. Motstandere sier dette er noe vi først kan forholde oss til når vi har et stabilt styre. Vår utfordring er å sette kvinners rettigheter sentralt i denne situasjonen, sier Khalifa, som også påpeker at lovene hjelper lite hvis ikke folk er klar over dem og kan bruke dem.

– Vi må jobbe for å overføre disse lovene til faktisk å gjelde i kulturen, som fortsatt konservativ. Kvinner vet ikke om disse lovene. Loven kan være der, men befolkningen vet ikke om det, og da betyr det ikke noe, sier hun.

Les også: Ikke bare et hårtørkle

Sjalprotest i Iran

I Iran har stadig flere kvinner siden årsskiftet protestert mot påbudet om å dekke til håret. Mange har demonstrert ved å fjerne hijab og sjal i full offentlighet. Minst 30 kvinner er pågrepet etter slike protester.

– Det er virkelig en forandring. Det er første gang noen åpent har trosset myndighetene ved å ta det helt av offentlig. Tidligere har man sett kun antydninger til protest ved at kvinner bærer det løst, for eksempel, sier Nargess Tavassolian. Hun er jurist og journalist i Iran International TV, og datter av fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Hun mener kvinneaktivister i Iran ikke har lykkes i å endre lover, men likevel har kommet et stykke på vei opp gjennom årene.

– Før snakket ikke politikere om kvinners rettigheter, men nå har blant annet kandidater i valg begynt å snakke om det. Kvinneaktivister har klart å sette temaet på agendaen, sier Tavassolian.

Får kjøre

Fra 1. juni i år får kvinner i Saudi-Arabia for første gang kjøre bil selv.

– Men regjeringen bruker det som en måte å forbedre sitt image for egne politisk formål, ikke for å bedre situasjonen for kvinner. Det er en politisk agenda bak, sier Aida Saadat, en av grunnleggerne bak Oslo Women´s Rights Initiative.

Men hun peker på at selv om enkelte endringer kan se kosmetiske ut, gir grunnleggende arbeid for kvinners rettigheter resultater.

– Forandringene skjer ved at aktivister setter dette på agendaen på grasrotnivå. Endringene vil komme, og det kan man ikke stanse, sier Saadat.

I Saudi-Arabia skal kvinner omsider få lov å kjøre bil. Her sitter Sara Ghouth for første gang i førersetet under øvelse sponset av Ford i Jiddah, Saudi-Arabia.  Foto: NTB Scanpix