Vil jobbe for at seniorer holder lenger ut i arbeidslivet

Hvem: Elisabeth Braaten (55)

Hva: Hovedverneombud

Aktuell: 1. januar i år tiltrådte hun som hovedverneombud (HVO) i 100 prosent stilling i Moss kommune. Jobber som HVO i kommunalområdet Helse og Mestring.

Var det nødvendig for Moss kommune å oppgradere stillingen som hovedverneombud?

– Ja, det er et viktig bidrag til å jobbe med arbeidsmiljøet når Rygge og Moss er blitt slått sammen til én kommune. En slik sammenslåing innebærer store omstillinger. Det jobbes forskjellig i ulike avdelinger, og ledelse- og arbeidskulturen i de to tidligere kommunene skal nå smeltes sammen. Det byr på store utfordringer, og da kan et hovedverneombud i full stilling bety en forskjell.

Hvordan?

– Mitt område er helse og mestring. Det er svært mange avdelinger som jobber med helse- og omsorgssektoren, og min hovedoppgave er å støtte, veilede og samordne virksomheten til de omkring 30 verneombudene som jobber daglig med å sikre gode arbeidsforhold for de ansatte. Spørsmål som gjelder flere verneområder, skal forelegges hovedverneombudet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under, avgjøres av hovedverneombudet. For mange ansatte er omstillinger skummelt, og en kilde til bekymringer. Mens det for andre er spennende. Som verneombud er det viktig å se menneskene som jobber, og forstå hvordan arbeidsforholdene skal tilrettelegges, slik at ingen blir syke eller plaget av de endringene som omstillingene krever.

Sykefraværet i Moss kommune ligger ofte rundt ti prosent. Er det viktig å fokusere på sykefraværstallene?

– Tallene er indikatorer på arbeidssituasjonen som de ansatte opplever. Min oppmerksomhet ligger først og fremst på forebygging og tilrettelegging. Det står i Arbeidsmiljølovens formålsparagraf at målet er: « ... å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet». Dette er utgangspunktet, og vi jobber systematisk for dette. Greier vi å tilrettelegge arbeidet slik at ansatte som hangler litt også kan yte en arbeidsinnsats, vil en nedgang i sykefraværet være en bonus. Dette krever et godt samarbeid med kommunens ledelse, og jeg synes vi har en god dialog med ledelsen.

Hva med eldre arbeidstakere?

– I Norge er det mange som går over til uførhet eller slutter, og gjennomsnittsalderen i hele landet er bare 55 år. Jeg synes det er altfor tidlig å gi seg i arbeidslivet i den alderen. Seniorer har mye kompetanse, og er som regel en god ressurs på arbeidsplassene. Jeg ivrer for at arbeidet skal tilrettelegges for eldre arbeidstakere, slik at de blir i stand til å stå lenger i jobben. De fleste har det bedre når de er i arbeid, og det bør være en klar oppgave å beholde seniorene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Jeg er Malala» av Malala Yousafzai. Hun er blitt et symbol over hele verden for jenters rett til utdanning. Ellers leser jeg mye fagstoff, ofte relatert til arbeidsmiljøspørsmål.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er når flokken min har det bra. Jeg har også noen varme og kloke venninner som er svært viktige for meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen helt, verken i barndommen eller ungdomstida.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er et viktig spørsmål, for det gjør det nødvendig å reflektere over hvordan jeg framstår for andre. Når jeg stresser for mye, så kan det lett gå ut over mann og barn, selv om det ikke er deres feil at jeg er i ulage. Det er ikke bra å ta frustrasjonen på hjemmebane.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg kan unne meg en kulturopplevelse. Jeg bor i Son, og forsøker å delta i aktiviteter; blant annet i Kulturkirken. Ellers er det godt å sette seg ned med et glass vin en gang iblant.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg demonstrer gjerne mot klimaødeleggelser. Og mot angrep på arbeidsmiljøloven.

Er det noe du angrer på?

– Ja, stadig vekk. men det vil holde for meg selv.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mannen min, Knut. Han er rolig, og vil sikkert beholde fatning i en heis som står fast. Selv ville jeg fått panikk.