Nyheter

Moss; blikkemballasjens høyborg

BYHISTORIE: Sommeren 2015 ble den tradisjonsrike emballasje­bedriften Skanem solgt til svenske Emballator. Svenskenes mål med oppkjøpet var å nedlegge fabrikken, og dermed bli kvitt en brysom konkurrent. Ved inngangen til 2020 planlegges det bygging av 800-900 boliger på Skanem-tomta.

Forenede Blikembalagefabriker (Foblik) holdt til midt i Moss sentrum; i Storgata 28. Bildet er tatt en gang i perioden 1936–1939. Foto: Østfold fylkes billedarkiv/Widerøes Flyveselskap AS

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Fabrikken lå i Rabekkgata da den ble kjøpt opp og nedlagt. Men det er ikke i Rabekkgata at eventyret om blikkemballasjen i Moss startet. Forløperen til Skanem Moss AS var Østlandske Blikemballagefabrik, som startet opp i 1916 for å sikre emballasje til Melkefabrikken på Værne Kloster. Etter den spede oppstarten vokste Østlandske Blikemballagefabrik til å bli landets ledende selskap innen blikkemballasje.

Avkappede fingre

– Jaså, du jobber på «Blekken», var et vanlig uttrykk blant mossinger hvis de møtte en mann som manglet en fingertupp eller to. Det var bare menn som håndterte stanseverktøyet i fabrikken som produserte alle typer av blikkbokser. Da helgen nærmet seg etter en hard ukes jobbing sviktet ofte konsentrasjonen. Da havnet mange fingertupper sammen med avkappet fra blikkplatene. I boka «Moss bys historie 1880-1990» forteller arbeideren Fridtjof Evensen at det kun var fire av 23 menn i stanseavdelingen som hadde alle fingrene intakt. Dette var på slutten av 1930-tallet.

Norges største blikkemballasjefabrikk

Etter en beskjeden oppstart i 1916 ble det en ny og positiv ekspansjon av Østlandske Blikemballagefabrik i 1918. Direktør Henry Becker-Eriksen har fått æren for denne utviklingen. Han profesjonaliserte driften, og sikret seg gode kontrakter med hermetikkindustrien; først og fremst Moss Preservering og Chr. Aug. Thorne & Co. De to hermetikkfabrikkene ble for øvrig slått sammen i 1932. På 1920-tallet var det flere bedrifter som flyttet til Moss; blant annet Sandvikens Blikvarefabrik A/S og Oslo Blikvareemballagefabrik A/S. Disse to virksomhetene slo seg sammen under navnet Forende Blikemballagefabriker, og i 1929 forhandlet Becker-Eriksen seg til en fusjon i det nye konsernet. Dette ble nå den desidert største blikkemballasjefabrikken i Norge, og Becker-Eriksen ble adm. direktør. Kundene spente over et stort spekter; med hermetikk og maling- og lakkindustrien som bærebjelker.

Henry Becker-Eriksen

Foblik var nå en betydelig aktør i den varierte mosseindustrien. Bedriftens kapasitet ble utvidet ved fusjonen, og arbeidsstokken kraftig utvidet. I tillegg til produksjon av alle mulige typer blikkbokser, ble det laget flaskekorker og etiketter til boksene. Henry Becker-Eriksen ble en viktig mann i bybildet. Han var blant Norges beste roere, og var i flere år formann i Moss Roklubb. Han var også aktiv i byens sosiale miljø, og ble formann i Moss Klub- og Balselskab, en selskapsklubb for herrer, som ble stiftet i 1792.

Sterk konkurranse

Etter annen verdenskrig var blikkemballasjeindustrien i Norge dominert av fire store aktører. Foblik, som også hadde en betydelig avdeling i Horten, var en sterk aktør. J.A. Sannem A/S i Bergen var den eldste i bransjen. Dette var en familiebedrift med fetterne Roar og Svein Sannem som de øverste lederne. Kundegrunnlaget var i stor grad fiskeindustrien på Vestlandet. A/S Stavanger Bliktrykkeri var nummer tre i rangeringen innen bransjen. Aksjonærene kom hovedsakelig fra det lokale miljøet rundt Stavanger. I likhet med Sannembedriften var det fiskeindustrien som utgjorde kundegrunnlaget. Den fjerde blikkboks-bedriften som var med på å dominere bransjen i etterkrigstiden, var A/S Bergen Bliktrykkeri, Bergen (BBB). Dette var i utgangspunktet den minste av «de fire store», men i 1939 skjedde en viktig endring. Christiania Spigerverk kjøpte selskapet, og dermed ble dette en bedrift med betydelige økonomiske muskler. I løpet av 1950-årene utviklet metallemballasjebransjen seg kraftig, ikke minst på grunn av økonomiske oppgangstider etter krigen. Konkurransen tilspisset seg, og i flere av bedriftene i bransjen ble ulike samordningsmuligheter mellom aktørene diskutert.

Fusjoner og navnendringer

I 1959 ble Foblik kjøpt opp av Christiana Spigerverk. Oppkjøpet førte til en navneendring; Foblik ble til Noblikk (Norske Blikkemballasjefabrikker AS). Per Valebjørg fra BBB ble adm. direktør i det nye selskapet. Noblikk hadde nå produksjon både i Moss og Solheimsviken i Bergen. Det nye lederteamet anså de gamle lokalene i Storgata 28 som umoderne, og mente at det var behov for en oppgradering. Etter en tids leting etter nye tomtealternativer, kjøpte Noblikk et større areal på Høyda i Moss, og i 1961 ble grunnsteinen lagt. Året etter ble første byggetrinn innviet. Selskapet orienterte seg nå sterkere utenlands, og innledet samarbeid med storkonsernet AB Plåtmanufaktur (PLM) i Sverige. I tillegg ble det etablert nære forbindelser med store emballasjekonsern i England, Tyskland, Frankrike og USA. Nå var det klart for neste trinn i Spigerverkets oppkjøpsstrategi. J.A. Sannem skulle innlemmes i fellesskapet. Etter mange kontakter mellom Spigerverket og Sannem-familien i 1964/-65 ble det i juni-65 enighet om en fusjon mellom Foblik og J.A. Sannem. Begge parter så de positive mulighetene en fusjon ville gi. Med forutsetninger om at Roar Sannem skulle overta som toppleder etter Per Valebjørg, og at Sannem-navnet kom med i konsern-navnet, ble fusjonen gjennomført. 1. januar 1966 ble navnet forandret til Noblikk-Sannem AS. Ved årsskiftet 1990/1991 kjøpte Stavanger-gründeren Ole Rugland aksjene i Noblikk. Han eide Skandinavisk Emballasje (tidligere Stavanger Bliktrykeri), og Noblikk ble omdøpt til Skanem Moss AS. Bransjen havnet dermed i den paradoksale situasjonen at den minst betydningsfulle av «de fire store» til slutt ble eier av det som nå er den eneste blikkemballasjebedriften i Norge.

Nedlagt i 2015

Da Skanem Moss AS ble nedlagt i 2015 hadde bedriften 50 ansatte. I 1965 var det 440 ansatte ved bedriften i Moss, og gjennom 1970-tallet var det omkring 400 som hadde sin arbeidsplass i Rabekkgata.

Kilder: Nils Johan Ringdal: «Moss bys historie 1880-1990»