Tante Hanna på husmorskolen

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Hanna Jacobsen (1904–1985) var husstellærer, bestyrer og rektor ved Moss Husmorskole, som hun startet i 1933. Ved oppstarten var navnet Moss husstellskole. Men etter hvert ble det endret til Moss Husmorskole. Hanna Jacobsen bygde opp skolen, og den fikk en viktig funksjon. Hundrevis av mossekvinner har opplevd Hanna Jacobsen som lærer og inspirator. Under annen verdenskrig gjorde hun en viktig innsats for folk flest gjennom sine kostråd i Moss Avis. Hun lanserte nye og bedre oppskrifter på krisetids-mat. Som eksempel kan nevnes sildekarbonader, sildefrikassé og flere kaninretter. Hun anbefalte å steke fiskekaker i tran.

Ikke som broren

Hanna Jacobsen var søster av NS-fylkesmannen Hans S. Jacobsen, men delte slett ikke hans politiske syn. I 1948 ble Hans S. Jacobsen dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Han ble medlem i Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling i 1933. Hans S. Jacobsen var også ordfører i Moss for Nasjonal Samling i en periode av annen verdenskrig.
Hans søster, Hanna, var av en annen støpning, og hun distanserte seg fra sin brors politiske atferd. Hun var forfatter og redaktør av to store kokebøker. «Den store norske dessertboken» fra 1966 og «Den store norske kakeboken» fra 1967. Den sistnevnte boken ble oversatt til svensk, dansk og finsk, og solgte i mer enn 80.000 eksemplarer. Medforfatter var Elise Sverdrup, som hadde matspalten «Mor Hubro» i Norsk Ukeblad.

Også for arbeiderjenter

Men Hanna Jacobsen er mest kjent for husmorskolen. Hun startet opp skolen i privat regi sammen med sin venninne, Bergdis Renolen. Moss Husmorskole var et pionerprosjekt. Elevene fikk undervisning i matlaging, hygiene og økonomi. Politikerne så med velvilje på skolen, og i 1937 fikk de to gründerne den første kommunale støtten. Den økonomiske støtten var viktig, også i sosial sammenheng. Den førte til at skolen ble rimeligere for elevene, og dermed tilgjengelig også for jenter fra arbeiderklassen. Skolen hadde 25 plasser, men det var langt flere som søkte. Kriteriene for hvem som fikk opptak er ikke nedskrevet, og det er sannsynlig at det gikk en del på skjønn fra de to ledernes side. Moss Husmorskole hadde to husstellærerinner og en håndarbeidslærerinne.

Stadig på flyttefot

I boka «Mossekvinner» av Arnulf Johannessen og Ragnar Onsaker står det at skolen ble etablert i Værlegata, før den flyttet til Rådhusgata. Deretter var det videre flytting til Bellevue Gård, før skolen havnet i den gamle Kjølekonserven i Verftsgata. Dette var lokaler som tydeligvis ikke falt i smak hos Hanna Jacobsen. Hun omtalte stedet som «landets styggeste lokaler». I 1952 overtok Moss kommune Torderød Gård etter familien Oppegaard. Her ble det både folkeskole og framhaldsskole, men eiendommen var i stadig forfall. Hanna Jacobsen syntes at trist med forfallet på Torderød. Hun ønsket en renovering, og at Husmorskolen skulle få flytte inn på gården. Hun fikk medhold av ordfører Emil Andersen (Ap), og i samarbeid med Riksantikvaren ble det foretatt en del endringer av den fredede bygningen. I 1963 flyttet husmorskolen inn. Den skiftet samtidig navn til Moss fagskole i husstell. Hanna fikk tittelen «rektor», og hun uttalte nå at skolen var flyttet fra landets styggeste til Norges vakreste lokaler.

Opplæring av kvinner

Selv om husmorskolen var en nyvinning, hadde det vært særegen opplæring av kvinner i Moss også tidligere. Flere bedrifter i Moss hadde behov for kvinnelig arbeidskraft, og Helly J. Hansen var blant bedriftene som også ga en viss undervisning i søm allerede fra slutten av 1800-tallet. Helly J. Hansens idé var å lage oljehyrer, og da måtte han få sydd klær som igjen skulle bearbeides med olje. Mange kvinner i mossedistriktet fikk dermed arbeid. De sydde klærne hjemme, og leverte dem til fabrikken, som holdt til i «Skarremyrens Hø- og kornlade». Oljeklærne var av høy kvalitet og god design, og var en suksess blant fiskere og sjøfolk. I 1878 ble de prisbelønnet på verdensutstillingen i Paris. Arbeidsfolk både til sjøs og på land brukte oljehyrene, men det gjorde også flere med høyest sosial status i samfunnet. I 1907 fikk kong Haakon sydd en spesialtilpasset ridefrakk til en feltmanøver. Den prøyssiske keiser Vilhelm II fikk sydd en gul oljefrakk med sydvest. Samme år bestilte den russiske tsar Nikolaj II en tilsvarende frakk fra Mossebedriften.
Opplæringen av kvinner kom inn i mer faste former rundt første verdenskrig, og Moss kommunale kvinnelige fagskole ble opprettet i kommunal regi. Moss kommune startet skolen, etter anmodning fra Moss kvinneråd. Denne skolen var ettårig, og ga særlig opplæring i søm; både til kvinner som ønsket å lære å sy selv og for dem som ville søke seg arbeid i tekstilindustrien.

"Gullalderen var over"

Men skolen til Hanna Jacobsen og Bergdis Renolen løftet kvinneutdannelsen til et nytt nivå. På slutten av 1970-tallet ble husmorskolen innlemmet som en del av Mosseporten videregående skole, og den opphørte som egen skoleenhet. «Den klassiske husmorens gullalder var over», skriver forfatterne av boka «Mossekvinner».

Kilder:
Arnulf Johannessen og Ragnar Onsaker: «Mossekvinner».
Moss byleksikon