Råde

Fikk motorstopp og måtte nødlande i åker i Råde - flyet hadde vært på verksted dagen før

Motorfabrikanten mener flyet fikk motorstans på grunn av en feilmontering under vedlikeholdsarbeidet, men det norske verkstedet er uenig. Havarikommisjonen har ikke klart å finne ut hvem som har rett.

Flyet endte opp i en åker like ved Råde kirke, omtrent 80 meter fra nærmeste vei.
Flyet endte opp i en åker like ved Råde kirke, omtrent 80 meter fra nærmeste vei. I bakgrunnen skimtes høyspentledningene som piloten unngikk før nødlandingen. Begge mennene om bord kom uskadet fra hendelsen.
Publisert Sist oppdatert

Den 21. juni i 2017 nødlandet et fly i en åker like ved Råde kirke i Østfold. Om bord var en flyinstruktør og en elev, begge i 20-årene. De kom fysisk uskadd fra hendelsen.

Uhellet ble betegnet som en alvorlig luftfartshendelse og ble gransket av Statens havarikommisjon. De har nå kommet med en rapport om hendelsen.

Den konkluderer med at motorstoppen skjedde som følge av betydelige interne skader i motoren, men de har ikke klart å fastslå nøyaktig hvordan disse skadene oppsto.

Hørte smell fra motoren

Flyet var av typen Diamond DA40 NG, et fireseters, énmotors propellfly. Det var på vei fra Torp lufthavn Sandefjord til Karlstad Airport i Sverige og befant seg over Fredrikstad, i en høyde på omtrent 1.800 meter, da det begynte å få problemer.

Det startet med at besetningen hørte et smell fra motoren. Etter to minutter stanset den helt. Instruktøren gjorde til sammen fire forsøk på å starte motoren igjen, uten hell.

Piloten satte kurs mot nærmeste flyplass, Moss lufthavn Rygge, men kom aldri så langt. I stedet endte ferden i en åker like ved Råde kirke. Fartøyet stanset rundt 80 meter fra en bilvei.

Det var eleven som fløy fartøyet da motoren fikk problemer, men instruktøren tok over styringen og gjennomførte den vellykkede nødlandingen. Det var høyspentledninger ved jordet de landet på, men piloten klarte å unngå dem. Han klarte å lande flyet uten å påføre det noen nevneverdige skader, ifølge havarikommisjonens rapport.

Havarikommisjonen mener det var en god beslutning av fartøysjefen å ikke la seg friste til å prøve å rekke fram til Rygge uten motorkraft, men heller velge seg ut et egnet jorde i Råde. De konkluderer med at nødssituasjonen også samlet sett ble håndtert på en god måte.

Et kart som viser hvor flyet landet og hvor nærme det var å treffe veien som krysset åkeren.
Et kart som viser hvor flyet landet og hvor nær det var å treffe veien som krysset åkeren.

Byttet motordel dagen før

Flyet var nytt året før uhellet. Dagen i forveien hadde det kommet ut fra verksted etter skifte av motorens topplokk.

Dette var første gang flyteknikeren byttet topplokk på denne motortypen, ifølge havarikommisjonen, som skriver i rapporten at arbeidet ble dobbeltsjekket av to kollegaer.

En prøvekjøring av forbrenningsmotoren, både før og etter utskiftingen, avdekket ingen feil.

Etter verkstedbesøket hadde fartøyet fløyet fem og en halv flytimer før turen over Østfold, inkludert en problemfri totimers tur rett før instruktøren og eleven gikk om bord og satte kursen mot Sverige. De oppdaget ingen feil under inspeksjonen før avreise.

Uenig med motorfabrikantens konklusjon

De første motorundersøkelsene ble foretatt hos flyets vedlikeholdsorganisasjon, under ledelse av to inspektører fra Havarikommisjonen. En representant fra motorfabrikanten (Austro Engine) var også til stede. Motoren ble senere sendt til fabrikanten i Østerrike for nærmere undersøkelser. Undersøkelsene der resulterte i en 136-siders rapport. Den konkluderte med at motorsvikten skjedde som følge av alvorlige skader i sylinder 1, samt på eksosventilene i de andre sylindrene.

Skadene oppsto ifølge fabrikantens rapport som følge av feil «timing», slik at eksosventilene ikke var lukket da stemplene nådde øvre dødpunkt.

Denne feilen ble satt i sammenheng med utskiftingen av topplokket dagen før hendelsen skjedde.

Det norske flyverkstedet stilte seg undrende til flere av funnene i motorfabrikantens rapport og mente skadene måtte skyldes noe annet enn en feilmontering.

Bildet viser motorens topplokk, som hadde blitt byttet ut dagen før uhellet. Sylindertopp nr. 1 ses lengst til venstre.
Bildet viser motorens topplokk, som hadde blitt byttet ut dagen før uhellet. Sylindertopp nr. 1 ses lengst til venstre.

Har ikke klart å fastslå hvem som har rett

Statens havarikommisjon har ikke klart å konkludere med hvilken av de to teoriene som stemmer. Altså om motoren ble ødelagt som følge av en feilmontering av registerkjedet under skiftet av topplokket, eller at skadene i sylinder 1 oppsto lokalt av andre årsaker (for eksempel på grunn av en svikt i en ventil, glødeplugg eller innsprøytingsdyse).

De fant det bemerkelsesverdig at motoren gikk så lenge uten at noe unormalt ble registrert, dersom registerkjedet hadde blitt feilmontert. Samtidig var avtrykkene etter eksosventilene på sylinder to, tre og fire relativt like, noe som støttet teorien om feiltiming som følge av feilmontering.

Havarikommisjonens endelige konklusjon er at skadene på motoren enten skyldes feilmontering av registerkjedet, eller skade som oppsto lokalt av andre årsaker.

– Undersøkelsen har ikke gitt Havarikommisjonen tilstrekkelig grunnlag til å fastslå hvilken av disse teoriene som er den mest sannsynlige, slås det fast i rapporten.

De har ikke sett det nødvendig å fremme noen sikkerhetstilrådinger som følge av denne saken.

Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad.

Powered by Labrador CMS