Ville kidnappe Vidkun Quisling

Av: Svein Åge Lauritzen, tidligere leder for internasjonal seksjon i Østfold fylkeskommune

Det redaksjonelle innholdet i Ragnarok var ofte preget av artikler som angrep demokratiet og alt det sto for. I krigsårene la redaktør Hans S. Jacobsen opp til et nasjonalt svermeri, med mytiske drag til blodsbånd og ære, troen på den hvite manns renessanse, nasjonalt kulturforfall, kristendommens grunnverdier og mye mer. En omfattende samling av artikler som er et produkt av sin tid med tro på raseteorier, fordommer, intoleranse og antisemittisme.

Ragnarok hadde også anmeldelser av nye bøker, som oftest nasjonalsosialistisk litteratur og poesi. Av de rundt 40 artikler skrevet over en tidsperiode på 11 år, var samtlige skrevet av menn. Parallelt med tidsskriftet drev Hans S. Jacobsen Kamban Forlag, med samme politiske vinkling. Han kalte seg ofte for Kjartan Kamban da han skrev artikler. Utover på 30-tallet og over i krigsårene tiltok antall innlegg som angrep spesielt jødene og bolsjevismen, samt et antall analytiske artikler om tyske forsvarslinjer, og hvordan det politiske verdenskart ville se ut etter Tysklands militære seier.

Nå gikk det som kjent ikke slik. Virkeligheten for den nazistiske ideologi ble synonymt med diktatur, rasehat, konsentrasjonsleirer, massemord og krig.

Hans S. Jacobsen fikk en dom på åtte år for landssvik. Etter endt soning gjenopptok han sin jobb som skipsmekler og dukket opp i media med ujevne mellomrom. Jacobsen kom igjen i fokus 20 år etter krigen da han oversatte engelskmannen Ralph Hewins bok «Profet uten ære», som forsvarte Quslings handlinger under krigen. Stortingsrepresentant Sverre Løberg, som hadde sittet i konsentrasjonsleir, kalte innholdet i boka for historieforfalskning. Jacobsen gikk til injuriesak, men tapte i Høyesterett.

På slutten av 60-tallet bodde jeg på Rørskogen i Rygge. Fra hovedveien nede på Halmstad gikk det en snarvei over Rørskogen og ned mot Vansjø. Her hendte det at Hans S. Jacobsen kom alene med ryggsekk og vandret mot Kilenbukta hvor motorsnekka lå fortøyd. Det var her jeg hilste på ham for siste gang.

Jeg må ta et tilbakeblikk: Da jeg var 15 år, full av kviser, fordommer og ungdommelig overmot, traff jeg gjennom min jobb som visergutt en velmenende mann som gjorde opp regningen sin med et smil og en hyggelig kommentar. Etterpå viste det seg at han var ingen hvem som helst, men en ideologisk hærfører som i 30-årene var blant de fremste i vårt land som representant for en nasjonalistisk ideologi, forkortet til nazisme.

Samtidig var Hans S. Jacobsen et motsetningsfullt menneske, godt likt i deler av borgerskapet i Moss, og flere av hans innlegg i tidsskriftet Ragnarok hadde en klar form og saklighet. Han hadde organisatoriske og analytiske evner, var en god tegner og en poetisk åre. Under psevdonymet Bomfadebowsky skrev han viser til stor munterhet ved ulike Moss Roklubb-arrangement på starten av 30-tallet. Jacobsen var i disse årene også redaktør av klubbens årbok, som i denne tida er sterkt preget av hans interesse for morsomme og poengterte ordspill.

Gjennom sin utdannelse i Tyskland hadde han fått en tydelig tilnærming til tysk nazisme. I motsetning til andre i Nasjonal Samling som bar mer preg av å være samfunnsbevarende, med et sterkt nasjonalistisk drag. Jacobsen hadde nær kontakt med tyske nazi-koryfeer, kulturpersonligheter og organisasjoner samt sin bakgrunn i tysk nasjonalsosialisme, visstnok med vekt på siste del av ordet. Hans S. Jacobsen var en sterk opponent til Nasjonal Samling og Quisling. Det gikk faktisk så langt at han sammen med en gruppe rundt forfatteren og frontkjemperen Per Imerslund planla å kidnappe Quisling for å bruke ham i forhandlinger med Hjemmefronten. Men de gode nordmenn ville ikke ha noe med Imerslund-gruppen å gjøre. Å grave videre i dette stoffet er en klar forskningsoppgave. Herved er stafettpinnen sendt videre.

Jeg kan huske fra begynnelsen på 1970-tallet da jeg bladde gjennom fylkestingsdokumentene fra 1941–45 at det var visse likheter med dagens diskusjon om kommunesammenslutninger. I 1943 vedtok fylkestinget å slå sammen Moss og Jeløy kommuner, stedet hvor Quislingregjeringens oppnevnte fylkesmann, Hans S. Jacobsen var vokst opp og hadde sitt virke som skips-mekler. Vedtaket ble opphevet ved fredsslutningen i 1945, men formelt godkjent av Stortinget på nytt i 1946. Samtidig var det forslag om å slå sammen kommunene Sarpsborg og Fredrikstad til storkommunen Borg. Denne prosessen ble stoppet av krigens slutt.

Nåværende fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) fremmet for ikke mange år siden en idé om sammenslutning av de samme kommuner som skulle stå klar til 1000-årsjubileet til Sarpsborg i 2016. Forslaget fikk ikke tilslutning, men det er interessant å følge utviklingen av de samme tanker over en såpass lang tidsperiode.

1. januar 2020 vil Moss og Rygge bli én kommune. Da vil det være 77 år siden Moss og Jeløy ble koblet til hverandre, selv om den endelige godkjenning først kom noen få år senere. Det er sagt at å forstå og vente, er framgangens store hemmelighet.