Dømt for kynisk ID-svindel

Den siktede mossingen har tatt betenkningstid, og dommen er derfor ikke rettskraftig ennå.

Godt planlagt

Mossingen var svært kynisk, og Moss tingrett mener at han handlet planmessig og systematisk for egen vinnings skyld. Han har brukt to ulike identiteter, og utnyttet den tillit som kredittgivning og innvilgelse av lån over internett er basert på.
I løpet av en fem måneders periode har 37-åringen fått innvilget lån fra 13 finansinstitusjoner, og Bank Norwegian ble svindlet to ganger. Beløpene har variert fra 9.000 til drøyt 125.000 kroner. SpareBank1 innvilget et lån på 50.000 kroner, mens YA Bank AS utbetalte drøyt 125.000 kroner. Det totale beløpet er på til sammen 1.063.320 kroner.

Spillegjeld

Påtalemyndigheten foreslo at straffen skulle settes til fengsel i ett år. Noe som er i tråd med en rekke rettsavgjørelser.
Den siktede mossingen forklarte at han gjennomførte svindelen på grunn av høy spillegjeld. Dette ble ikke vurdert som formildende av retten.
Tingretten legger også til grunn at allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt i saker som omhandler ID-tyverier, og svindel. I slike tilfeller som ble behandlet i denne rettssaken er det to typer ofre. Både finansinstitusjonene og de som er frastjålet sin identitet. Det eneste formildende i denne saken er at den siktede avla full tilståelse, noe som førte til en tilståelsesdom. Dette bidro til oppklaring av saken. Og det forenklet etterforskningen i stor grad, slår tingretten fast.
Moss tingrett fastsatte dommen til 10 måneders fengsel. Det ble også fremsatt krav om pådømmelse av sivile krav.  
Retten kom fram til at det er grunnlag for å pådømme de sivile kravene til fem av finansinstitusjonene. Totalt beløper dette seg til drøyt 300.000 kroner.

150.000 ID-tyverier

Ifølge NRK ble 150.000 nordmenn utsatt for ID-tyverier i løpet av 2015 og 2016. Informasjonen er basert på undersøkelser som Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har gjort. Informasjonssjef Heidi Erøy Hansen i SpareBank1 sier at banken registrerer at ID-tyverier er et økende samfunnsproblem som banken tar alvorlig.
– Vi ser en utvikling mot at vi bruker stadig mer ressurser på å lære opp kundene forebyggende om ID tyveri, og på ulike sikkerhetstiltak i den daglige driften, slik at vi kan fortsette med å levere trygge banktjenester, uttaler hun.
Advokat Kristoffer Breivik i advokatfirmaet Codex Advokat Oslo AS forteller at de får en jevn strøm av henvendelser om ID-tyverier.
– Jeg vet ikke om det er stor økning fra år til år. Men det er lett å ta opp forbrukslån i Norge, og mange saker er jo knyttet opp mot dette.

– Er finansinsitusjonene for dårlig sikret?

– Det er grunn til å stille et slikt spørsmål. Hos enkelte institusjoner kan det tas opp forbrukslån uten benyttelse av Bank ID og det er vanskelig å sikre hvem som faktisk tar opp kreditt. Ved benyttelse av Bank-ID, som skal holdes strengt fortrolig, skal i utgangspunktet systemet være ganske sikkert. Men blir ID-brikken stjålet og passord-koden samtidig knekt uten personens kunnskap, vil det være vanskelig å hindre et svindelforsøk hvor det kan tas opp et antall lån i løpet av et kort tidspunkt, sier advokat Kristoffer Breivik.

paul.norberg@dagsavisen.no