Moss – en by i endring og utvikling

Av Arild Johnsen, landskapsarkitekt og styreleder i Moss Historielag

Neste etappe i denne historien vil komme når Rygge og Moss blir én kommune. I dag går det heftige diskusjoner om kommunesammenslåing, sentrumsplanen, utviklingen av kanalområdet, havna, fjordkryssing og vurdering av byens framtidige sentrum. Men når byens framtid skal vedtas, kan det være nyttig med et lite tilbakeblikk på den historiske byetableringen i 1840 og de forskjellige byutvidelsene etter den tid. Størst konsekvenser fikk den store byutvidelsen i 1938. Denne førte til at da det meste av de 2300 dekar som tilfalt Moss var utbygd, fortsatte utbyggingen i Rygge på Ekholt og Øreåsen.

Det har vært flere byutvidelser gjennom tidene. Etter formannskapsloven i 1837 ble Moss etablert som bykommune. Rygge og Jeløya ble landkommuner. Geografisk ble byen Moss etablert i 1840. Da ble grensene trukket mot Rygge og Jeløy kommuner. Byetabler­ingen i 1840 førte til at Moss fikk store områder sør for byen i Rygge landsogn og mindre områder på Jeløy landsogn. Grensen på Jeløy ble satt for at byen skulle ha kontroll på områdene på Werlesanden, der planen for gjennomgravingen var fastlagt, men ikke gjennomført. Grensen mot Rygge førte til at byen fikk innlemmet de store områdene på Skarmyra og deler av Klommesten. Grensen mot Rygge ble stående uforandret i nær 100 år fram til 1938.

Mot Jeløy ble det foretatt grensejusteringer i 1876 og i 1925. Grense­juster­ingen i 1925 var et mindre område på Søly. Dette ga grunnlag for etablering av Aug. P. Horns fabrikker. Ved grensejusteringen i 1876 ble også Moss Jernverk og verfts- og industribebyggelsen langs Mossesundet innlemmet i byen. Det ble også ved denne justeringen gitt grunnlag for etableringen av Moss Glas­værk i 1897. Justeringen på Jeløy fra 1876 ble opphevet i 1946 da Jeløy kommune ble en del av Moss.

Den siste grenseutvidelsen ble vedtatt med kongelig resolusjon 1. juli i 1938, og hadde 75-årsjubileum i 2013. Grensen mot Krapfoss ble opphevet i 1946 da Jeløy kommune ble lagt inn under Moss. I denne byutvidelsen inngikk grunn som tilhørte eiendommene Melløs, Klommesten, Kallum, Høyda og Øre. Innen disse områdene, og da særlig på Høyda, Klommesten og Ørehavna, var det etablert forstadsbebyggelse som nå ble innlemmet i byen. Denne utvidelsen fikk avgjørende betydning for byutviklingen i Moss og senere også i Rygge. Høyda var et veiknutepunkt både i forhold til Kongeveien og den senere riksvei 1, og ble en form for bydelsenter med skole, butikker, bakeri og bensinstasjon.

Høyda var også en samlingsplass for ungdommen i området. Høyda skole ble bygget i 1893 og ble overtatt av Moss kommune i 1938. Skolen dekket områdene på Melløs, Klomme­sten og Ørehavna. Begge sider av Ryggeveien var bebygget med den eldste bebyggelsen på sørsiden nærmest grensen til Rabekk. På nordsiden ble det fart i bebyggelsen i slutten av 1930-åra. Melløs stadion ble ferdigstilt i perioden 1930–1932. Ørehavna var mer enn Høyda nært tilknyttet byen. I mange år var det ikke veiforbindelse mellom Ørehavna og Høyda. Skole­barna fra Ørehavna måtte gå over Klommesten for å komme på skolen, inntil det på dugnad ble bygget en «skolevei» over Ørebukta.

Etter at Skarmyra var ferdigbygget på 1920-tallet hadde kommunen ingen utbyggingsmuligheter. Imidlertid hadde kommunen i 1917 kjøpt Melløs gård på 650 dekar. Husene på Melløs ble benyttet til eldreinstitusjon. Moss kommune hadde ingen utbyggingsmuligheter på bysiden i tida etter at Skarmyra var ferdig utbygget på 1920-tallet. Det at kommunen allerede tidlig på 1930-tallet valgte å starte en omfattende byplanlegging, hvor store deler av Rygge kommune inngikk, viser at man så alvorlig på situasjonen. Byplanen ble vedtatt i Moss bystyre 1934 og i departementet i 1937, ett år før byutvidelsen. Planen viser hvordan områdene på Melløs, Kallum, Melløsjordet/Fjordveien ble regulert og senere utbygget. Melløs stadion, som opprinnelig tilhørte Rygge, ble lagt inn i byplanen.

Det ble ingen stor oppfølging av utvidelsen før krigen. Noe utbygging startet på Malakoff, Fjordveien. En del stikkveier både opp til Malakoff og ned til Værla ble bygget. Som en del av Melløs-eiendommen festet kommunen bort tomter fra Malakoff og det ble byggemeldt mange boliger. Malakoff idrettsplass var bygget tidligere. Utbyggingen ble sterkt preget av datidens funkisstil. Til Fjordveien ble det bygget både eneboliger og tomannsboliger. Mange av husene var tegnet av lokale arkitekter eller byggmestere. De fleste husene fikk hager mot sørvest med busker og frukttrær. Dette var i samsvar med datidens strømninger innen byplanleggingen.

Ved at Moss kommune eide områdene som ble bygget ut like etter krigen, var det nødvendig å sikre seg nye eiendommer for utbygging. I 1956 kjøpte kommunen deler av eiendommene Øreveien 38 og 38 A. Så tidlig som 2. april 1957 vedtok Moss bystyre en reguleringsplan for parseller av Klommesten, Øre vestre og Øre østre og som ble stadfestet av Kommunal­departe­mentet 27. mai samme år. Etter hvert ble resten av Øre-eiendommene utbygget etter flere reguleringsplaner. Den siste reguleringen ble vedtatt 15. april 1970 som: «Reguleringsendring for del av Øre.» Etter denne reguleringen var de opprinnelige områdene på Øre-eiendom­mene utbygget.

Byutvidelsen førte til en rask utbygging på mossesiden av bygrensen. Etter hvert skjedde også en betydelig vekst i grenseområdene i Rygge. Ekholt-området ble det første boligområde som ble regulert til en velfungerende hageby. Deretter kom bebyggelsen på Øreåsen, som fikk et meget urbant preg med en variert boligbebyggelse med variasjon mellom eneboliger og blokker.

I 2007 startet et samarbeid mellom Rygge og Moss kommuner om utvikling av Høyda/Varnaveien og Melløs-området. I 2009 ble en plan vedtatt. Tidligere industriområder er under endret regulering til handels-, nærings- og boligområder Aril. Her inngår blant annet TrioVing – Rosenvinge-området og det store Skanembygget.

I denne artikkelen er det forsøkt å trekke noen store linjer for byutviklingen i Moss. Hva som kommer til å skje videre er avhengig av den kommende kommunesammenslutningen.

Kilde: Dette er noe forkortet versjon av en artikkel i Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag.