Moss

Sviket i Viken – lokaldemokrati som det passer dem

KOMMENTAR: KrF på Stortinget består av representanter fra Sør- og Vest-Norge. Hvorfor skal de få siste ord om framtida til Østfold, Buskerud og Akershus?

SKRÅBLIKK: Silje Louise Waters, journalist

Kristelig Folkeparti har landet på å støtte regionreformen. Partiet skal se an hvilke oppgaver som tillegges den nye storregionen før de tar det aller siste standpunktet, men Viken er etter all sannsynlighet et faktum. Fra 2020 slås Østfold sammen med Buskerud og Akershus.

Men de lokale motstemmene er ikke blitt lyttet til.

I Østfold har vi rødgrønt flertall blant stortingskandidatene våre (Frp 2, Høyre 2, Sp 1, Ap 3, SV 1). Fordelingen er identisk i Buskerud, mens det er borgerlig flertall i Akershus.

Alle de rødgrønne partiene har lokalt sagt nei til Viken. Siv Henriette Jacobsen (fylkesvaraordfører, Ap) og Østfold LO har kommet med høringsforslag, der å dele Viken i to er en mulig plan B for å unngå å måtte svelge en storregion, slik de uttrykker det. SVs Freddy André Øvstegård har sammen med partifeller i de andre fylkene fremmet et stortingsforslag om å reversere tvangssammenslåingen av fylker. Senterpartiets Ole-André Myhrvold kaller dette «et kaos på Østlandet» og mener Østfold blir den store taperen.

Viken er med andre ord ikke ønsket – verken av flertallet i Østfold eller i Buskerud. Dette er også synlig gjennom stemmegivingen i alle de tre fylkestingene. Buskerud anket Stortingets avgjørelse i sommer. Akershus stemte opprinnelig nei i desember i fjor, da de heller ønsket et nært samarbeid med Oslo, men har nå sagt at de stiller seg bak Stortingets vedtak. Østfold har sagt nei hele veien.

Til og med Østfold KrF, som ikke lenger er representert på Stortinget, har prøvd å få sin stortingsgruppe til å vurdere å oppheve Viken. Dette har de ikke lyktes med. KrF har stortingsrepresentanter fra Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark og Agder-fylkene. Altså i Sør-Norge og Vest-Norge. Ingen av dem er representert av fylkene som nå slås sammen. Likevel var det dette partiet som satt med nøkkelen.

Tre fylkesting har på et tidspunkt stemt mot å bli slått sammen, men ikke blitt lyttet til. May Elisabeth Hansen i SVs fylkestingsgruppe kaller dette «den minst demokratiske prosessen» hun har opplevd i sine 30 år som aktiv politiker. Derfor kan man stille seg spørsmålet: Trenger vi i det hele tatt lokaldemokrati når storting og regjering aktivt overprøver de vedtak som er gjort på fylkesnivå?

Samtidig pågår det i Moss en stor sak med motsatt problematikk, knyttet opp mot Bane Nor og nytt dobbeltspor. I denne saken har aksjonsgruppa Bedre Byutvikling Moss vist et engasjement som strekker seg langt ut over hva man vanligvis ser fra mannen i gata. Det er samlet inn over 200.000 kroner for at Norsk Bane skulle lage en alternativ utredning av jernbanetrasé. I denne saken har samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sagt at han ikke ønsker å overprøve avgjørelsene til de lokale politikerne. Og hva gjør de lokale politikerne i denne saken? De overser et folkelig initiativ man egentlig burde omfavnet, for det er slikt engasjement som skaper et velfungerende demokrati.

Er Norsk Banes alternative utredning bedre eller dårligere enn Bane Nors utredning? Aner ikke, men det vet i alle fall ikke politikerne i Moss før de gjør det de er valgt til: Å representere folket og lytte til de kreftene som ønsker å bli hørt.

Det er vidt forskjellige prosesser i disse to sakene. På den ene siden overprøves lokaldemokratiet. På den andre siden vil ikke regjeringen gjøre noe fordi de ikke vil overprøve lokaldemokratiet.

Er norsk politikk i så fall bare et vilkårlig lotteri? Og hva gjør det med lysten til å prøve å påvirke og engasjere seg blant folk flest?

Bør man minne politikerne om hva demokrati faktisk er? Demos = folket. Kratos = Makt. Folkemakt. Folkestyre.

Ikke glem folket, politikere.

Mer fra Dagsavisen