De har russegensere med etternavnene til alle som er på samme russebuss som dem. 18-åringene Sara Jorud Østrem og Andrea Lysaker går det siste året på Mysen videregående skole, men har en ganske uvanlig beskjeftigelse ved siden av skolen: De driver et barnehjem i Kenya, noe de har gjort siden de var 14 år gamle. Der har de ansvar for 72 foreldreløse barn fra fire måneder til 16 år.
– Vi er blitt så knyttet til barna, og uten oss er det ingen som hjelper dem, så det er bare en selvfølge for oss, sier Andrea.
Engasjerte som 12-åringer
Sara har reist til Kenya med familien helt fra hun var liten, og i 2011 besøkte de slummen. Året etter dro de ned sammen med Andreas familie.
– Da bestemte vi oss for at vi ville gjøre en forskjell for barna som bodde der, forteller Sara.
– Men i 2011 var dere..?
– 12 år. Vi begynte å selge brukte ting på loppemarked i Mysen, samt sveler og strikketøy, og sendte alle pengene til barnehjemmet, forteller de.
Men i 2013 var det presidentvalg i Kenya, og mye uroligheter i slummen, så barnehjemmet måtte flyttes derfra.
– De fikk midler fra Kina, men da de skulle flytte fikk de ikke penger mer, og noen måtte ta ansvar for lånet. Det gjorde vi, sier de to.
Barnehjemmet kalles Mashimoni, og man kan følge arbeidet deres på Facebook-siden Mashimoni UB.
Snart et nytt barnehjem
Lånet har de nedbetalt ved å kjøpe resirkulerte papirdekorasjoner og andre ting fra arbeidsløse i Kenya, solgt det videre i Norge og sendt overskuddet til barnehjemmet. Nå eier de barnehjemmet selv, og besøker Kenya cirka tre ganger i året. De kjenner alle de 72 barna som bor der.
– Den yngste er fire måneder, og ble lagt på trappa en natt, med morkaken fortsatt festet, forteller Andrea.
På grunn av plassmangel er de nå i gang med å skaffe penger for å bygge et barnehjem til. Tomt har de skaffet, og de regner med at byggingen starter på nyåret.
Egen fadderordning
Men ikke nok med det. De to 18-åringene har også sørget for at alle «barna deres» får gå på skole.
– Vi har startet en fadderordning hvor man betaler 200 kroner i måneden, som dekker skole, helsetjenester og mat, forteller de to jentene.
De betaler selv for reisene de tar, og dermed går alle pengene uavkortet til barna.
– Bedre livskvalitet
De har fått litt hjelp av familiene sine til praktiske ting knyttet opp mot økonomi, med tanke på at de helt fram til nå har vært under myndig alder.
– Vi føler alltid at vi ikke får gjort nok, at vi gjerne skulle hjulpet flere, men vi klarer ikke hjelpe alle, og ett sted må vi jo starte. Det viktige for oss er at barna får gått på skole og får en trygg oppvekst, slik at de etter hvert kan få jobb og forsørge seg selv, sier Sara.
– Livskvaliteten deres har økt betraktelig siden de flyttet ut av slummen.