Rusmisbrukere hjelper til med å rydde kysten for plastpelleter

Den 20. februar i år rant det ut 13,2 tonn med plastpelleter fra skipet M/V Trans Carrier, mens det seilte i Skagerrak. Siden da har de små plastbitene dukket opp en rekke steder langs Oslofjorden og sørover til Agder. Det er også gjort funn i Sverige.

Nå jobber en rekke organisasjoner, statlige og frivillige, med å rydde de små plastbitene fra kysten.

Blant dem er Frelsesarmeens prosjekt «Skjærgårdsjobben».

Prosjektet handler om å hjelpe folk tilbake til jobb. De frivillige arbeiderne er ofte rusmisbrukere eller andre personer som av ulike grunner har kommet skjevt ut i livet. De forteller at plukking av plastpelleter gir dem en følelse av tilhørighet og at det oppleves meningsfullt å gjøre en viktig jobb for miljøet.

Får glede av å hjelpe

En av dem er Arnt Inge Sveen. Han har vært med siden første dag av ryddeaksjonen og synes det er givende å rense kystlinjen for plastpelleter. Han har tidligere jobbet 22 år som fengselsbetjent i Oslo og har også hatt utenlandsoppdrag for Forsvaret.

– Jeg har alltid hatt en lyst til å hjelpe. Jeg får mye glede av det. Det er nesten et slags instinkt for meg, forteller han.

Han setter stor pris på at Frelsesarmeen har gitt ham denne muligheten.

– De har tatt utrolig godt vare på meg, sier han.

Å plukke små plastpelleter er ikke enkelt. Det har gjengen fra Frelsesarmeens prosjekt fått erfare. Underveis har de testet ut ulike redskaper og metoder, deriblant løvsugere med filter og hjemmelagde såldere (avbildet).

Har plukket opp 13 millioner plastpelleter

Frelsesarmeen har slike arbeidsprosjekter langs Oslofjorden i Oslo, Sandvika og Tønsberg. Sveen er en del av gruppa fra Tønsberg, som mandag hadde tatt turen over fjorden til Moss for å rydde i Reierbukta på Jeløy.

– Vi er bare glade for å få muligheten til å bidra, sier prosjektleder Geir Olav Nybo.

Vanligvis rydder Tønsberg-gjengen fra Horten i nord til Stavern i sør. De har holdt på siden midten av mai, tre til fire dager i uka. Hver dag er det tre, fire personer som deltar.

Nybo forteller at de alene har samlet inn rundt 300 kilo med plastpelleter. For hver kilo er det ifølge Kystverket 47.200 plastpelletser. Altså har gjengen fra Tønsberg samlet inn over 13 millioner plastbiter de siste månedene.

Statsråd Knut Arild Hareide besøkte gjengen mens de ryddet i Moss mandag. Han er imponert over innsatsen som de har lagt ned.

– Det er fantastisk flott å se. Det er et utrolig viktig arbeid, sier han.

LES OGSÅ: Tonnevis med plastpellets på avveie

Nicolay Moe (i midten), Oslofjorden Friluftsråds koordinator, sier det trolig vil ta flere generasjoner før alle plastpelletene blir borte. Her med Helge Hals (til venstre) fra rederiet Seatrans og Rune Bergstrøm, seniorrådgiver i Kystverkets beredskapsavdeling.

Jeløy et særlig utsatt sted

Nicolay Moe i Oslofjorden Friluftsråd forteller at mesteparten av pelletene har endt opp på østsiden av fjorden, særlig steder som Hvaler, Fredrikstad og Moss.

I Reierbukta på Jeløy, som ligger vendt mot sør, har Moss kommune allerede fjernet et hundretalls kilo med plastpelleter. Kystverket anslår at det fortsatt ligger hundrevis av kilo igjen i bukta, men at den resterende delen er godt gjemt og mer spredt i sanden.

– Det ligger uvanlig mye pellets her. Mer enn noe annet sted, har jeg hørt, forteller Nybo.

De små plastpelletene er bare to til fire millimeter store og kan være til skade for fugler, sjøpattedyr og fisk som spiser dem. Hittil er det ifølge Nicolay Moe umulig si noe om hvilken effekt utslippet har hatt på dyrelivet.

LES OGSÅ: Oslofjordens Friluftsråd og Naturvernforbundet politianmeldte utslippet av plastpelleter

Vil ikke klare å fjerne alt

På grunn av den omfattende spredningen er ryddearbeidet tidkrevende og vil fortsette i lang tid framover, i hvert fall gjennom sommeren og utover høsten, anslår Kystverket. Fuglereservater kan ikke ryddes før etter 31. juli på grunn av ferdselsforbudet.

Moe forteller at uansett hvor godt oppryddingsarbeidet er, så vil det fortsatt ligge plastpelletser langs kysten som følge av dette utslippet.

– De kommer til å ligge ute i naturen i flere generasjoner, sier han.

– Når kan dere si dere ferdige? Hva er det som avgjør hvorvidt oppryddingen er fullført?

– Målet bør være å ende opp med en konsentrasjon som er så lav at det er for vanskelig å drive effektiv opprydding, svarer han.

Kun 20 prosent er plukket opp

Det er rederiet Seatrans og forsikringsselskapet Gard som betaler for opprydningsarbeidet. Det statlige arbeidet ledes av Kystverket, mens Oslofjordens Friluftsråd koordinerer all frivillig innsats.

– Ingen vet hvor dyrt dette blir, men det blir en kraftig sum, sier Helge Hals.

Han er til vanlig kaptein på et av fartøyene til Seatrans. Nå leder han selskapets håndtering av utslippet.

I likhet med Moe erkjenner han at de aldri vil klare å fjerne alle plastbitene fra naturen.

– Vi innser at vi aldri klarer å plukke opp alt, men vi skal i hvert fall få ryddet mer enn vi har sluppet ut, sier han.

Med det så mener han at de også vil plukke opp «vanlig» søppel under oppryddingsarbeidet. Og at de ikke vil gi seg før over 13,2 tonn er fjernet fra norskekysten.

Så langt anslår Kystverket at rundt 2,8 tonn med plastpelletser har blitt plukket opp. Altså ligger nesten 80 prosent av de små plastbitene fortsatt ute i naturen.

Knut Arild Hareide (KrF) fikk erfare hvor vanskelig det er å plukke plastpelleter da han besøkte Moss mandag. Her med Geir Olav Nybo (til venstre), Frelselsarmeens prosjektleder i Tønsberg, og Egil Sæther, prosjektleder i Oslo.